Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-07T04:46:30Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2026 kl. 04:46
(Ingen forskjell)

nb>12u: /* Eksterne lenker */ Fjernet overflødig språkikon

2026-01-26T11:12:51Z

Eksterne lenker: Fjernet overflødig språkikon

Ny side

{{Infoboks geografi
| navn = Minneapolis
| fylke = [[Hennepin County|Hennepin]]
| delstat = {{Flagg|Minnesota|lenke}}
| tidssone = -6
}}
'''Minneapolis''' er den største [[by]]en i [[delstat]]en [[Minnesota]] i [[USA]], og er fylkesadministrasjon for [[Hennepin County]]. Navnet kommer fra det amerikanske urfolksspråket dakota «minne» – ''vann'', og det [[gresk]]e «polis» – ''by''. Minneapolis ligger på begge sider av [[Mississippi (elv)|Mississippielven]], like nord for stedet hvor denne får tilløp av [[Minnesota (elv)|Minnesota-elven]]. Minneapolis kommune hadde {{formatnum:387970}} innbyggere i 2006. På lokalt folkemunne kalles byen ofte – på grunn av navnet og høyhusbebyggelsen – «The Mini Apple», som en slags lokal motsats til New Yorks «The Big Apple».

[[Fil:Twin Cities 7 Metro map.png|miniatyr|Kart som viser storbyområdet Minneapolis-St.Paul, en sammenvokst konurbasjon av tettsteder med 3,5 millioner innbyggere fordelt på sju fylker (counties).]]
[[Fil:JRB 20040530 Minnehaha Falls Minneapolis MN 001.JPG|miniatyr|Minnehaha Falls i elven [[Minnehaha]] ligger sentrumsnært sørvest i Minneapolis, hvor smeltevannselver og isfjell for 10–{{formatnum:13000}} år siden dannet ravinebekker og [[grytehullsjø]]er som fortsatt preger bybildet.]]

De siste årene har Minneapolis vokst sammen med delstatshovedstaden [[Saint Paul (Minnesota)|Saint Paul]] i øst og omkringliggende forsteder til étt, sammenhengende storbyområde. Dette byområdet kalles populært for «Twin Cities», og har 3,5 millioner innbyggere.

Minneapolis regnes for en av de mest «norske» byer i USA, fordi et stort antall norske immigranter bosatte seg i Minnesota, ikke minst sør og vest i delstaten. I Minnesota ligger hovedkontoret til [[Sons of Norway]] (på West Lake Street) og dessuten American-Swedish Institute. I sør ligger en egen norsk kirke ([[Mindekirken]]) med prest utsendt fra [[Norge]]. Norsk-ættede amerikanere feirer [[17. mai (grunnlovsdag)|Grunnlovsdagen]] hvert år i blant annet [[Loring Park]].

== Geografi og natur ==
Minneapolis ligger i det sørøstlige hjørnet av Minnesota og langs byen strekker det seg over et område på 151,3 [[kvadratkilometer|km²]], 142,2 km² som består av land og 9,1 km² innsjøer, noe som utgjør 6,91 % av det totale areal. Byen ligger på det nordamerikanske slettalandet som dannes av Mississippi-elven, den har sitt utspring 150–200 km nord for Minneapolis. Både Mississippi- og Minnesota-elvene er fra gammelt av farbare for store kanoer og små skip. Det er en del avsatte innsjøer i tidligere elveløp tett inntil dagens løp av Mississippi og Minnesota.

Elvedalen er langt brattere ved Minneapolis enn ved St. Paul – Mississippi ble dannet av smeltevann etter [[istiden]], og gravde seg ned i grunnmassene med et stort fossefall ved St.Paul for {{formatnum:12000}} år siden. Etterhvert eroderte elven seg nedover og brøt igjennom fosseterskelen, da ble det dannet nye fosser litt lengre oppe i elven som fortløpende ble erodert ned og erstattet. I dag ligger strykene ved Minneapolis by, og gjør elven farbar til Saint Anthonyfallene som er den moderne periodens fossefall nær sentrum. Derimot førte eroderingen til utfall av granittblokker mellom de to storbyene, slik at større skip ikke kan gå lengre enn til St. Paul.

Minneapolis ligger i grenselandet mellom tre landskapstyper. I vest starter den amerikanske [[prærien]], og det er vernet et stykke prærie i Hyland Lake Park sørvest for byen – dette regnes for å være Minnesotas østligste bevarte prærielandskap. I øst starter det nordamerikanske blandingsskogen med både [[bartrær]] og [[løvtrær]]. I nord starter et glacialt innsjølandskap med [[grytehullsjø]]er («kettle lakes») som preger bybildet i sør og vest. De mange grytehullsjøene i sørvestre Minneapolis er et populært rekreasjons- og utfartsmål, og rundt disse sjøene ligger byens mest fasjonable boligområder. Størst er sjøene Lake Minnetonka og Medicine Lake ytterst i vest, fulgt av de mer bynære sjøene Harriet Lake, Lake Calhoun, Lake of Isles og Lake Nokomis. Sjøene har utløp gjennom den lille elven [[Minnehaha (elv)|Minnehaha]], som renner ut i Mississippi-elven like ovenfor sammenløpet med Minnesota-elven.

Minneapolis har et variert plante- og dyreliv, takket være langsiktig byplanlegging i 1930-årene. Gatene er brede og beplantet med løvtrær, mens det er et meget stort antall parker og grønne lunger i bykommunen. Ingen av innsjøene har bebyggelse i strandsonen, det er offentlig adgang til all strandlinje langs sjøene. Minnesota Zoological Gardens ligger like utenfor bygrensen i sør.

== Historie ==
Den første [[Europa|europeeren]] som utforsket området rundt Minneapolis var [[Frankrike|franskmannen]] [[Louis Hennepin]], og det var han som gav Saint Anthonyfossen sitt navn. Etter han er også fylket ([[county]]et) hvor byen ligger fått sitt navn.

Minneapolis grodde frem langs Saint Anthonyfallene, den høyeste fossen langs Mississippielva. Helt dit var det mulig å seile på elven fra [[St. Louis]], men i 1960-årene ble det bygget sluser, både for å regulering vannstanden og for å hjelpe elvetrafikken. Grunnlaget for byens fremvekst var opprettelsen av store [[mølle]]r som betjente jordbruksområdene i det vestlige Minnesota, samt kornområdene i [[Nord-Dakota]]. Korn og mel ble skipet ned Mississippi-elva til St. Louis eller [[New Orleans]]. På 1800-tallet ble derimot elvetrafikken med større skip vanskeliggjort av utfallet av granittblokker i Mississippielva vest for innløpet av Ninnesota-elva, og byen St. Paul ble anlagt 20 km lengre øst som havneby for Minneapolis.

På grunn av sin nærhet til det militære anlegget Fort Snelling vokste Minneapolis og nabobyen Saint Anthony kraftig i 1840-årene. Fortet ligger på en høyde over stedet hvor Minnesota og Mississippi renner sammen, og kontrollerer dette strategisk viktige stedet. Minneapolis fikk i 1867 status som by og ble slått sammen med Saint Anthony i 1872.

== Demografi ==
Minnesota var landet til nasjonene [[ojibwa]] (chippewa), [[cree]] og [[lakota]] (sioux). Området var på 1800-tallet mål for mange [[skandinavia|skandinaviske]] (i nord) og [[Tyskland|tyske]] (i det varmere sør) emigranter. Omkring 35 % av delstatens befolkning er av skandinavisk opprinnelse. Minneapolis har innslag fra begge gruppene, og er forøvrig også den amerikanske storbyen som har størst andel [[amerikanske urfolk]] (2,2 % i 2000). Andelen afroamerikanere er 18 %, latinamerikanere utgjør 7 %. Etter [[Vietnamkrigen]] kom mange flyktninger fra [[Vietnam]] og [[Laos]] til byen, i den senere tid også fra [[Somalia]]. Særlig somalierne i Minnesota er kjent for å være godt integrert og har utmerket seg med høy utdanning og yrkesdeltakelse.

Folketallets toppår var 1950 med {{formatnum:521718}} innbyggere, mens det laveste folketallet ble nådd i 1990 med {{formatnum:368383}}. Andelen hvite (65 %) er fortsatt synkende.

<div style="clear:both;"></div>
{| class="wikitable" style="font-size:90%;text-align:center;line-height:120%"
! colspan=18 | Befolkningsutviklingen i Minneapolis 1860–2007
|-
! År
| 1860
| 1870
| 1880
| 1890
| 1900
| 1910
| 1920
| 1930
| 1940
| 1950
| 1960
| 1970
| 1980
| 1990
| 2000
| 2005
| 2007
|-
! Befolkning
| style="background:#ddd; color:#000;" | {{formatnum:3000}}
| style="background:#ddd; color:#000;" | {{formatnum:13000}}
| style="background:#ddd; color:#000;" | {{formatnum:46887}}
| style="background:#ddd; color:#000;" | {{formatnum:164738}}
| style="background:#ddd; color:#000;" | {{formatnum:202718}}
| style="background:#ddd; color:#000;" | {{formatnum:301408}}
| style="background:#ddd; color:#000;" | {{formatnum:380582}}
| style="background:#ddd; color:#000;" | {{formatnum:464356}}
| style="background:#ddd; color:#000;" | {{formatnum:492370}}
| style="background:#ddd; color:#000;" | {{formatnum:521718}}
| {{formatnum:482872}}
| {{formatnum:434400}}
| {{formatnum:370951}}
| {{formatnum:368383}}
| style="background:#ddd; color:#000;" | {{formatnum:382618}}
| style="background:#ddd; color:#000;" | {{formatnum:372811}}
| style="background:#ddd; color:#000;" | {{formatnum:377392}}
|}

[[Fil:225 South Sixth.jpg|miniatyr|225 South Sixth Avenue.]]
[[Fil:MPLSMap19.png|miniatyr|Kart over de sentrale bydelene.]]

== Samferdsel ==
Minneapolis vide utstrekning ble i stor grad bestemt av Mississippielven, og mange av de første gatene gikk parallelt med elven, for maksimalt å kunne utnytte jordbruksarealet bakenfor. Senere gikk man over til det gatesystemet som er i dag, og som benyttes i mange moderne byer, fremfor alt i USA, hvor man la ut gatenettet i et nord–syd- og øst–vest-mønster. Dette har ført til at det finnes mange spesielle veikryss i byen, der man har vært nødt til å tilpasse seg de skiftende gatemønstrene.

Et system av såkalte skyways, innelukkede, glassdekkede gangbroer, forbinder bygningene i byens sentrum slik at man kan gå tørrskodd mellom de ulike forretningsbyggene. Disse skyways er bygget for å øke tilgjengeligheten i sprengkulda som setter inn om vinteren i Minnesota.

=== Luftfart ===
I den sørligste del av Minneapolis ligger [[Minneapolis-Saint Paul International Airport]], som danner et triangel mot Minneapolis i nordvest og St. Paul i nordøst. Flyplassen har to terminaler som ligger i forstaden [[Bloomington (Minnesota)|Bloomington]] og har direkteforbindelser til blant annet [[Amsterdam]], [[London]], [[Paris]] og [[Reykjavík]] i Europa, i tillegg til byer i USA og Canada. Flyselskapene [[Northwest Airlines]] og [[Sun Country Airlines]] har sine hovedkvarter ved flyplassen. [[Icelandair]] flyr [[Keflavík internasjonale lufthavn]]–Minneapolis–St.Paul International Airport i sommerhalvåret.

=== Veitrafikk ===
Samferdselsmessig ligger Minneapolis sentralt i USA med to store hovedveier som forbinder Minneapolis med resten av landet – [[Interstate 94]] som går øst–vest og [[Interstate 35]] som går nord–sør.

De fleste innbyggere har tilgang til bil selv om det finnes et godt utbygd rutenett for lokaltrafikken. Denne ivaretas av busselskapet Metro Transit. Den 26. juni 2004 ble det åpnet en sporvognforbindelse [[Hiawatha Line]], som går fra sentrum til flyplassen og [[Mall of America]]. Det tidligere omfattende sporvognsnettet ble nedlagt i 1950-årene og erstattet med busser.

== Økonomi og utdanning ==
Opprinnelig var den viktigste næringsveien skogbruk og landbruk, men i dag har man fått flere ledende bedrifter innen medisin og finansiering i byen. Store internasjonale konsern som for eksempel [[Target Corporation]], U.S. Bancorp, Xcel Energy, Ameriprise Financial og Thrivent Financial for Lutherans har sine hovekontorer der. Viktige arbeidsgivere er også kjøpesentrene [[Mall of America]] (verdens største), [[IKEA]], Southdale Shopping Center og Ridgedale Shopping Center. Dessuten er flyplassen [[Minneapolis-Saint Paul International Airport]] en stor arbeidsgiver for kommunen.

Hovedcampus for [[University of Minnesota]] ligger i Minneapolis, og dette universitetssystemet har mer enn {{formatnum:45000}} studenter i storbyområdet. De fleste av storbyområdets mange høyere læresteder ligger like over kommunegrensen i nabobyen [[Saint Paul (Minnesota)|St. Paul]] i [[Ramsey County (Minnesota)|Ramsey County]]. Viktige studiesteder som betjener begge byene er Concordia University St. Paul, [[Hamline University]], [[Macalester College]], og [[University of St. Thomas (Minnesota)|University of St. Thomas]] (med hovedcampus i St. Paul og business school i Minneapolis). Det private, «norsk-amerikanske» [[St. Olaf College]] ligger litt sør for storbyområdet. Det er ellers en rekke private kunstakademier og såkalte ''liberal arts institutes'' i byen.

== Bildegalleri ==
<gallery>
Weisman Art Museum.jpg|Weisman Art Museum.
Third Avenue Bridge Minneapolis.jpg|Third Avenue Bridge (Kristoffer Olsen Oustad).
Lumber Exchange Building Minneapolis.jpg|Tømmerbørsen.
Minneapolis Grain Exchange.jpg|Kornbørsen.
Franklin Avenue Bridge Minneapolis.jpg|Cappelen Memorial Bridge (Frederick Wilhelm Cappelen).
Hiawatha Bridge 01.JPG|Martin Olav Sabo-sykkelbroen.
</gallery>

== Kultur og medier ==
Byen har 8 fjernsynsstasjoner og 20 radiostasjoner. De største dagsavisene er ''Minneapolis Star Tribune'' og ''Saint Paul Pioneer Press'', i tillegg til gratisaviser og studentavisen ''Minnesota Daily'', utgitt av studenter ved universitetet. Minneapolis og Saint Paul har et rikt kulturliv, og kan notere seg å ha flest besøkende på teater og konserter per innbygger utenfor [[New York]]. Minnesota Orchestra er internasjonalt anerkjent. Her spilte den norske pianistinnen [[Eva Knardahl]] i 15 år, fra 1952 til 1967.

== Religion ==
Minneapolis har, som andre amerikanske storbyer, et svært variert religiøst liv med en rekke kongregasjoner og kirkesamfunn. Den katolske kirke og islam har vært i vekst i forbindelse med innvandring fra Latin-Amerika og Somalia. [[Mindekirken|Den Norske Lutherske Mindekirke]] ligger i Minneapolis.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Wikivoyage|Minneapolis}}

{{Femti største byene i USA}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Minneapolis| ]]
[[Kategori:Byer i Hennepin County]]
[[Kategori:Norsk-amerikansk kultur]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1856]]
[[Kategori:1856 i USA]]
[[Kategori:Bosetninger ved Mississippi]]
[[Kategori:Byer i Minnesota]]
[[Kategori:Midtvesten]]

Minneapolis - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: /* Eksterne lenker */ Fjernet overflødig språkikon