Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T13:30:11Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 13:30
(Ingen forskjell)

nb>Anne-Sophie Ofrim: La til Kategori:Personer fra Oslo via HotCat

2024-07-06T15:34:32Z

La til Kategori:Personer fra Oslo via HotCat

Ny side

{{Infoboks forfatter|navn=|født=}}

'''Mimi Krag''' (egentlig Claudine Emilie, født Heiberg) (1872–1968) var en norsk kokebokforfatter, sakprosaforfatter og interim [[hoffdame]] for [[dronning Maud]].

== Tjeneste ved hoffet ==
Etter [[unionsoppløsningen i 1905]] tjenestegjorde Mimi Krag som interim hoffdame for dronning Maud. Hennes mann [[Hjalmar Krag]] var blitt utnevnt til adjutant for kong Haakon etter unionsoppløsningen.

Både Mimi og Hjalmar Krag mottok [[kroningsmedaljen 1906]] for å ha vært med på forberedelsene til kroningen av kongeparet.

== Forfatterskap ==
Hennes første bok var ''På hytta : råd og veiledning for behandling av hus, klær, mat og utrustning'' (1928), som er en praktisk veiledning for hytteeiere og friluftsentusiaster. Boken åpner med råd om hvordan man kan unngå fukt og fuktskader, og hvordan det er mer økonomisk å rive og blande malingen selv, enn å kjøpe ferdig maling. Videre gis det råd om alt fra tyverisikring og søppelhåndtering til matlaging, stell av jakthunder og -geværer, og egnet utrustning til små og lengre fotturer. Boken inneholder også et kapittel med oppskrifter.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017060148230|tittel=På hytta : råd og veiledning for behandling av hus, klær, mat og utrustning|forfatter=Krag, Mimi|forlag=Jacob Dybwads forlag|utgivelsessted=|side=|utgivelsesår=1928}}</ref>

I 1929 ga hun to bøker: den ene er ''Fiskeboken'', som er en ren oppskriftsbok der forfatteren innledningsvis slår et slag for fisk og sjømat som sunt, godt og ikke minst billig.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072407133|tittel=Fiskeboken|forfatter=Krag, Mimi|forlag=Jacob Dybwads forlag|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1929}}</ref> I ''Folkeskikk : man skal og man skal ikke'' deler Krag regler om alt fra forberedelser til og gjennomføring av selskaper – deriblant brylluper og konfirmasjoner – til forholdet mellom herskap og tjenere samt god «telefonkultur». I kapittelet om telefonen tar hun blant annet et oppgjør med dem som ikke presenterer seg når personen de har ringt opp, svarer: «Den som ringer op ''vet'' nemlig alltid ''hvem'' han har ringt op til. – Hvem der ringer op vet den opringte part ikke – vi har ennu ikke billedtelefon – heldigvis.» Hun presiserer samtidig at den som mottar en telefonsamtale, aldri bør gi informasjon til noen som ikke starter samtalen med å presentere seg: «man kan gå ut fra at det er en innbrudstyv, som vil undersøke om huset er tomt».<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070107038|tittel=Folkeskikk : man skal og man skal ikke|forfatter=Krag, Mimi|forlag=Jacob Dybwads forlag|utgivelsessted=|side=|utgivelsesår=1929}}</ref>

I 1930 kom Mimi Krags fjerde bok, ''Matmonsens sesonger : kalender for husmødre''. Dette er en oppskriftsbok der Krag innleder hvert kapittel og hver oppskrift nærmest med små [[essay]]<nowiki/>s.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060708131|tittel=Matmonsens sesonger : kalender for husmødre|forfatter=Krag, Mimi|forlag=Jacob Dybwads forlag|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1930}}</ref> I kapittelet «Vårnyheter» taler Krag blant annet varmt om bruk av [[brennesler]], [[skvallerkål]] og andre ville vekster i kostholdet<ref name=":3" />, i likhet med hva mange norske matskribenter og kokebokforfattere har gjort og gjør på 2000-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mat/brenneslesuppe-1.11055850|tittel=Brenneslesuppe|besøksdato=2024-07-04|dato=2013-05-31|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Når du serverer brenneslesuppe har du også en historie å fortelle. Hvor fant du brenneslene, hvordan var turen? Lise Finckenhagen liker mat med fortellinger og gir deg oppskriften på neslesuppe.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aperitif.no/oppskrifter/oppskrift/kremet-neslesuppe,2241371|tittel=Kremet neslesuppe|besøksdato=2024-07-04|dato=2020-04-25|etternavn=Apéritif|språk=no|verk=Aperitif.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.geitmyra.no/blogg-geitmyra/2022/4/20/neslesuppe-kbkd2|tittel=Brenneslesuppe|besøksdato=2024-07-04|dato=2023-06-06|språk=no-NO|verk=Geitmyra matkultursenter for barn}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.matprat.no/oppskrifter/kos/nesle--og-skvallerkalsuppe-med-chili/|tittel=Nesle- og skvallerkålsuppe med chili|besøksdato=2024-07-04|språk=no|verk=www.matprat.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mat/skvallerkaltagliatelle-1.12844522|tittel=Skvallerkåltagliatelle|besøksdato=2024-07-04|dato=2016-03-29|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

I boken ''Legg vin : bruk norske frukter og bær'' (1932) innleder Krag med å vise til praksis i andre europeiske land, og går videre til å gjøre rede for gjæringsprosessen og for hvordan alkohol dannes. Hun gjør rede for ulike typer utstyr og for hva som kan gå galt under vinleggingen; blant annet kan det danne seg eddiksyre, vinmugg, melkesyre eller svovelvannstoff. Foruten bruk av norske frukt- og bærsorter nevner hun også at man kan bruke tørkede frukter, herunder importerte fiken, som råstoff.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102008091|tittel=Legg vin : bruk av norske frukter og bær|forfatter=Krag, Mimi|forlag=Jacob Dybwads forlag|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1932}}</ref>

I 1933 ga hun ut sin siste bok, ''Smørbrødboken'', som innledes slik: «Smørbrød er fellesbetegnelsen for hundreder av forskjellige anretninger.» Litt senere i forordet slår Krag fast: «Selv om vi setter op den flotteste smørbrødmenu med vin, blir det billigere og lettvintere end alt annet.»<ref name=":5" /> Boken tar for seg alt fra enkel turmat til forseggjort selskapsmat, og Krag understreker blant annet at restemat egner seg ypperlig på smørbrødet. <ref name=":5" />

== Bibliografi ==

* 1928: ''På hytta : råd og veiledning for behandling av hus, klær, mat og utrustning'', Jacob Dybwads forlag<ref name=":0" />
* 1929: ''Fiskeboken'', Jacob Dybwads forlag<ref name=":1" />
* 1929: ''Folkeskikk : man skal og man skal ikke'', Jacob Dybwads forlag<ref name=":2" />
* 1930: ''Matmonsens sesonger : kalender for husmødre'', Jacob Dybwads forlag<ref name=":3" />
* 1932: ''Legg vin : bruk norske frukter og bær'', Jacob Dybwads forlag<ref name=":4" />
* 1933: ''Smørbrødboken'', Jacob Dybwads forlag<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051308091|tittel=Smørbrødboken|forfatter=Krag, Mimi|forlag=Tanum|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1933}}</ref>

== Familie ==
Mimi Krag tilhørte Heiberg-slekten. Hun var oppvokst på Bjølsen hovedgård og datter av juristen Carl Johan Heiberg (1844–1914) og dyreaktivisten[4] Claudine Sophie Emilie Meinich (1850–1932).

I 1896 giftet hun seg med [[Hjalmar Krag]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Nbsøk|Krag, Mimi|bøker av}}
{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Krag, Mimi}}
[[Kategori:Norske kokebokforfattere]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske hoffdamer]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]

Mimi Krag - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Anne-Sophie Ofrim: La til Kategori:Personer fra Oslo via HotCat