Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-26T05:36:15Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 05:36
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: /* Eksterne lenker */ ikke helt stubb, men trenge mer stoff

2023-11-24T21:54:09Z

Eksterne lenker: ikke helt stubb, men trenge mer stoff

Ny side

{{Infoboks geografi
| navn = Minsk
| navn2 = Мінск<br />Минск
| bilde = Victory-square.jpg
| grunnlagt = [[1067]]
| borgermester = [[Mikhail Pavlov]]
| land = Belarus
| provins = [[Minsk voblasts]]
| areal = 348.9
| befolkning = 1921861
| befolkningsår = 2013<ref>''Численность населения на 1 января 2014 г. '' [https://archive.today/20140906114828/http://minsk-city.belstat.gov.by/bgd/public_bulletin/index_29/ Социально-экономическое положение города Минска в январе 2014 г.]</ref>
| høyde = 280.4
| tidssone = [[Eastern European Time|EET]]
| url = www.minsk.gov.by/
| breddegrad = 53.9
| lengdegrad = 27.55
}}
'''Minsk''' ([[belarusisk]]: Мінск (Менск); [[russisk]]: Минск) er hovedstad og største by i [[Belarus]] med 1,9 millioner innbyggere. Byen ligger mellom elvene [[Svislatsj (Bjarezina)|Svislatsj]] og [[Njamiha]], og huser blant annet hovedkvarteret til [[Samveldet av uavhengige stater]] (SUS).

==Geografi==
Minsk ligger midt i landet og jernbanen Warszawa-Moskva går gjennom byen. Minsk ligger ved vannskillet mellom [[Østersjøen]] og [[Svartehavet]].{{Sfn|Leitzinger|1996|s=95}}<ref name="geografisk" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Belarusian-Ridge|tittel=Belarusian Ridge {{!}} region, Belarus {{!}} Britannica|besøksdato=2022-06-11|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nystad, Jens Fredrik | utgivelsesår = 1997 | tittel = Samfunnsgeografi | isbn = 8205228906 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009120904047 | side = }}</ref>

Minsk er landets største by. Minsk var på 1000-tallet en viktig by langs handelsruten mellom Østersjøen og Svartehavet. Byen ble gjenoppbygget etter å ha blitt fullstendig ødelagt under andre verdenskrig og ble et handels- og industrisenter. Jernbanelinjene Moskva-Warszawa og Vilnius-[[Homjel]] (Gomel) går gjennom Minsk. Etter Minsk er Homjel og Vitebsk viktige industri- og handelsbyer, [[Mahiljow]] (Mogiljov) er en industriby og elvevhavn ved Dnepr, og [[Hrodna]] (Grodno) er et samferdselssenter ved Nemunas.<ref name="geografisk" />

==Historie==

Minsk nevnes for første gang i [[Nestorkrøniken]], og skal ha blitt grunnlagt i 1067. Byen lå på denne tiden under [[Fyrstedømmet Polotsk]]. Minsk er omtalt i skriftlige kilder første gang i 1067. I middelalderen forgikk en utstrakt trafikk på elvene i området.{{Sfn|Leitzinger|1996|s=95–96}} Byen ble senere underlagt [[Polen-Litauen]]. I [[1655]] ble Minsk erobret av russerne, men ble tatt tilbake av Polen-Litauen. Byen ble igjen annektert av [[Russland]] ved [[Polens delinger|Polens andre deling]].

Etter [[oktoberrevolusjonen]] ble Minsk hovedstaden i [[Den belarusiske sosialistiske sovjetrepublikk]].

Under [[andre verdenskrig]] ble byen erobret av tyske styrker. Tyske styrker krysset delelinjen mellom den tyskokkuperte og den sovjetiskokkuperte delen av Polen 22. juni 1941 ved [[invasjonen av Sovjetunionen]]. Fra [[Brest (Belarus)|Brest]] via Minsk og [[Smolensk]] på nordsiden av [[Pripjatmyrene]] gikk en god hovedvei til Moskva. Dette var den korteste veien til Moskva og hadde tidligere blitt brukt av blant andre Napoleon. Hitler konsentrerte sin største styrke i form av [[Armégruppe sentrum]] (støttet av Luftwaffe med 1000 fly) langs denne korridoren. De tyske styrkene krysset elven Bug, inntok Minsk etter fire dager og tok {{formatnum:300000}} sovjetiske soldater til fange.{{Sfn|Salisbury|1979|s=28}} Mesteparten av Minsk ble ødelagt i harde kamper, og byen ble etter krigen gjort til [[helteby]] for rollen i motstandskampen. Etter krigen ble byen bygget opp igjen i [[sosialistisk klassisisme]]. Bebyggelsen i Minsk er preget av at byen ble rasert under andre verdenskrig.{{Sfn|Leitzinger|1996|s=95}}<ref name="McDowell" /><ref name="geografisk" /> De materielle ødeleggelsene under andre verdenskrig var omfattende: i storbyene Minsk og Vitebsk var 80–95 % bygningene ødelagt. Gjenreisingen etter katastrofen ble gjort med støttet av «det russisk broderfolket» noe som ble utnyttet i propagandaen.{{Sfn|Kolstø|1999|s=216}}<ref name="McDowell" />

I etterkrigstiden var byen i sterk vekst, og nådde 1 million innbyggere i 1972 og 1,5 millioner i 1986.

==Administrativ inndeling==

Minsk er delt inn i ni administrative distrikter:
[[Fil:Minsk all districts color.svg|left|260px]]
# {{legend|#E3D2E3|Tsentralny («Sentral-distriktet», belarusisk: Цэнтральны раён)}}
# {{legend|#FDFD5D|Savjetski («[[Arbeiderråd]]-distriktet», belarusisk: Савецкі раён)}}
# {{legend|#7EDBEF|Pjersjamajski (oppkalt etter [[Arbeidernes internasjonale kampdag|1. mai]], belarusisk: Першамайскі раён)}}
# {{legend|#EFDB72|Partyzanski (oppkalt etter sovjetiske [[partisaner]], belarusisk: Партызанскі раён)}}
# {{legend|#CFDBFD|Zavodski («Fabrikk-distriktet», belarusisk: Заводскі раён)}}
# {{legend|#5DFB5D|Ljeninski (oppkalt etter [[Lenin]], belarusisk: Ленінскі раён)}}
# {{legend|#F1FBC8|Kastrytsjnitski (oppkalt etter [[oktoberrevolusjonen]], belarusisk: Кастрычніцкі раён)}}
# {{legend|#F68282|Maskowski (oppkalt etter [[Moskva]], belarusisk: Маскоўскі раён)}}
# {{legend|#6FA3F1|Frunzienski (oppkalt etter [[Mikhail Frunze]], belarusisk: Фрунзенскі раён)}}

==Klima==
Minsk har varme somre med et [[fuktig kontinentalklima]],på grunn av byens beliggenhet mellom den sterke innflytelsen fra den fuktige luften fra [[Atlanterhavet]] og den tørre luften fra landområdene i [[Eurasia]]. Byens vær er dog ustabilt og har en tendens til å skifte ofte.

Den gjennomsnittlige januartemperaturen er på -6,1 [[°C|° celsius]], mens julitemperaturen ligger på 17,8 °C. Den laveste temperaturen notert i byen var den 17. januar 1940 og var på hele -40 °C. Den varmeste historiske temperaturen ble notert den 29. juli 1936, og var 35 °C.

==Næringsliv==
Minsk er sentrum for næringslivet i Belarus. Den har utviklede [[industri]]- og tjenesteytelsessektorer, og leverer varer og tjenester til hele landet.

===Industri===

Minsk har over 250 fabrikker. Byens industrielle utvikling startet på 1860-tallet, og på 1870-tallet kom jernbanen til byen. Mesteparten av Minsk sin industrielle infrastruktur ble ødelagt under [[første verdenskrig]] og spesielt under [[andre verdenskrig]]. Etter siste krig har byens utvikling tett fulgt industriens utvikling. Minsk ble forvandlet til et kjempemessing produksjonsentrum for lastebiler, traktorer, tannhjul, optisk utstyr, kjøleskap, fjernsynsapparat, radioer, sykler, motorsykler og klokker. I tillegg til maskin- og elektronikkindustrien hadde også Minsk tekstil-, næringsmiddel- og trykkeindustri.

Minsk var avhengig av det store innenriksmarkedet i [[Sovjetunionen]], og ved unionens sammenbrudd tidlig på nittitallet fikk byens næringsliv alvorlige problemer. Med [[Aleksandr Lukasjenko]]s ny-keynesianske politikk fra 1995 har det gått oppover igjen med byens industri, og ulikt mange andre østeuropeiske byer har ikke Minsk blitt avindustrialisert etter kommunismens fall. Over 70 % av de fremstilte industrivarene blir eksportert, i all hovedsak til [[Russland]] og andre land i [[Samveldet av uavhengige stater|SUS]].

==Befolkningsvekst==
{| class="wikitable" style="display:inline-table;"
!År
!Innbyggertall
|-
| 1450 || align="right" | 5 000
|-
| 1654 || align="right" | 10 000
|-
| 1667 || align="right" | 2 000
|-
| 1790 || align="right" | 7 000
|-
| 1811 || align="right" | 11 000
|-
| 1813 || align="right" | 3 500
|-
| 1860 || align="right" | 27 000
|-
| 1897* || align="right" | 91 500
|-
| 1917* || align="right" | 134 500
|-
| 1941 || align="right" | 300 000
|-
| 1944 || align="right" | 50 000
|-
| 1959* || align="right" | 509 500
|-
| 1970* || align="right" | 907 100
|-
|}
{| class="wikitable" style="display:inline-table;"
!År
!Innbyggertall
|-
| 1972 || align="right" | 1 000 000
|-
| 1979* || align="right" | 1 276 000
|-
| 1986 || align="right" | 1 500 000
|-
| 1989* || align="right" | 1 607 000
|-
| 1999* || align="right" | 1 680 000
|-
| 2007 || align="right" | 1 814 000
|-
|2008 || align="right" | 1 830 000
|-
|}
:<nowiki>*</nowiki> – [[folketelling]]

==Referanser==
<references>
<ref name="geografisk">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Geografisk leksikon | isbn = 8202044456 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060200033 | side = }}</ref>
<ref name="McDowell">{{ Kilde bok | forfatter = McDowell, Bart | utgivelsesår = 1979 | tittel = Reise gjennom Russland: Sovjetunionen idag | isbn = 8252509886 | isbn = 8251607361 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091638034 | side = }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Kolstø, Pål|utgivelsesår=1999|tittel=Nasjonsbygging: Russland og de nye statene i øst|isbn=8200129187|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforl.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051208035|ref={{SfnRef|Kolstø1999}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Leitzinger, Antero|utgivelsesår=1996|tittel=Finskebukta til Beringstredet: Russland, Hviterussland, Ukraina, Moldova, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan|isbn=8270102555|utgivelsessted=[Oslo]|forlag=Det Beste|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907569|ref={{SfnRef|Leitzinger1996}}}}
*{{ Kilde bok | forfatter = Salisbury, Harrison E. | utgivelsesår = 1979 | tittel = Den ukjente krigen | isbn = 8202043174 | isbn = 8202044707 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071600051 | ref={{SfnRef|Salisbury1979}} }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Hovedsteder i Europa}}
{{Helteby}}{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Minsk| ]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]
[[Kategori:Bosetninger etablert på 1000-tallet]]

Minsk - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: /* Eksterne lenker */ ikke helt stubb, men trenge mer stoff