Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-24T13:03:19Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 13:03
(Ingen forskjell)

nb>Kkv65: /* Ryghkollen-aksjonen */ Rettet en del mindre skrivefeil. La til litt historie og en kilde.

2025-11-20T10:27:32Z

Ryghkollen-aksjonen: Rettet en del mindre skrivefeil. La til litt historie og en kilde.

Ny side

{{Infoboks jernbanestasjon
| stasjonsnummer = 1603.000
| sted = [[Mjøndalen]]
| kommune = [[Drammen]]
| linje =[[Sørlandsbanen]]
| arkitekt = [[Paul Due]]
| rehabilitert =
| operatører = [[Vy]]
| ruter = {{Jbikon/Norge|R12}}
| buss = {{Bussikon/Brakar|1}}{{Bussikon/Brakar|52}}{{Bussikon/Brakar|53}}<br />{{Bussikon/Brakar|54}}{{Bussikon/Brakar|56}}{{Bussikon/Brakar|101}}<br />{{Bussikon/Brakar|115}}{{Bussikon/Brakar|139}}
| reisende = 262 000 pr år <small>(2008)</small>
}}
'''Mjøndalen stasjon''' er en jernbanestasjon i [[Drammen]] kommune i [[Buskerud]] fylke. Mjøndalen stasjon ble åpnet i 1866 da [[Randsfjordbanen]] sto ferdig.

Stasjonen ligger på jernbanens kilometer 64,03 (målt fra Oslo Vestbanestasjon via den gamle Drammenbanen over Spikkestad og Lier) mellom [[Drammen]] og [[Hokksund]], denne strekningen er i dag del av [[Sørlandsbanen]]. Reisetiden til Drammen er ca. ni minutter. Per 2025 ligger et spisested (Kafé kraft) i stasjonsbygningens første etasje.
{{Rf-transport-start}}
{{Rf-transport|tittel=Bane NOR}}
{{Rf-linje|system=Bane NOR|linje=Sørlandsbanen|forrige=Steinberg|neste=Gulskogen|notis2=nedlagt: [[Pukerud stoppested|Pukerud]]}}
{{Rf-transport-neste|tittel=Lokaltrafikk}}
{{Rf-linje|system=NSB|linje=R12|forrige=Steinberg|neste=Gulskogen}}
{{Slutt boks}}
[[Fil:Mjøndalen stasjon.jpg|miniatyr|Bussholdeplassen ved Mjøndalen stasjon.|venstre]]

== Parkering ==
* Stasjonen har sykkelhotell som er tilgjengelig hele døgnet med plass til 40 sykler. Sykkelhotellet er plassert like ved togstasjonen og bussholdeplassene og er utstyrt med sykkelpumpe, det vil også bli lademulighet for elsykler. For tilgang til sykkelhotellet benyttes appen Bane NOR Parkering.<ref>{{Kilde www |url=https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/aktuelt/nytt-sykkelhotell-ved-mjondalen-stasjon/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-09-09 |arkiv-dato=2021-09-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210909223637/https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/aktuelt/nytt-sykkelhotell-ved-mjondalen-stasjon/ |url-status=yes }}</ref>
* Stasjonen har 178 pendlerparkeringer som kan benyttes via med Bane NORs parkeringsapp. Det er også 18 dagparkeringer og 5 plasser for bevegelseshemmede.<ref>{{Kilde www |url=https://www.banenor.no/Jernbanen/Stasjonssok/-M-/Mjondalen/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-09-09 |arkiv-dato=2021-08-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210810094150/https://www.banenor.no/Jernbanen/Stasjonssok/-M-/Mjondalen/ |url-status=yes }}</ref>

== Historie ==

Mjøndalens første stasjonsbygning var tegnet av [[Georg Andreas Bull]] og stod ferdig i 1865. Bygningen brant i 13. august 1899.<ref>{{Kilde bok|tittel=Banedata 2013|etternavn=Bjerke, Haugen, Holom, Tovås|fornavn=Thor, Tore, Finn, Ove|utgiver=Jernbaneverket Norsk Jernbanemuseum og Norsk Jernbaneklubb NJK Forlaget|år=2013|isbn=978-82-90286-35-9|utgivelsessted=Hamar|side=253}}</ref>

I 2019 ble perrongen ved Mjøndalen stasjon utvidet til 159 meter lengde og 2,60 meters bredde. Prislappen på prosjektet endte på ca. syv millioner kroner.<ref>https://www.eikerbladet.no/lang-ventetid-er-over-na-er-perrongen-blitt-dobbelt-sa-bred/s/5-58-112178</ref>
== Ryghkollen-aksjonen ==
[[Fil:Minnestein på Mjøndalen stasjon (Cropped).jpg|venstre|miniatyr|Minnestein på Mjøndalen stasjon over Ryghkollen-aksjonen]]
Under [[andre verdenskrig]], [[7. oktober]] 1943, sprengte medlemmer av [[Osvald-gruppen]] tog nr. 509 med tyske tropper ved [[Ryghkollen]], 1,7 km øst for Mjøndalen stasjon i retning Drammen.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Ryghkollen - Et øyeblikk av krigen|etternavn=Borgersrud|fornavn=Lars|utgiver=Tom & Tom|år=2020|isbn=9788292916292}}</ref><ref name=":1" />

Togsettet bestod av et elektrisk [[lokomotiv]], en [[godsvogn]], én [[Persontog|vogn]] for norske reisende med spesiell reisetillatelse, fire vogner med tyske menige og offiserer, to godsvogner, en bremsevogn og et [[damplokomotiv]]. Det første lokomotivet, godsvognen og passasjervognen med nordmennene veltet ikke, men den første vognen med soldater veltet og rullet helt ned i Drammenselva. De neste vognene med soldater veltet og det gjorde også de første av godsvognene. Hvorfor det også var et damplokomotiv til slutt i toget er man ikke sikker på, dette var ikke vanlig.<ref name=":0" />

Troppetransportene i Norge hadde alltid en passasjervogn med nordmenn som en beskyttelse av soldatene mot [[sabotasje]]. I referat fra avhør av en av de norske passasjerene var det kun fire sivile passasjer, to kvinner og to menn, med denne kvelden. Det skal ha vært ca. 250 tyske soldater med på toget, hvor mange som ble drept og såret holdt de tyske myndighetene hemmelig, men tre drepte har blitt oppgitt. Noen hevder at fem var drept, men det var sannsynlig før eventuelt døde var hentet opp fra vognen som lå nede i elven. Det er også hevdet at 28 var skadet, 26 tyskere og to nordmenn.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" />

Som [[represalie]] ble 64 mennesker fengslet, fem av disse ble henrettet og de fleste satt på Grini til krigens slutt. De tre (eller fire) motstandsmennene greide å holde seg skjult for okkupasjonsmakten resten av krigen. I 2016 reiste Nedre Eiker historielag en minnestein på stasjonen.<ref name=":2">https://www.3dimentional.no/monumenter-og-minnesmerker/krigsminnesmerke-mjndalen-stasjon-bronserelieff-og-plexiglass-p-granitt{{Død lenke}}</ref><ref name=":1">https://kulturpunkt.org/no/kulturpunkt/4053</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Bjerke, Thor og Holom, Finn | redaktør= | utgivelsesår= 2004 | artikkel= | tittel= Banedata 2004 | bind= | utgave= | utgivelsessted= Hamar / Oslo | forlag=Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum | side=202-203 | isbn=82-90286-28-7 | id= | språk= | kommentar= | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=205}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør= Dahl, Aasmund | utgivelsesår= 1992 | artikkel= | tittel=NSBs bygningsregistrering: Randsfjordbanen med sidelinjer | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=NSB Arkitektkontoret | side=55–64 | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://hdl.handle.net/11250/156310}}

== Eksterne lenker ==
{{Stasjonsinfo|Mjøndalen|Randsfjordbanen}}

{{PtogNorge-R12}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jernbanestasjoner på Randsfjordbanen]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Drammen]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1866]]
[[Kategori:1866 i Norge]]
[[Kategori:Paul Due]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner i Buskerud]]
[[Kategori:Buskeruds historie]]
[[Kategori:Norge under andre verdenskrig]]

Mjøndalen stasjon - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kkv65: /* Ryghkollen-aksjonen */ Rettet en del mindre skrivefeil. La til litt historie og en kilde.