Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-30T15:59:21Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2026 kl. 15:59
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3

2023-03-04T09:27:49Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3

Ny side

'''Mettet fett''' er [[fett]] hvor [[fettsyre]]ne kun inneholder [[enkeltbinding]]er. Mer presist er det [[triglyserid]]er som bare inneholder mettede [[fettsyre]]r og det er ingen [[dobbeltbinding]]er mellom [[karbon]][[atom]]ene i fettsyrekjeden; dermed er de fullstendig mettet med [[hydrogen]]atomer. Bortsett fra [[karboksyl]]gruppen (COOH) i enden av molekylet, som gjør molekylet til en [[organisk syre]], er molekylstrukturen til en mettet fettsyre den samme som hos hydrokarboner av typen [[alkaner]]. Det fins mest mettet fett i [[kjøtt]] og [[melk]]eprodukter. [[Verdens helseorganisasjon]] og norske helsemyndigheter anbefaler å ikke ha mye mettet fett i kostholdet fordi høyt inntak av mettede fettsyrer øker kroppens produksjon av [[kolesterol]] og dermed også risikoen for [[hjerte]]- og karsykdommer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/inntak-av-naeringsstoffer/fett|tittel=Fett|besøksdato=2021-02-01|forfattere=|dato=|språk=no|verk=Helsedirektoratet|forlag=|sitat=Mettede fettsyrer og transfettsyrer bidrar med energi, ellers trenger vi dem ikke. Innholdet av mettet fett bør begrenses til under 10 energiprosent. Transfett bør begrenses mest mulig og ikke overstige 1 energiprosent.}}</ref><ref>[https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/healthy-diet]</ref>

Mettet fett har høyere smeltetemperatur enn [[umettet fett]] som ofte blir betegnet som [[olje]] og kan ha en eller flere [[dobbeltbinding]]er. I [[herdeprosess]]er kan oljer varmes opp og tilføres [[hydrogen]]gass. For hver dobbeltbinding som brytes, bindes to hydrogenatom kjemisk.

[[Margarin]]produksjon benytter [[vegetabilske oljer]], hovedsakelig [[rapsolje]], [[solsikkeolje]], [[olivenolje]], og [[soyaolje]]. Herdeprosessen er nødvendig for å gjøre ferdigproduktet hardt nok til å være smørbart.

Det finnes to typer herdeprosesser; fullherding og delvis herding.
Ved delvis herding vil det dannes noe mettet fett og noe transfett. Denne prosessen benyttes ikke i margarinproduksjon. Ved fullherding vil umettet fett omdannes til mettet fett, og det dannes ikke transfett. I margarinproduksjonen er det hovedsakelig vanlige vegetabilske oljer som benyttes, med innblanding av en liten mengde fullherdede oljer for å få den riktige konsistensen. Norske margariner har vært fri for transfett i over 20 år. Margarin og oljer anbefales av norske helsemyndigheter fremfor smør på grunn av innholdet av umettet fett.

Fast fett og oljer er meget [[energi]]rikt i forhold til vekten. Personer som trenger mye energi i arbeidet er for eksempel når de går over [[Grønland]] eller liknende strabaser, bør ha med mye margarin eller smør som energitilskudd som veier lite. Når de kommer tilbake til et vanlig rolig levesett er det viktig å redusere energiinntaket i kostholdet for å unngå [[overvekt]] samt å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Det finnes et stort antall forskjellige fettsyrer. Den eneste forskjellen mellom dem er antallet karbonatomer. Vanlige fettsyrer er:
* [[Smørsyre]] med 4 karbonatomer. Det er gult og gir den harske smaken i gammelt fett.
* [[Palmitinsyre]] med 16 karbonatomer
* [[Stearinsyre]] med 18 karbonatomer

Fett som forekommer i levende vev som planter og dyr, brukes vanligvis som mat. Det inneholder varierende mengder av mettet/umettet fett.

Matvarer med høyt innhold av mettet fett er smør, melk, fløte, ost, kjøtt, flesk, talg, sjokolade, iskrem og en del ferdigmat. I deklarasjonen av næringsinnhold på matvarer angis ofte mengden fett i gram pr.100 gram og mengden umettet fett i gram pr. 100 gram.

[[Laurinsyre]] med 12 karbonatomer (finnes i [[brystmelk]], [[kokosolje]], [[palmeolje]]), [[tetradekansyre]] med 14 karbonatomer (finnes i ku[[melk]] og melkeprodukter), [[palmitinsyre]] med 16 karbonatomer (finnes i [[palmeolje]], derav navnet, og [[kjøtt]]), og [[stearinsyre]] med 18 karbonatomer (finnes også i [[kjøtt]] og [[kokossmør]]).

Mens merking av næringsstoffer vanligvis slår dem sammen, forekommer mettede fettsyrer i ulike mengder i ulike matgrupper. Laurin- og myristic syre finnes oftest i "tropisk" olje (e.g. palm kjerne, kokosnøtt) og melkeprodukter. Mettet fett i kjøtt, [[fugleegg|egg]], sjokolade og [[nøtt]] er vesentlig palmitinsyre og stearinsyre.

{|class="wikitable"
|+Mettet fett forhold i noen vanlige matvarer (i prosent av total fettmengde)
! Matvare
! [[laurinsyre]]
! myristinsyre
! [[palmitinsyre]]
! [[stearinsyre]]
|-
| kokosolje || 47% || 18% || 9% || 3%
|-
| smør || 3% || 11% || 29% || 13%
|-
| kjøttdeig || 0% || 4% || 26% || 15%
|-
| mørk sjokolade || 0% || 0% || 34% || 43%
|-
| laks || 0% || 1% || 29% || 3%
|-
| egg || 0% || 0% || 27% || 10%
|-
| cashewnøtter || 2% || 1% || 10% || 7%
|-
| soyaolje || 0% || 0% || 11% || 4%
|-
|}

==Referanser==
<references/>

==Se også==
*[[Fett]]
*[[Umettet fett]]

== Eksterne lenker ==
* Nasjonalt råd for ernæring [http://www.ernaeringsradet.no/?p=300 Kunnskapsoppsummering om mettet fett fra Nasjonalt råd for ernæring] {{Wayback|url=http://www.ernaeringsradet.no/?p=300 |date=20170903164359 }} 4. mai 2017

{{Autoritetsdata}}

{{stubb}}

[[Kategori:Karboksylsyrer]]
[[Kategori:Kosthold]]
[[Kategori:Lipider]]

Mettet fett - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3