Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-10T17:06:55Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 17:06
(Ingen forskjell)

nb>Havre2020: retting

2025-01-09T11:10:51Z

retting

Ny side

:''Se ''«[[Midvinterblot]]» ''for å lese om Carl Larssons monumentalmaleri fra 1915''

'''Midtvinterdagen''' (også kalt '''juleblot''', '''midtvinterblot''', '''jól''', '''torreblot''' og '''hökunótt''') var opprinnelig en offerfest som fant sted ved første fullmåne etter [[vintersolverv]], eventuelt første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv. Den faller vanligvis i siste halvdel av januar, vinteren 2024/25 13. januar,<ref>{{Kilde www|url=https://www.timeanddate.no/astronomi/maanefaser/norge/oslo?year=2025|tittel=Månefaser 2025 - Oversikt for Oslo, Norge|besøksdato=2025-01-09|språk=no|verk=www.timeanddate.no}}</ref> og innledet den fjerde vintermåneden [[Vikingenes kalender|''Þorri'']]. Dagen ble etterhvert fastsatt til solkalenderen ([[Den julianske kalenderen]]) i stedet for [[Månekalender|månekalenderen]], 28 dager etter vintersolverv. Dagen er også midtveis mellom første [[vinterdag]] og første [[sommerdag]], som i den julianske kalenderen er satt til henholdsvis 14. oktober og 14. april.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/3f611898e9685d30214bbe0946c7d3aa?page=175|tittel=Vår gamle bondekultur 2|etternavn=Visted|fornavn=Kristofer|forfatter-lenke=Kristofer Visted|etternavn2=Stigum|fornavn2=Hilmar|forfatter2-lenke=Hilmar Stigum|utgiver=Cappelen|år=1952|sider=171|sitat=En regnet vinterens begynnelse fra 14. oktober og sommerens fra 14. april. Etter denne beregning, som visstnok også har dannet utgangspunktet for tidsregningen i hedensk tid, faller altså midtvinterdagen den 14. januar og midtsommerdagen den 14. juli.}}</ref> Dagen markeres på [[primstaven]] på den [[12. januar]], og er ofte avmerket som prikker ([[snø]]).<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/0bd0fcbf8e9107c0049415d4d5dd2a46?page=23|tittel=Primstaven|etternavn=Bull-Gundersen|fornavn=Anne Bergljot|utgiver=Aschehoug|år=2003|isbn=8203229239|utgivelsessted=Oslo|side=20}}</ref> Midtvinternatten var navnet på natten før midtvinterdagen. Med '''midtvinter''' forstås dagene rundt midtvinterdagen, altså dagene like før og etter den 12. januar.

Midtvinterdagen er altså dagen da de [[norrøn]]e feiret [[Jul]], som således altså var synonym med midtvinter, da landet var på det kaldeste, og altså ikke ved vintersolverv, slik mange har trodd.<ref>Nordberg, Andreas. (2006). ''Jul, disting och förkyrklig tideräkning – Kalendrar och kalendariska riter i det förkristna Norden.'' Uppsala: Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur. ISBN 91-85352-62-4</ref> Ifølge [[Snorre Sturlason|Snorre]] var det vestlandskongen [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon den gode]] (933–961) som flytta jula fra midtvinternatt og ''hökunótt'' til 25. desember.

Det er flere teorier om hva som ble feiret. Én går på at det var til ære for [[Solen|Sola]], slik at den skulle komme tilbake. En annen at det var til fruktbarhetsguden [[Frøy]]. Det er også en teori om at feiringen kunne vært til ære for de døde.

Torreblot skal i henhold til et sagn i [[Orknøyingenes saga|Orkneysagaen]] ha blitt innstiftet av [[Torre]], far til [[Kong Nor|Nor]], [[Kong Gor|Gor]] og [[Goe]]. [[Goeblot]] blei feiret om våren, eller den markerte vårens begynnelse. Fra Nor har vi fått navnet Norvegr, [[Norge]], ettersom sagaen forteller at Norvegr var veien han fulgte på sin reise fra [[Bottenvika|Bottenviken]] over [[Kjølen]] til stedet som seinere ble [[Trondheim]], oppkalt etter Nors sønn Trond, og så videre, på jakt etter Goe som hadde blitt borte ved innstiftelsen av Torreblot. Det viste seg, når Nor og Gor omsider finner Goe at hun likevel ikke hadde blitt bortført mot sin vilje, men at hun hadde forelsket seg i Jotunkongen Rolf av Berg (Rolf i Berget), sønn av Svadejetten.

Midtvinterdagen ble regnet som en av årets 32 «farlige dager» (i henhold til den danske [[astronom]]en [[Tycho Brahe]]), altså dager det var knyttet [[overtro]] til. Denne morgenen var det svært viktig at man først kledde på sin høyre side, da dette ville bringe lykke. Og ulykke om man begynte med å kle seg på sin venstre side først.

Det er ingen kirkelige tradisjoner knyttet til denne dagen, bortsett fra at den regnes som en minnedag for [[benediktiner]]munken ''Reinhold''.

== Island ==
På [[Island]] feires det fortsatt torri (''þorrablót''), men selve feiringen er flyttet til begynnelsen av [[februar]]. Da serveres det gjerne [[hangikjöt]] (saltet, kaldrøkt [[Sauer og geiter|lam]]- eller [[hest]]ekjøtt) eller [[graving|gravet]] [[håkjerring]]. Sistnevnte, som av de fleste regnes som en svært illeluktende matrett, skylles gjerne ned i lag med akevitten Brennivin, også kalt ''[[Svartadauðir (Brennivin)|Svartadaudir]]'', et islandsk [[brennevin]] (potetbrennevin, [[akevitt]]).

==Se også==
* [[Blot]]
** [[Sommermål]] (vårblot)
** [[Midtsommerblot]]
** [[Vinternettene]] (høstblot)
* [[Jul]]
* [[Primstav]]
* [[Frøy]]

== Referanser ==
<references/>

{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tradisjonelle fester]]
[[Kategori:Nordisk folkeminne]]
[[Kategori:Norrøn tid]]
[[Kategori:Jul]]
[[Kategori:Dager i januar]]

Midtvinterdagen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Havre2020: retting