Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-27T08:48:04Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 08:48
(Ingen forskjell)

nb>JhsBot: bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}

2023-11-23T05:48:36Z

bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}

Ny side

[[Fil:Reichsparteitag 1935 Großer Appell 28-1121M original.jpg|miniatyr|Militarismen nådde sitt høydepunkt med [[NSDAP|nazistene]]s ideologi og politikk før og under [[andre verdenskrig]]. I [[prøyssisk]] tradisjon ble alt militært idealisert. I tillegg ble [[vold]] forherliget og [[hierarki]]er dyrket. Bildet viser [[Adolf Hitler]]s appell til de [[paramilitær]]e partitroppene [[Sturmabteilung]] (SA), [[Schutzstaffel]] (SS) og [[Nationalsozialistisches Kraftfahrkorps]] (NSKK) under [[rikspartisamlingen 1935]]. Også moderne militærmakter har liknende parader og bruker militaristiske symboler.]]
'''Militarisme''' er troen på, eller styresmaktenes/nasjonens ønske om at en stat bør vedlikeholde en sterk militær kapasitet og bruke den aggressivt for å fremme nasjonale interesser og/eller verdier. Det kan også implisere glorifiseringen av forsvaret og idealet om en profesjonell militær klasse og væpnede styrkers forrang i administrasjon eller politikk for staten.

Militarisme har vært en betydelig element i imperialistiske eller ekspansjonistiske ideologier for mange nasjoner gjennom historien. Noen viktige tilfeller er det [[Assyria|Assyriske riket]], den greske bystaten [[Sparta]], [[Romerriket]], [[Aztekere|Aztekerne]], [[Mongolriket]], [[Zuluriket]], [[Kongeriket Preussen]], [[Det osmanske rike]], [[Keiserriket Japan]], [[Sovjetunionen]], [[USA]], [[Tysklands historie (1933–1945)|Nazi-Tyskland]], [[Italia]] under [[Benito Mussolini]], [[Det tyske keiserrike]], [[Det britiske imperiet]] og [[Det første franske keiserdømme]] under [[Napoléon Bonaparte]].

== Definisjon ==
Militarisme er et begrep som kan ha flere forskjellige betydninger:<ref>militarisme i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 3. april 2021 fra https://snl.no/militarisme</ref><ref>https://naob.no/ordbok/militarisme</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hobson, Rolf (1961-) | utgivelsesår = 1995 | tittel = Militærmakt, krig og historie: en innføring i forskningen fra Clausewitz til våre dager | utgivelsessted = Oslo | forlag = Institutt for forsvarsstudier | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017112448066 | side = 9}}</ref>

* Det kan være en [[ideologi]] som går ut på at kun et sterkt [[militærvesen]] kan garantere politisk trygghet og [[fred]]. I sin mildeste form gir ideologien legitimitet til våpenrustning og [[våpenkappløp]]. I sterkere former betyr det at militære konflikter og [[krig]] blir mer sannsynlig.<ref name="Hobson2015_27–29">Hobson 2015, s. 27–29</ref>
* En annen betydning er at samfunnet glorifiserer og orienterer seg etter det profesjonelle militæres skikker og verdier. Slike samfunn ønsker å se barn i [[uniform]], med lekevåpen og så videre, uten at man nødvendigvis ønsker seg virkelige militære konflikter.<ref name="Hobson2015_27–29"/>
* Den tyske marxisten [[Walter Benjamin]] (1892–1940) definerer ordet som «plikt for generell bruk av [[makt]] som virkemiddel i statlig politikk».

== Bakgrunn ==
[[Den franske revolusjon]]ens innføring av allmenn [[verneplikt]] i 1793 var ifølge professor [[Rolf Hobson]] et vendepunkt i historien, den viktigste militære revolusjonen før oppfinnelsen av atombomben.<ref>Hobson 2015, s. 26–27</ref> I de demokratiserte statene som utviklet seg etter den franske revolusjonen ble statens makt over innbyggerne økt, med graden av militarisering.<ref name="Hobson2015_27–29"/> Mot slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet førte den utstrakt [[nasjonalisme]] og den såkalte [[høyimperialismen]] til en stadig økende militarisering, i verden generelt, og særlig i Europa. Både de ulike statenes interne kultur, og deres forhold til hverandre, ble preget av den økende militariseringen.<ref>Hobson 2015, s. 258–260</ref>

Militariseringen i Europa gjennom 1800-tallet kulminerte i [[første verdenskrig]] (1914–1918), som igjen la grunnlag for at totalitære ideologier som kommunismen og nasjonalsosialismen (nazismen) kom til makten i henholdsvis Russland, Italia og Tyskland.<ref name="Hobson2015_27–29"/>

== Se også ==
*[[Antimilitarisme]]
*[[Pasifisme]]

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==

* [[Rolf Hobson|Hobson, Rolf]], ''Europeisk politisk historie 1750–1950'', Cappelen Damm Akademisk, 2015, ISBN 978-82-02-24316-6

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Militærvesen]]
[[Kategori:Filosofi]]
[[Kategori:Politiske ideologier]]

{{stubb}}

Militarisme - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>JhsBot: bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}