Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-12T19:57:18Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2026 kl. 19:57
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: /* Etymologi */

2025-11-15T20:32:46Z

Etymologi

Ny side

[[Fil:"Political Middle East" CIA World Factbook.jpg|250px|miniatyr|Politisk kart over Midtøsten{{byline|type=Kart|[[The World Factbook|CIA World Factbook, 2013]]}}]]
{{koord|29|N|41|E|dim:1000km|vis=tittel}}
'''Midtøsten''' er et ustabilt og løselig sammensatt begrep,<ref name=UNC/> som tradisjonelt viser til territorier mellom den østlige delen av [[Middelhavet]], sør for [[Svartehavet]] og [[Kaspihavet]], og nord for [[Rødehavet]], [[Arabiahavet]], og [[Persiabukten]]. Hvilke territorier som inkluderes i begrepet varierer tildels ganske mye, både i tid og utbredelse.<ref name=UNC/>

Regionen kan omhandle territorier i både det sørlige [[Vest-Asia]] og det nordlige [[Afrika]].<ref name="UNC" /> En avgrensing er området mellom det østlige [[Middelhavet]] og India.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092804078|tittel=Faktum leksikon|forlag=Faktum|utgivelsesår=1995|isbn=8254002339|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Tyrkia, Syria, Libanon, Israel, [[De palestinske territoriene|de palestinske områdene]], Jordan, Irak, Kuwait, [[Iran]], Saudi-Arabia, Bahrain, Qatar, De forente arabiske emirater, Oman, [[Egypt]] og Jemen regnes som del av Midtøsten. [[Afghanistan]] regnes til dels med i Midtøsten og i noen tilfeller også [[Pakistan]] og [[Kypros (øy)|Kypros]]. [[Sudan]] og Afrika nord for Sahara omtales av og til i forbindelse med Midtøsten. Begrepet Midtøsten overlapper i stor grad med [[den arabiske verden]] og disse blir til dels forvekslet. Uttrykket det nære østen brukes til dels i samme betydning som Midtøsten og den betegnelsen siktet den del av [[Orienten]] som var nærmest Europa i motsetning til [[det fjerne østen]]. Bruken av begrepet omfatter nesten alltid [[den arabiske halvøy]], [[Levanten]] og [[Irak]]. Iran, Tyrkia og Egypt inkluderes ofte. En bred anvendelse inkluderer blant annet [[Aserbajdsjan]] som er nært knyttet til Tyrkia og Iran.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021200062|tittel=Verden i dag. Bind 15. Midøsten|forlag=Bonnier Publications/Semic|utgivelsesår=1995|isbn=8253518595|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041807202|tittel=Midtøsten|forfatter=Bjøndal, Jan|forlag=Gyldendal|utgivelsesår=1981|isbn=8205125422|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060200092|tittel=Geografisk leksikon. Bind 4.|forlag=Cappelen|utgivelsesår=1981|isbn=8202044499|utgivelsessted=Oslo|side=240}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Middle-East|tittel=Middle East {{!}} Map, Countries, West Asia, History, Conflict, & Facts {{!}} Britannica|besøksdato=2025-11-15|dato=2025-11-14|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref>

Midtøsten som begrep brukes fortsatt i politiske (spesielt sikkerhetspolitiske), økonomiske og historiske sammenhenger.<ref name="UNC" /> Afghanistan er naturgeografisk og kulturelt nært knyttet til Iran. Iran, Egypt og Jemen har samme grenser som før 1914, mens øvrige stater ble til ved oppløsningen av det osmanske riket. Tyrkia er en videreføring av det osmanske riket. Israel ble etablert i 1948. [[Den arabiske liga]] ble etablert i 1945.<ref name=":0" />

Et bedre og mer nøytralt begrep som kan være dekkende for området er Vest-Asia.

De seks mest brukte språkene, målt i antall talere, er [[arabisk]], [[tyrkisk]], [[kurdisk]], [[persisk]], moderne [[hebraisk]] og [[gresk]]. Rundt 20 mindre språk snakkes også i Midtøsten.<ref>https://www.milestoneloc.com/languages-spoken-in-the-middle-east/</ref> Sør for [[Zagrosfjellene|Zagros]]- og [[Taurusfjellene|Taurus]]-fjellene er arabisk mest brukt. Persisk (farsi) er det dominerende språket i Iran hvor dialekter og flere nært beslektede språk tales. Kurdisk, som er nært beslektet med persisk, er utbredt i Iran, Irak og Tyrkia. Tyrkisk er dominerende språk i Tyrkia og det nært beslektede [[Aserbajdsjansk|aserisk]] tales av mange i Iran.<ref name=":0" />

[[Islam]] er dominerende religion med et mindre antall kristne (særlig i Israel, Jordan og Egypt), jøder og andre religioner.<ref name=":0" />

Etter 1945 hadde landene en folkvekst på 2,5 % årlig. Jordbruket har etter 1945 blitt vesentlig utvidet ved kunstig vanning og innføring traktorer og andre maskiner. Kunstig vanning gjør det mulig med avlinger hele året og i Egypt er det mulig med to eller flere avlinger årlig på samme åker. I de halvtørre steppene i Tyrkia, Iran, Irak og Jordan dyrkes en god del hvete, bygg og bomull uten kunstig vanning. Bomull er et stort eksportprodukt og regionen dominerer verdens produksjon av [[Daddelpalme|dadler]] og [[Fikenslekten|fiken]]. Satsing på åkerbruk har ført til at myndighetene har oversett den tradisjonell fedriften som er dominerende næringsvei blant nomadisk folk i Saudi-Arabia, Syria, Iran og Tyrkia. I Tyrkia og Iran holdes det sau og geit i områder som ikke er egnet til annet jordbruk. Antallet fullstendig nomadiske har gått jevn nedover. Tyrkia har relativt gunstig nedbør og mye jordbruksareal, og er en stor eksportør av jordbruksprodukter.<ref name=":0" />

Regionen har omkring halvparten av verdens oljereserver. Før andre verdenskrig var det primært Irak og Iran som produserte, senere har Saudi-Arabia blitt størst etter at oljefelt ble oppdaget på 1930-tallet. Kuwait, Qatar, Oman og Dubai har blitt rike på oljeeksport.<ref name=":0" /> Iran har omkring 12 % av verdens kjente oljereserver og var i 2025 verdens niende største produsent av olje.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2025/6/17/mapping-irans-oil-and-gas-sites-and-those-attacked-by-israel|tittel=Mapping Iran’s oil and gas sites and those attacked by Israel|besøksdato=2025-11-15|fornavn=Marium|etternavn=Ali|språk=en|verk=Al Jazeera}}</ref> Saudi-Arabia er verdens neste største produsent av olje med 11 % av verdens produksjon<ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2025/6/17/mapping-irans-oil-and-gas-sites-and-those-attacked-by-israel|tittel=Mapping Iran’s oil and gas sites and those attacked by Israel|besøksdato=2025-11-15|fornavn=Marium|etternavn=Ali|språk=en|verk=Al Jazeera}}</ref> og antas å ha verdens største oljereserver.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ebsco.com/|tittel=Saudi Arabia's energy production {{!}} Research Starters {{!}} EBSCO Research|besøksdato=2025-11-15|språk=en|verk=EBSCO}}</ref> Ifølge [[OPEC]] har Saudi-Arabia 17 % av verdens kjente oljereserver.<ref>{{Kilde www|url=https://www.opec.org/saudi-arabia.html|tittel=Saudi Arabia|besøksdato=2025-11-15|språk=en|verk=Organization of the Petroleum Exporting Countries}}</ref> På grunn av oljens betydning internasjonalt har kontroll med produksjon og salg blitt brukt politisk siden 1970-tallet.<ref name=":0" /> Regionen har også betydelig reserver av naturgass, blant på Qatars og Irans territorium.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Distribution of Oil and Gas Resources in the Middle East|url=https://doi.org/10.1007/978-981-97-4756-6_8|utgiver=Springer Nature|oppslagsverk=Global Oil and Gas Resources: Potential and Distribution|dato=2024|besøksdato=2025-11-15|isbn=978-981-97-4756-6|side=153–170|doi=10.1007/978-981-97-4756-6_8|språk=en|fornavn=Lirong|etternavn=Dou|redaktørfornavn=Lirong|redaktøretternavn=Dou}}</ref>

==Etymologi==
«Midtøsten» som begrep ble aktualisert i 1902, da en amerikanske admiral, [[Alfred Thayer Mahan]] (1840–1914), i en artikkel for det [[London]]-baserte tidsskrift '' The National Review'', oppfordret britene til å forsterke flåtestyrkene i Persiabukten.<ref name="Mahan (1902)"/><ref name="SNL"/> Før 1914 ble betegnelsen lite brukt i Vest-Europa og hovedsakelig om området mellom [[Det osmanske rike|Det osmanske]] riket og [[India]], mens Det osmanske riket omfattet [[Det nære østen]] eller [[Levanten]].<ref name=":0" /> Uttrykket ble befestet da britiske militære under [[andre verdenskrig]] brukte betegnelsen ''Middle-East'' for en militærkommando med ansvar for området øst for [[Suez]], senere fikk militærkommandoen utvidet ansvarsområde og begrepet fikk tilsvarende videre geografisk omfant.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080104016|tittel=Aschehougs konversasjonsleksikon|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=1970|isbn=8203061419|utgivelsessted=Oslo|side=534}}</ref>

Sjøfolk tok trolig i bruk uttrykket «Midtøsten» alt mot slutten av 1800-tallet.<ref name="SNL"/> Den gang var punktet der den første 30. [[lengdegrad]] øst etter [[nullmeridianen]] Greenwich krysser den 30. [[breddegrad]] før nullbreddegraden Ekvator «midt-øst». Punktet 30° øst og 30° nord blir liggende nær inngangen til [[Suezkanalen]] og var samtidig den nye vannbårne snarveien til Østen fra Europa da Suezkanalen ble ferdigstilt i 1869.{{tr}} Derav navnet «Midtøsten».

Den amerikanske historikeren Roderic H. Davison forklarer Mahans «Midtøsten» som «''et ubestemmelig område, som bevoktet en del av [[sjøvei]]en fra [[Suez]] til [[Singapore]]''». Betegnelsen «Midtøsten» henspilte på [[det nære østen]] og [[det fjerne østen]], som allerede inngikk i språket.<ref name="Davison (1960)"/>

=== Eurosentrisme ===
Begrepet «Midtøsten» kan oppfattes som [[eurosentrisk]] (også kalt [[etnosentrisme]]),<ref name=NAOB/><ref name="SNL & Johannessen (2005–2007)"/> siden regionen bare ligger i øst sett fra et vesteuropeisk ståsted.<ref name=NAOB/>

Forstavelsen ''midt-'' har dessuten ført til en del forvirring om begrepet, fordi man før [[første verdenskrig]] ofte brukte uttrykket «Det nære østen» om [[Balkan]] og [[Det osmanske riket|Det osmanske rike]],<ref name=":0" /> mens «Midtøsten» refererte til [[Iran|Persia]], [[Afghanistan]] og noen ganger [[Sentral-Asia]], [[Turkestan]] og [[Kaukasus]];{{tr}} til forskjell fra «[[Det fjerne østen]]», som viser til land i [[Øst-Asia]], som [[Kina]], [[Japan]], [[Korea]], [[Hongkong]], [[Taiwan]] med flere.

Etter Det osmanske rikets fall i [[1923]] sluttet man å bruke uttrykket «Det nære østen», mens «Midtøsten» som begrep i større grad ble brukt om de nye statene i [[den arabiske verden]].{{tr}}

== Midtøstens grenser ==
Den eksakte definisjonen av det geografiske området begrepet Midtøsten utgjør avhenger av konteksten og formålet, så grensene må derfor regnes som flyktige.<ref name=UNC/>

=== Midtøstens kjerneregion ===
[[Fil:Map-World-Middle-East.png|thumb|right|350px|Det tradisjonelle Midtøsten, markert med grønt.]]
Midtøstens kjerneregion omfatter, regnet fra vest mot øst og sørover, landene [[Tyrkia]], [[Syria]], [[Libanon]], [[Israel]], [[Palestina]], [[Jordan]], [[Irak]], [[Saudi-Arabia]], [[Kuwait]], [[Bahrain]], [[Qatar]], [[De forente arabiske emirater]], [[Oman]], og [[Jemen]]. Noen inkluderer imidlertid også andre territorier.<ref name=UNC/>

I tillegg regnes som regel [[Iran]] med, til tross for at den persiske arven skiller landet fra de andre landene, og dessuten [[Egypt]] fra øst i [[Nord-Afrika]], på grunn av landets geografisk nærhet og historisk-kulturelle bånd.

=== Midtøstens utvidede grenser ===
{{Se også|MØNA}}
[[Fil:GreaterMiddleEast2.png|thumb|350px|Midtøsten som et utvidet begrep.]]
Avhengig av konteksten, kan følgende land også regnes med: [[Libya]] og [[Sudan]] fra Nord-Afrika, samt [[Kypros]] på grunn av sin geografiske plassering i det østlige Middelhavet. De sentral-asiatiske landene [[Afghanistan]] og [[Pakistan]] blir også i noen sammenhenger inkludert i utvidede definisjoner, særlig i sikkerhets- eller strategiske diskusjoner.

I tillegg til overnevnte definisjoner regnet [[G8]] i 2004 også med disse landene i sitt begrep (men av ukjent årsak): [[Tunisia]], [[Marokko]], [[Algerie]], [[Vest-Sahara]], [[Mauritania]], [[Eritrea]], [[Somalia]], og [[Djibouti]].

Det er også eksempler på at det sørlige [[Kaukasus]] og land som [[Aserbajdsjan]], [[Armenia]] og [[Georgia]] har blitt inkludert i begrepet.

=== Midtøstens geografiske grenser ===
Midtøstens geografiske grenser begrenses av Middelhavet og [[Bosporos|Bosporosstredet]], som naturlig skiller Midtøsten fra Europa i vest. Mot øst strekker grensen seg normalt til og med Iran, men i noen sammenhenger inkluderes også Afghanistan. Mot nord danner Tyrkia grensen. I sør dannes grensen naturlig av Det arabiske hav og Rødehavet.

== Topografi og klima ==
Landformene og geologien er variert, mens klimaet for en stor del er tørt eller halvtørt slik at lysebrunt er en dominerende farge i landskapet. Midtøsten ligger for en stor del i ørkenbeltet fra Sahara til Sentral-Asia. Under 10 % av arealet er dyrket. Tyrkia og Iran består for en stor del av høye fjellkjeder og høysletter og er topografisk og geologisk grunnleggende ulikt de arabiske områdene. Egyptisk Sahara og den arabiske ørken består for en stor del av bølgende eller flate sletter. I Jemen går fjellene opp til 3000 meter over havet. Mellom Zagros-fjellene i Iran og den syriske ørken skråner Mesopotamias lavland svakt nedover og sørover til Persiabukta. Iran og Tyrkia ligger i en sone med mye [[jordskjelv]].<ref name=":0" />

I flere deler av Midtøsten følger regnvannet ofte [[wadi]] til innlandsbekkener der vannet fordamper og etterlater ofte saltsumper. I det indre av Iran og i nedre Mesopotamia er jorden i mange områder for saltholdig til å egne seg som matjord. Nilen får tilførsel fra regn i Etiopia og fra de store innsjøene. Eufra og Tigris får tilførsel fra regn og snø om vinter og vår i Tyrkia og de iranske fjellene. Somrene er særlig varme rundt [[Persiabukten]], mens vintrene er kaldest i det indre av Anatolia og i de iranske fjellene. De vestlige områdene har [[middelhavsklima]]. Deler av Egypt får 25 millimeter eller ingen nedbør årlig; i resten av Midtøsten er ikke ørkenene helt uten nedbør. Om sommeren har det meste av Midtøsten lite eller ingen nedbør. Jemen og den sørligste del av den arabiske halvøy påvirkes litt av [[monsun]] og får regn om sommeren. Kystene av Svartehavet og Det kaspiske havet har relativt mye nedbør hele året og frodig natur. Noen av verdens varmeste områder finnes i Midtøsten blant annet i egyptisk Sahara, på den arabiske halvøy og i det indre av Iran. Øst i [[Anatolia]], i høyden vest i Iran og i fjellene i Irak kan vinteren være kald med lengre perioder med snø. I januar er Teheran og Anakara kaldere enn for eksempel London.<ref name=":0" />

==Demografi==
De mest tallrike etniske gruppene i Midtøsten er arabere, tyrkere, kurdere og persere. <ref>[https://books.google.no/books?id=stl97FdyRswC&pg=PA380&lpg=PA380&dq=kurds+%22fourth+largest+ethnic%22&source=bl&ots=u-YjJrdrza&sig=ACfU3U2lMMWXEK4KSXp_tTg68rPNKZEL2Q&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiJ_KCl1PHpAhUB86YKHSFLDh0Q6AEwE3oECAgQAQ#v=onepage&q=kurds%20%22fourth%20largest%20ethnic%22&f=false ''Encyclopedia of the Peoples of Africa and the Middle East,'' s. 380]</ref><ref>[https://theweek.com/articles/875496/people-without-state The Week: ''A people without a state,''] 3. november 2019</ref>
=== Befolkningsutviklingen i Midtøsten ===

Befolkningsutvikling i millioner fra [[1950]] til [[2015]].

{|class="wikitable"
|-bgcolor="#CCCCCC"
! Land !! år 1950 !!år 1980!!år 1990!!år 2005!!år 2015!!Økning 1950–2015||Kommentar
|-
|[[Libanon]]||1,4|| 2,6||2,7|| 3,6|| 5,1|| 3,7 mill. (264 %)
||Ca 10 % er palestinere
|-
|[[De palestinske territoriene]]||1,0|| 1,5||2,1|| 3,6|| 4,6||3,6 mill. (360 %)
||
|-
|[[Israel]]|| 1,2|| 3,8 ||4,5||6,6|| 7,9|| 6,7 mill. (558 %)||Ca 20 % er palestinere
|-
|[[Jordan]]||0,5|| 2,3||3,4|| 5,2|| 7,7||7,2 mill. (1440 %)
||Rundt halvparten er palestinere
|-
|[[Kuwait]]||0,2|| 1,4||2,1|| 2,3|| 3,6|| 3,4 mill. (1700 %)
||Over halvparten er fremmedarbeidere
|-
|[[De forente arabiske emirater]]||0,1|| 1,0||1,8|| 4,1|| 9,6||9,5 mill. (9500 %)
||Svært stor andel fremmedarbeidere
|-
|[[Bahrain]]||0,1|| 0,4||0,5||0,9|| 1,4||1,3 mill. (1300 %)
||Over halvparten er fremmedarbeidere
|-
|[[Qatar]]||0,03||0,2||0,5||0,8||2,4|| 2,4 mill. (7900 %)
||Svært stor andel fremmedarbeidere
|-
|[[Oman]]||0,5||1,2||1,8||2,5||4,2||3,7 mill. (740 %)
||Nesten halvparten er fremmedarbeidere
|-
|[[Syria]]||3,5|| 9,0||12,5|| 18,2|| 22,3|| 18,8 mill. (537 %)
||
|-
|[[Irak]]||5,3|| 13,7||17,5|| 27,4|| 35,8|| 30,5 mill. (575 %)
||
|-
|[[Jemen]]||4,3|| 7,9||11,8|| 20,1|| 25,5|| 21,2 mill. (493 %)
||
|-
|[[Saudi-Arabia]]||3,2||9,8||16,2|| 24,7|| 29,9|| 26,7 mill. (834 %)
||Over 20 % er fremmedarbeidere
|-
|[[Iran]]||16,9|| 38,9||56,4|| 70,2|| 79,5|| 62,6 mill. (370 %)
||Inkludert Kurdistan-provinsen
|-
|[[Tyrkia]]||21,5|| 43,9||54,0|| 67,7|| 76,7|| 55,2 mill. (257 %)
||
|-
|[[Egypt]]||21,8|| 44,9||61,2|| 71,8|| 84,7|| 62,9 mill. (289 %)
||
|- bgcolor="efefef"
|'''Totalt'''|| 82,0|| 182,5||249,0||329,7||400,9|| 318,9 mill. (389 %)
|}

Kilde [http://esa.un.org/unpd/wpp/unpp/panel_population.htm World population prospect] (Medium variant)

==Se også==
* [[MØNA]], den geografiske regionen Midtøsten og Nord-Afrika
* [[Midtøsten-kvartetten]]
* [[Midtøsten-konflikten]]
* [[Kampene i Sinai og Palestina]]
* [[Det nære østen]]
* [[Lilleasia]]
* [[Anatolia]]
* [[Levanten]]
* [[Verdens land]]

==Referanser==
<references>
<ref name="Davison (1960)">Roderic H. Davison (1960) «Where is the Middel East?» ''Foreign Affairs'' '''38''' 4 (1960) 667–668 https://doi.org/10.2307/20029452</ref>

<ref name="Mahan (1902)">Mahan, A.T. (1902) «[https://mideast.unc.edu/wp-content/uploads/2019/01/1-Alfred-T.-Mahan-1902.png The Persian Gulf and International Relations]». ''The National Review'', September 1902, 38–39.</ref>

<ref name=NAOB>«eurosentrisme». I: ''Det Norske Akademis ordbok''. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. ‹https://naob.no/ordbok/eurosentrisme› (hentet desember 2024).</ref>

<ref name="SNL">Store norske leksikon (2005-2007): «Midtøsten» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 9. desember 2024 fra https://snl.no/Midt%C3%B8sten</ref>

<ref name="SNL & Johannessen (2005–2007)">Store norske leksikon (2005–2007); Johannessen, Steffen Fagernes: «etnosentrisme» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 9. desember 2024 fra https://snl.no/etnosentrisme</ref>

<ref name=UNC>Where Is the Middle East? ''UNC Center for Mideast and Islamic Studies''. https://mideast.unc.edu/where/ Besøkt 2024-12-09</ref>
</references>

{{Midtøsten}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Midtøsten]]
[[Kategori:Asia]]
[[Kategori:Afrika]]
[[Kategori:Subregioner]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]

Midtøsten - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: /* Etymologi */