Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-01T12:12:42Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2026 kl. 12:12
(Ingen forskjell)

nb>Chell Hill: stilmanual

2025-08-30T22:27:06Z

stilmanual

Ny side

{{Infoboks politiker
| navn = Michael Leegaard
| fsted = [[Larvik]]
| dsted =
| parti = [[Høyre]]
| verv = [[Stortingsrepresentant]]
| valgkrets = [[Liste over stortingsrepresentanter for Oslo 1907–1921|Uranienborg (Kristiania)]]
| periode = [[Liste over stortingsrepresentanter 1910–1912|1910–1912]]
| verv2 = [[Tekna|Leder for Den Norske Ingeniørforening (Tekna)]]
| periode2 = 1912–1915
| forgjenger2 = første leder
| etterfølger2 = [[Hans Horn]]}}
'''Michael Nicolai Leegaard''' (1859–1936) var en [[Norge|norsk]] [[ingeniør]] og [[norsk politikk|politiker]] ([[Høyre|H]]). Han var [[stortingsrepresentant]] for Kristiania i perioden [[Liste over stortingsrepresentanter 1910–1912|1910–1912]].

Leegaard arbeidet i [[Statens havnevesen]] fra 1885 til 1931. Han var også aktiv i organisasjonslivet, og var blant annet president for [[Tekna|Den Norske Ingeniørforening]] 1912–1915. Leegaard var blant initiativtagerne til [[Norsk Teknisk Museum]], og var medlem av styret og formann 1920–1934.

Leegaard ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1932.

== Tidlige år ==
Michael Nicolai Leegaard ble født i [[Larvik]] 1. mai 1859 av foreldre:
Distriktslege Fredrik Christian Leegaard (1815–88) og Hanna Diderikka Blom
(1827–1921).

Han gikk ved Larviks middel- og realskole på latinlinjen, og
tilhørte det første kull som avla middelskoleeksamen.

== Utdannelse og praksis ==
Han gjennomgikk [[Kristiania tekniske skole|Kristiania Tekniske Skole]] som var opprettet
i [[1873]] i årene 1874-77. Han fortsatte sine studier ved den tekniske høyskole i
[[Dresden]] fra [[1877]] til [[1881]] og tok diplomeksamen ved avgangen. Samme år fikk han
ansettelse i [[Statens veivesen]] og assisterte ved undersøkelser i [[Vest-Agder]] og
ved veidirektørens kontor. Han reiste i 1882 til [[Frankrike]] og arbeidet delvis
på et brokontor i [[Paris]], delvis i provinsen frem til [[1884]] da han reiste til
[[England]].

== Yrkeskarriere ==
I [[1885]] kom han tilbake til Norge og fikk ansettelse i
[[Statens Havnevesen]] som var nyorganisert i [[1879]]. Han var da vesentlig tilknyttet
sønnenfjelske distrikt på kyststrekningen fra svenskegrensen til [[Nordfjord (fjord)|Nordfjord]], men
var inntil [[1890]] til dels også på undersøkelser i [[Vesterålen]], [[Lofoten]] og [[Ofoten]],
og foretok en reise til [[Finnmark]].

I 1890 ble han bestyrer av distriktet og fungerte etter
nyordningen i [[1897]] som overingeniør på kyststekningen fra [[Kristiansand]] – [[Møre]]
frem til [[1931]], da han etter 2 års prolongasjon utover aldersgrensen ble
pensjonert. I de 46 år han arbeidet på kysten, hadde han befatning med mer enn
100 større og mindre havnearbeider, bl. a. de store anlegg i Tjørvenbukten på
[[Lista]], ved [[Obrestad]] på [[Jæren]], Syre, [[Sandve]] og Åkrehavn på [[Karmøy (øy)|Karmøy]], ved Florøy og
Nordre Silden i Nordfjord. Han fikk anledning til å utføre
kanaliseringsarbeider, bl. a. Løgene ved [[Flekkefjord]], Nysundet og
Skjoldstrømmen sluse i Rogaland, Kulleseid kanal, Mostrømmen, Lindås sluse i
[[Hordaland]], og Moldøysundet i [[Sogn og Fjordane]]. Fra 1902 bygget han på
strekningen fra [[Stavanger]] til Stadt for regning av [[Vårsildavgiftsfondet]] i
[[Bergen]] 45 mindre vannverk i fiskeværene for å skaff fiskerne rent drikkevann og
vann til deres motorer. Han veiledet også kommunene, var bl. a. formann i
bedømmelseskomiteene ved stasjons- og havnekonkurranser i [[Molde]], [[Ålesund]],
[[Haugesund]], [[Larvik]] og [[Horten]], medlem av havneplanleggingskomiteen i [[Bergen]],
leverte planer til Skansekaien i [[Stavanger]], vant 1. pris ved en senere
stedfunnen reguleringskonkurranse sammesteds, leverte planer til Sannes,
[[Flekkefjord]], [[Mandal]], [[Larvik]], [[Horten]] og til [[frihavn]] i [[Oslo]]. Under sitt arbeid i
havnevesenet foretok han studiereiser med offentlig stipend til [[Danmark]],
[[Tyskland]], [[England]] og [[Amerika]].

== Foreningsarbeide ==
Michael Leegaard deltok med stor interesse og engasjement i
det tekniske foreningsliv. Fra 1898 til 1900 var han medlem av [[Den polytekniske forening|Den Polytekniske Forening]]s (PF) direksjon, i 1901 viseformann i 1902 og 1903 formann i samme
forening. I 1904 var han medlem av PFs og [[Tekna|Den norske Ingeniør- og Arkitektforenings]]
(NIAF) representantskap, i 1905 var han fellestyrets formann. Under hans
ledelse i PF ble ”[[Det norske myrselskap|Det norske Myrselskap]]” stiftet i 1902, likeledes ble den
nasjonaløkonomiske gruppe i PF opprettet. Han fikk PFs hederstegn i 1912 og ble
æresmedlem i 1929. Han ble også æresmedlem av [[Det norske myrselskap|Det norske Myrselskap]].

Han var formann NIAF 1906-08. Han var formann
landsorganisasjonskomiteen 1904-08 og gjorde en banebrytende innsats for å
samle alle landets tekniske foreninger til en felles organisasjon. I 1912 ble
han valgt til det nydannede [[Tekna|Den Norske Ingeniørforenings]] (NIF) første
president, et verv han hadde til 1915. I 1921 ble han utnevnt til æresmedlem i
NIF. Ved NIFs 50-årsjubileum i 1924 var han redaktør for foreningens
festskrift, dette var et flott bokverk på 700 sider med 400 illustrasjoner.

== Teknisk Museum ==
Michael Leegaard var den viktigste initiativtaker til [[Norsk Teknisk Museum]] (NTM). I som formann i PF tok han opp tanken om et teknisk
museum i [[Norge]] ved flere anledninger, og i 1904 fikk han PFs direksjon med på å
rette en innbydelse til NIAF om et samarbeide om dette. Foreningene nedsatte da
en felles komité for å realisere dette. Komiteen arbeidet frem til 1914 med
saken, og 13. juli 1914 ble Norsk Teknisk Museum stiftet som en forening.
Leegård var formann i museumsstyret fra 1920 til 1934, og kunne den 5. april
1932 åpne museet i kjelleren på [[vikingskipshuset]] på [[Bygdøy]]. Han ble også utnevnt
til æresmedlem i NTM. [[Norsk Teknisk Museum]] var Leegaards hjertebarn i alle år;
han testamenterte 10 000 kroner til museet.

== Samfunnsvirke ==
Leegaard var i alle år en flittig skribent til både
dagspressen så vel som fagtidsskrifter. I 1914 redigerte han Havnevesenets
historie, og i 1924 NIFs festskrift til 50-årsjubileet. Han var medredaktør av
Norsk Illustrert Konversasjons leksikon i 1907, og forfattet utallige viser i
sin familiekrets og i gamle kamerater og venner.

1910–12 satt Leegaard på [[Stortinget]] som representant for
[[Høyre]] i [[Kristiania]] fra [[Uranienborg]] krets. Han var formann i [[Stortingets sosialkomité]].

Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i [[1932]].

Leegaard var ugift i hele sitt liv og døde [[23. mai]] [[1936]] i [[Oslo]].

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{Kilde www
|url=http://nbl.snl.no/Michael_Leegaard
|tittel=Michael Leegaard
|besøksdato=2010-06-18
|forfatter=Haveraaen, Sverre
|utgiver=Norsk biografisk leksikon
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Leegård, Michael Nicolai}}
[[Kategori:Norske ingeniører]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1910–1912]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Larvik kommune]]
[[Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund]]

Michael Leegaard - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Chell Hill: stilmanual