Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-23T03:59:51Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2026 kl. 03:59
(Ingen forskjell)

nb>Epianders: Rydda opp i teksten, forklarte bærerskap/infeksjon bedre og oppdaterte med nyere kunnskap. Fjerna også flere steder der det blei spekulert i årsaker.

2023-10-20T09:34:34Z

Rydda opp i teksten, forklarte bærerskap/infeksjon bedre og oppdaterte med nyere kunnskap. Fjerna også flere steder der det blei spekulert i årsaker.

Ny side

[[Fil:MRSA7820.jpg|thumb|MRSA fotografert i [[elektronmikroskop]]]]

'''Meticillin-resistente ''Staphylococcus aureus''''' ('''MRSA''') er betegnelsen på stammer av [[bakterie]]n ''[[Staphylococcus aureus]]'' (gule stafylokokker) som har utviklet [[Antibiotikaresistens|resistens]] mot alle [[Antibiotika#Betalaktam-ring|beta-laktamer]] som vanligvis har aktivitet mot ''S. aureus'', som [[Penicillin|penicilliner]]. De har erverva et gen, ''mecA'', som koder for en forandret type penicillin-bindende protein i celleveggen, som ikke lar seg påvirke av penicilliner. Resistens mot vanlig penicillin ved at bakteriene produserte enzymet betalaktamase ble oppdaget allerede i [[1947]], men den typen resistens mot penicilliner som har aktivitet mot stafylokokk-infeksjoner (tidligere [[meticillin]], nå [[kloksacillin]] og [[dikloksacillin]]) ble først oppdaget i [[Storbritannia]] i [[1961]], og blir nå funnet over hele verden. Bakterier av arten ''S. aureus'' som ikke er resistente mot meticillin kalles meticillin-sensitive ''Staphylococcus aureus'' (MSSA).

Det er gode holdepunkter for at bruk av antibiotika skaper en seleksjon og økende forekomst av resistente bakterier, som MRSA.

Menneske[[hud]]en er normalt kolonisert med flere ulike bakterier. Noen har en permanent koloni av gule stafylokokker (typisk i ansiktet/kinnene, i ytre del av neseborene eller i [[Mellomkjøttet|perineum]]), andre blir bærere bare i kortere perioder, mens en siste andel av mennesker aldri blir bærere av gule stafylokokker<ref name=":0" />. Kolonisering av gule stafylokokker, inkludert MRSA, er med andre ord i seg selv ikke alvorlig. Dersom en får MRSA-[[infeksjon]] kan dette derimot være livstruende. Man kan få en infeksjon både av egne MRSA-bakterier (fra kolonisering eller bærerskap) eller av andre MRSA-bakterier fra andre mennesker, dyr eller i miljøet. Typiske smitteveier for MRSA er gjennom åpninger i hudbarrieren, for eksempel kirurgiske sår, [[venekateter]]e, implanterte fremmedlegemer. Kolonier av gule stafylokokker eksisterer i en konstant balanse med kroppens eget immunforsvar, og pasienter med nedsatt [[immunforsvar]] kan derfor lettere få infeksjoner.

Bærerskap av MRSA kan overføres fra dyr og infiserte miljøer og mellom mennesker fra friske smittebærere.<ref name=":0">[https://sundhedsstyrelsen.dk/da/sygdom-og-behandling/smitsomme-sygdomme/mrsa MRSA. Sundhedsstyrelsen]</ref><ref>[http://www.ssi.dk/Aktuelt/Nyheder/2014/2014_05_Fakta%20om%20MRSA%20og%20MRSA%20398.aspx Fakta om MRSA og MRSA 398. Statens Seruminstitut]</ref>

== Epidemiologi ==
MRSA er utbredt i store deler av verden med unntak av Norden og Nederland, men nøyaktig hvorfor er ikke kjent. Trolig er det mange ulike grunner til at nordiske land har lave andeler av resistens blant gule stafylokokker, blant annet forsiktig antibiotikaforskrivning og godt smittevern. Alt [[helsepersonell]] og helsefagsstudenter som har arbeidet på helseinstitusjoner utenfor [[Norden]] og [[Nederland]] testes for MRSA før de igjen får utføre pasientrettet arbeid i Norge. Det er stor geografisk variasjon i MRSA-forekomsten. Over 50% av påviste stafylokokker er meticillinresistente i enkelte stater i USA, over 50% i Sør-Europa, opp mot 80% i [[Det fjerne østen]] og vanligvis mindre enn 1% i Norden og Nederland.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Global burden of bacterial antimicrobial resistance in 2019: a systematic analysis|publikasjon=Lancet (London, England)|doi=10.1016/S0140-6736(21)02724-0|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35065702/|dato=2022-02-12|etternavn=Antimicrobial Resistance Collaborators|serie=10325|bind=399|sider=629–655|issn=1474-547X|pmc=8841637|pmid=35065702|besøksdato=2023-10-20}}</ref> Infeksjoner og bærerskap av MRSA er [[Meldepliktig sykdom|meldepliktig]] til [[Meldingssystem for smittsomme sykdommer]] (MSIS) i Norge.

==Behandling==
MRSA-infeksjon kan behandles ved å velge andre typer antibiotika som har aktivitet mot Gram-positive kokker enn beta-laktamer, som [[vancomycin|vankomycin]], [[linezolid]], [[teicoplanin]] eller [[daptomycin]], men disse midlene må gis [[intravenøst]].

== LA-MRSA ==
Varianten LA-MRSA (fra engelsk ''Livestock Associated MRSA''), også benevnt CC398, forekommer hos [[gris]], [[fjørfe]], [[storfe]], [[småfe]], [[tamhund|hund]], [[tamkatt|katt]] og [[hest]].<ref>[http://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/methicillinresistens-mrsa-mrsp Methicillinresistens]. Veterinærinstituttet. Besøkt 14. september 2016</ref> Norge er det eneste land i verden med en nulltoleranse overfor MRSA-smitte i grisebesetninger. Ved påvisning av MRSA slaktes hele besetningen. Det kan være en av grunnene til at LA-MRSA er svært sjeldent i Norge.

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Staphylococcaceae]]
[[Kategori:Infeksjonssykdommer]]
{{helsenotis}}

Meticillinresistente Staphylococcus aureus - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Epianders: Rydda opp i teksten, forklarte bærerskap/infeksjon bedre og oppdaterte med nyere kunnskap. Fjerna også flere steder der det blei spekulert i årsaker.