Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-07-01T17:51:14Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 1. jul. 2026 kl. 17:51
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2024-03-17T18:38:56Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

[[Fil:Michelangelo-minos2.jpg|thumb|Michelangelos framstilling av Minos med eselører som blir slått med en slange, [[Det sixtinske kapell]].]]
'''Minos''' ([[gresk]]: Μίνως, ''Minōs'') er i [[gresk mytologi]] en konge av [[Kreta]], sønn av [[Zevs]] og [[Europa (mytologi)|Europa]].

Minos forbindes med ulike fortellinger, som trolig varierte fra sted til sted. Noen fortellinger gir et positivt bilde av ham og sier han var både vis og dyktig som konge. Mer kjent er imidlertid beretningene som gir et langt dårligere inntrykk. Hvert niende år tvang han kong [[Aigevs]] av [[Athen]] til å velge ut syv menn og syv kvinner som måtte dra til [[Daidalos]]' oppfinnelse, [[labyrint]]en, for å bli ofret til [[Minotauros]], et uhyre som var halvt [[menneske]] og halvt [[okse]]. Det var dette som la grunnlaget for sagnet om [[Thesevs]], som kjempet med og drepte uhyret. Minos sperret deretter [[Daidalos]] og [[Ikaros]] inne i labyrinten. Etter sin død ble Minos dommer for de døde i [[underverden]], [[Hades]]. [[Minoisk kultur|Den minoiske sivilisasjon]] på Kreta har blitt oppkalt etter ham av den britiske [[arkeolog]]en [[Arthur Evans]].

Med sin hustru [[Pasifaë]] (av andre kalt [[Kreta (mytologi)|Kreta]]) er han far til [[Ariadne]], [[Androgeos]], [[Deukalion]], [[Fedra]], [[Glaukos]], [[Katreus]], [[Akakallis]] og Xenodike. Med [[Nymfe (mytologi)|nymfen]] Pareia fikk han fire sønner, Eurymedon, Nefalion, Kryses og Filolaos, som ble drept av [[Herakles]] i hevn for de to sistes kamerater; og med Dexithea, en av telkinerne (de mytiske opprinnelige beboerne av Rhodos) fikk han sønnen Euxanthios.<ref>Pseudo-Apollodorus: ''Library'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D3%3Achapter%3D1%3Asection%3D2 3.1.2].</ref> Med Androgeneia av Festos på Kreta fikk han Asterion som ledet soldatene fra Kreta i krigen mellom [[Dionysos]] og [[India|indere]].<ref>[[Nonnos]]: ''Dionysiaca'', 13. 220 ff</ref> Andre barn tilskrevet til ham er Euryale, muligens mor til Orion med havguden [[Poseidon]],<ref>Gaius Julius Hyginus: ''Poetical Astronomy'' 2. 34</ref> og Pholegander, [[eponym]] for øya [[Folegandros]] nord for Kreta.<ref>Stephanos av Bysants s. v. ''Pholegandros''</ref>

Sammen med sine brødre [[Rhadamantys]] og [[Sarpedon]] ble Minos oppfostret av kong [[Asterion]] av Kreta. Da Asterion døde krevde Minos hans trone<ref>Pseudo-Apollodorus: ''Library'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D3%3Achapter%3D1%3Asection%3D3 3.1.3].</ref> og forviste Sarpedon og (i henhold til noen kilder) også Rhadamantys.

== Etymologi ==
Minos er det kretiske ordet for «[[konge]]»,<ref>Durant, Will (1939): ''The Life of Greece [The Story of Civilization Part II)'', New York: Simon & Shuster, s. 11: «Vi kaller ham Minos, men vi kjenner ikke hans navn, antagelig er ordet en tittel, som farao eller cæsar, og dekker et mangfold av konger.»</ref> eller faktisk, om man tar en [[Euhemeros|euhemerisk]] posisjon var navnet av en særskilt konge som deretter ble benyttet som en tittel (tilsvarende med navnet til [[Julius Cæsar]]). Det er et navn i minoisk [[Linear A]] som ''mi-nu-te'' som kan være beslektet til Minos. I henhold til Hubert La Marles lesning av Linear A,<ref>La Marle, Hubert (1997-1999): ''Lineaire A : la premiere ecriture syllabique de Crete'', Geuthner, Paris, 4 volumes, 1997-99 (i tre bind 3, kapittel XIV om konger og møter)</ref> som dog har blitt tungt kritisert som egenrådig,<ref>Younger, John (15. august 2009): [http://www.people.ku.edu/~jyounger/LinearA/LaMarleAartun.html ''Critique of Decipherments by Hubert La Marle and Kjell Aartun''] {{Wayback|url=http://www.people.ku.edu/~jyounger/LinearA/LaMarleAartun.html |date=20161229215026 }}. University of Kansas: [La Marle] «assigns phonetic values to Linear signs based on superficial resemblances to signs in other scripts (the choice of scripts being already prejudiced to include only those from the eastern Mediterranean and northeast Africa), as if ‘C looks like O so it must be O’.».</ref> kan lese ''mwi-nu ro-ja'' («Minos konge») på en tavle med Linear A-skrift. Den kongelige tittel ''ro-ja'' er funnet på flere dokumenter, inkludert en steintavle med drikkoffer fra helligdommene hvor det følger navnet til en hovedgud, Asirai (tilsvarer [[sanskrit]]ske [[Asura]] og [[avestisk]] [[Ahura Mazda|Ahura]]. La Marle antyder at navnet ''mwi-nu'' (Minos) er forventet til å bety «[[asket]]isk» som ''muni'' på sanskrit, og denne forklaringen passer med legenden om at Minos tidvis levde i Kretas grotter.<ref>La Marle 1997-1999.</ref> Om den kongelige etterfølgelse på minoiske Kreta foregikk i kvinnelige arverekke — fra dronningen til hennes førstefødte datter — ville dronningens ektefelle ha vært Minos, eller krigshøvding. En del forskere ser en forbindelse mellom Minos og navnene på en del andre grunnleggerkonger fra [[oldtiden]], slike som [[Menes]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]], [[Mannus]] i [[Tyskland]], og [[Manu (hinduisme)|Manu]] i [[India]],<ref>[http://books.google.pt/books?id=mgoOAQAAIAAJ&q=%22Minos+Menes+Mannus%22&dq=%22Minos+Menes+Mannus%22&hl=pt-br&ei=ZzdTTZaOJcz64AbZ0sTdCA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CDAQ6AEwAQ Archivio veneto], bind 16, 1878, via Google Books, 367.</ref><ref>Wormstall, Joseph (1878): [http://books.google.pt/books?id=cSIAAAAAQAAJ&q=%22Minos+Menes+Mannus%22&dq=%22Minos+Menes+Mannus%22&hl=pt-br&ei=VThTTeHsFKeJ4gb6gvWqCA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&ved=0CDQQ6AEwAg ''Hesperien: zur Lösung des religiös-geschichtlichen Problems der alten Welt''], via Google Books, s. 73.</ref> og selv med Meon/Manes av [[Frygia]] og [[Lydia]] (etter ham ble [[Lydia|Maeonia]] navngitt), Misrajim i Egypt som nevnt i ''[[Første Mosebok]]''<ref>Se [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJodxPJK0zB2Wb2esz0mtGAD3JjQpAfX+bK9NzrEJybPbm ''Første Mosebok'' 10:6]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og den [[kanaan]]ittiske guddommen [[Baal|Baal Meon]].<ref>Welsford, Henry (1845): [http://books.google.pt/books?id=-BpAAAAAYAAJ&pg=PA11&dq=%22One+of+the+most+singular+circumstances+in+connection%22&hl=pt-br&ei=RTpTTY23N5iH4gbh_Mm-CA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CCoQ6AEwAQ#v=onepage&q=%22One%20of%20the%20most%20singular%20circumstances%20in%20connection%22&f=false''On the origin and ramifications of the English language: Preceded by an inquiry into the primitive seats, early migrations, and final settlements of the principal European nations''], via Google Books, s. 11-12.</ref>

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra gresk mytologi]]

Minos - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5