Wikisida: /* Linjekart */

2026-05-20T18:32:29Z

Linjekart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2026 kl. 18:32
Linje 203:		Linje 203:
	=== Dokumentasjon fra førerrom ===		=== Dokumentasjon fra førerrom ===
	Meråkerbanen er filmet gjennom flere førerromsopptak som viser strekningen mellom Hell og Storlien, inkludert fjelloverganger og værutsatte partier. Oversikten finnes her:<ref>Meråkerbanen – førerromsopptak: https://railroadingwithjm.limanett.no/routes/merakerbanen.html</ref>		Meråkerbanen er filmet gjennom flere førerromsopptak som viser strekningen mellom Hell og Storlien, inkludert fjelloverganger og værutsatte partier. Oversikten finnes her:<ref>Meråkerbanen – førerromsopptak: https://railroadingwithjm.limanett.no/routes/merakerbanen.html</ref>


	== Referanser ==		== Referanser ==

Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-20T18:29:49Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2026 kl. 18:29
(Ingen forskjell)

nb>Jingmar: Endret materielltype fra type 92 til type 93

2026-04-22T19:49:30Z

Endret materielltype fra type 92 til type 93

Ny side

{{Infoboks jernbanelinje
| navn = Meråkerbanen
| bilde = Togmedvogner-29694-471.jpg
| bildetekst = Tog til Bodø på Meråkerbanens opprinnelig trasé ved [[Være (Trondheim)|Være]] øst for Ranheim
| type = Jernbane
| system = Enkeltsporet elektrifisert bane
| status =
| start = [[Hell stasjon]]
| slutt = [[Storlien stasjon]]
| stasjoner = 6
| åpnet = 1881
| nedlagt =
| eier = Bane Nor
| operatører = [[SJ Norge]]
| type trafikk = Passasjerer og gods
| lok = [[NSB type 93]]
| lengde = 70,69 km (til riksgrensen)
| lengde dobbeltspor =
| høyeste hastighet = 90 km/t,<br />- krengetog 100
| største stigning = ø 19 ‰ (Gudå–Storlien)
| krysningsspor =
| broer = 60
| tunneler = 1
| planoverganger = 54
}}
'''Meråkerbanen''' er en jernbanestrekning som grener av fra [[Nordlandsbanen]] ved [[Hell stasjon]], før den går gjennom [[Stjørdalen]] og [[Meråker]] kommune og deretter til grensen ved [[Storlien stasjon]] i [[Sverige]].

Linjen ble tatt i bruk i 1881, og opprinnelig regnet man også strekningen fra Hell til Trondheim som en del av Meråkerbanen.<ref>[https://www.banenor.no/reisende/Banene/Merakerbanen/ BaneNor.no - Banene, Meråkerbanen] (Besøkt 20. mars 2022)</ref> Banen trafikkeres av [[Nabotåget]] som går mellom Trondheim og Storlien. Banen har tidligere hatt noe godstrafikk, særlig tømmer.<ref>{{Kilde www
|url=https://www.jernbanedirektoratet.no/no/jernbanesektoren/jernbanenettet-i-norge/banestrekningene/merakerbanen/
|tittel=Meråkerbanen
|besøksdato=2021-05-03
|forfatter=
|utgiver=[[Jernbanedirektoratet]]
|dato=2018-07-18
}}</ref> Meråkerbanen ble elektrifisert i 2025.

== Bakgrunn ==
Etableringen av banestrekningen hadde sammenheng med et svensk ønske fra 1840 om en sammenhengende transportåre fra [[Sundsvall]] til [[Verdal]], med rutebåter på [[Storsjön (Krokom og Åre)|Storsjön]].<ref name="TR">Tormod Røe: «Jernbanen til Sverige». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag 2016'', side 75-92</ref><ref>Tormod Røe: «Meråkerbanen Trondheim-Storlien» I: ''Historisk årbok 2015'', utgitt av historielagene i Stjørdalsbygdene</ref> Trondheim ble koblet inn i planene i 1869.<ref name="TR"/> I 1871 ble det invitert til aksjetegning i prosjektet, og saken ble første gang lagt fram for Stortinget.<ref name="TR"/> Linjen ble tatt i bruk 17. oktober 1881, og banen ble offisielt åpnet av [[Oscar II|kong Oscar II]] i 1882.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://skinnelangs.no/line/38|tittel=Meråkerbanen|besøksdato=2026-03-20|språk=no|verk=skinnelangs.no}}</ref>

Meråkerbanen hadde stor godstransport, i 1905 var det den banen i Norge med mest godstransport.<ref name=":0" /> Til og fra [[Meraker smelteverk]] var det mye godstransport før verket ble nedlagt i 2006.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jernbanedirektoratet.no/jernbanemagasinet/merakerbanen-fram-i-lyset/|tittel=Meråkerbanen fram i lyset|besøksdato=2026-03-20|dato=2022-06-09|fornavn=Njål|etternavn=Svingheim|språk=nb-NO|verk=Jernbanedirektoratet}}</ref>

I 2006 ble Meråkerbanen rustet opp for 26,5 millioner kroner og i 2007 for 30 millioner kroner for å overta mye av den veibaserte godstrafikken mellom [[Trøndelag]] og [[Jämtland]]. Aksellastkapasiteten ble økt fra 20,5 tonn til 22,5 tonn, som er norsk standard. Samtidig økte hastigheten på godstogene fra 50 til 80 km/t. Det meste av godstrafikken er tømmertransport, først og fremst til [[Norske Skog]] i Skogn. Den 4,4 km lange [[Gevingåsen tunnel]] på den opprinnelige Meråkerbanen ble åpnet i august 2011, og forkortet banestrekningen med 1 627 meter.

Fra 6. januar 2008 regnes strekningen Trondheim–[[Hell stasjon|Hell]] til [[Nordlandsbanen]], slik at Meråkerbanen etter [[Jernbaneverket]]s definisjon er strekningen Hell–[[Storlien]].<ref>Njål Svingheim 23.10.2007 "Navn på Banestrekninger", på BaneNettet, Jernbaneverkets interne nettsider.</ref> Meråkerbanen er en av de fire norske jernbanestrekningene som er fastlagt av [[UNECE]] som internasjonal hovedtransportstrekning.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.unece.org/trans/wp24/documents/AGTCmap.pdf
|tittel=IMPORTANT INTERNATIONAL RAILWAY AND COMBINED TRANSPORT LINES
|besøksdato=2010-11-22
|forfatter=
|utgiver=[[UNECE]]
|dato=2009-05-23
}}</ref>

== Elektrifisering ==
På svensk side har jernbanen til Storlien vært elektrifisert siden 1945, og kravet om elektrifisering av den norske strekningen er gammel. Det ble i 2014 vedtatt å elektrifisere denne banen med byggestart i 2017, men planen ble stanset. [[Bane NOR]] opplyste i juni 2020 at de skulle jobbe med delelektrifisering av [[Trønderbanen|Trønder]]- og Meråkerbanen for 2 mrd. kr, med oppstart i januar 2021 og ferdigstilling i desember 2024.<ref name="el-meråker">{{Webbref|http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2014/Klare-for-gronne-spor-i-Trondelag/ |titel=Klare for grønne spor i Trøndelag}}</ref><ref>{{Kilde www
|url=https://jernbanemagasinet.no/artikler/112-kilometer-jernbane-elektrifiseres-i-trondelag/
|tittel=Fra diesel til strøm i Trøndelag
|besøksdato=2021-05-03
|forfatter=
|utgiver=[[Jernbanemagasinet]]
|dato=2019-12-12
}}</ref><ref>[https://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2020/55-milliarder-investeres-pa-tronderbanen/ banenor.no] {{Wayback|url=https://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2020/55-milliarder-investeres-pa-tronderbanen/ |date=20200604160747 }} - ''5,5 milliarder investeres på Trønderbanen'' (04.06.2020)</ref> I 2024 ble tidspunkt for elektrifisering utsatt til desember 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/trondelag/i/gwdRl9/endelig-nye-tog-paa-disse-troenderske-strekningene|tittel=Nye tog på disse trønderske strekningene|besøksdato=2024-08-15|dato=2024-08-15|fornavn=Sara Tangen|etternavn=Killingbergtrø|språk=nb|verk=adressa.no}}</ref> Elektrifiseringen gir teknisk mulighet for å kjøre direkte mellom Trondheim og [[Stockholm]] uten togbytte.<ref>{{cite web |title=SJ planlegger direktetog mellom Trondheim og Stockholm |url=https://www.tu.no/artikler/sj-planlegger-direktetog-mellom-trondheim-og-stockholm/518029 |website=Tu.no |publisher=[[Teknisk Ukeblad]] |language=no |date=12. mars 2022}}</ref> Tidligere endte regiontog fra både Stockholm og Trondheim på Storlien stasjon for togbytte.

Den 24. januar 2025 ble strekningen fra Trondheim til Eidum i Stjørdal strømsatt,<ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/prosjekter/alle-prosjekter/elektrifisering-av-tronder-og-merakerbanen/2025/stromsetting/|tittel=Strømsetting av Trønder- og Meråkerbanen {{!}} Bane NOR|besøksdato=2025-02-03|språk=nb-NO|verk=www.banenor.no}}</ref> og 1. november 2025 ble strekningen fra Eidum til riksgrensen strømsatt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/prosjekter/alle-prosjekter/elektrifisering-av-tronder-og-merakerbanen/2025/stromsetting-1.-november-2025|tittel=Strømsetting av Meråkerbanen {{!}} Bane NOR|besøksdato=2025-11-19|dato=2025-10-30|språk=nb-NO|verk=www.banenor.no}}</ref>

Da banen var ferdig elektrifisert ønsket [[Norrtåg]] å opprette togrute Trondheim–Sundsvall, og [[SJ]] ønsket å etablere dagtog og [[nattog]] mellom Trondheim og Stockholm. [[Jernbanedirektoratet]] avslo begge søknader i november 2025 med begrunnelsen at det ikke var kundegrunnlag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/i/yEerjA/nei-til-tog-mellom-trondheim-og-stockholm|tittel=Trondheim fikk tog-nei: - Vanvittig skuffet|besøksdato=2025-11-19|dato=2025-11-12|fornavn=Aagot Opheim, Espen|etternavn=Rasmussen|språk=nb|verk=adressa.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.jernbanedirektoratet.no/nyheter/togtilbudet-pa-merakerbanen-etter-elektrifisering/|tittel=Togtilbudet på Meråkerbanen etter elektrifisering|besøksdato=2025-11-19|dato=2025-11-12|etternavn=|språk=nb-NO|verk=Jernbanedirektoratet}}</ref>

== Linjekart ==
{{Veibilde|Train Station in Trondheim.jpg|[[Trondheim sentralstasjon]]}}
{{Veibilde|Hell stasjon.jpg|[[Hell stasjon]]}}
{{Veibilde|Meråker1880-2 lindahl.jpg|Del av linjen gjennom [[Meråker]] (1880)}}
{{BS-tabell
|grupper=
{{Filtergruppe|tekst0=Vis
|vis1=V|tekst1=veier,|skjul1=ja
|vis2=H|tekst2=historikk|skjul2=ja
|vis3=D|tekst3=driftsanlegg og sidespor|skjul3=ja}}
}}
{{BS|{{BSi|3}}}}
{{JBS|LSTR|||[[Dovrebanen]] fra [[Støren stasjon|Støren]]}}
{{JBS2|d|vBHF-KBHFa|0,00 km|[[Trondheim sentralstasjon|'''Trondheim S''']]|(1881)|5,1 moh.|vis=D}}
{{JBS|BHF|0,00 km|[[Trondheim sentralstasjon|'''Trondheim S''']]|(1881)|5,1 moh.|altvis=d}}
{{BS|{{BSi|d|RYq|RYq|O={{BSi|MASKr|c|MASK|O={{BSi|c|vhLGD-La|vSTR|vhLGD-Ra}}}}}}|||{{fylkesvei|6692}} Havnegata|vis=VD}}
{{JBS|hSKRZ-Ya|||{{fylkesvei|6692}} Havnegata|altvis=Vd}}
{{BS|{{BSi|d|WASSERq|WASSERq|O={{BSi|MASKr|c|MASK|O={{BSi|c|vhLGD-Le|vSTR|vhLGD-Re}}}}}}|0,51 km|[[Nidelv bru]]|(190 m)|vis=VD}}
{{JBS|hKRZWe|0,51 km|[[Nidelv bru]]|(190 m)|altvis=Vd}}
{{BS|{{BSi||WASSERq|dWASSERq|O={{BSi||c|MASK|O={{BSi|cd|lhdSTRae+L|dSTR|dSTR|lhdSTRae+R}}}}}}|0,51 km|[[Nidelv bru]]|(190 m)|altvis=vD}}
{{JBS|hKRZWae|0,51 km|[[Nidelv bru]]|(190 m)|altvis=vd}}
{{JBS2|d|vSKRZ-Eo|||{{fylkesvei|6692}} Skippergata (43 m)|vis=VD}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|6692}} Skippergata (43 m)|altvis=Vd}}
{{JBS2|d|vHST-STR|0,94 km|[[Lademoen holdeplass|Lademoen]]|(1904–1967, 2007)|6 moh.|vis=D}}
{{JBS|HST|0,94 km|[[Lademoen holdeplass|Lademoen]]|(1904–1967, 2007)|6 moh.|altvis=d}}
{{JBS3||vSTR-STRl|dLSTRq|1,02 km||sidespor til Nedre Elvehavn|vis=D}}
{{JBS|STRo|||Strandveien|vis=V}}
{{JBS|STRo|||Nidarholms gate (ca. 30 m)|vis=V}}
{{JBS|HST|1,77 km|[[Lilleby holdeplass|Lilleby]]|(1967)}}
{{JBS|eHST|''2,91 km''|''[[Ladalen holdeplass|Ladalen]]''|''(1989–2008)''|vis=H}}
{{JBS|STRo|||Thoning Owesens gate|vis=V}}
{{JBS|SBRÜCKE|||Dalenbrua gangbru|vis=V}}
{{JBS3|dLSTRq|ABZg+r|d|||sidelinje [[Stavnebanen|Stavne-Leangen-banen]] fra [[Marienborg stasjon|Marienborg]]}}
{{JBS|eABZg+l|||''sidespor [[Ladelinjen (jernbane)|Ladelinjen]] (–1995)''|vis=HD}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|6664}} Bromstadvegen|vis=V}}
{{JBS|BHF|3,49 km|[[Leangen stasjon|Leangen]]|(1881)|33,6 moh.}}
{{JBS|STRo|||Leangen allé (ca. 15 m)|vis=V}}
{{JBS|SKRZ-Eo|3,93 km||{{fylkesvei|6668}} Haakon VIIs gate (50,3 m)|vis=V}}
{{JBS|HST|4,31 km|[[Rotvoll holdeplass|Rotvoll]]|(1994)}}
{{JBS|eHST|''4,45 km''|''Rotvoll''|''(1909-1940)''|vis=H}}
{{JBS|eHST|''4,91 km''|''[[Charlottenlund stoppested|Charlottenlund]]''|''(1889–1995)''|vis=H}}
{{JBS|STRo|||Grilstadkleiva|vis=V}}
{{JBS|STRo|||Ranheimsvegen|vis=V}}
{{JBS|STRo|||Anders Søyseths veg|vis=V}}
{{JBS|eHST|6,63 km|''[[Presthus holdeplass|Presthus]]''|''(1908–1995)''|vis=H}}
{{JBS|STRo|||Presthusvegen|vis=V}}
{{JBS3|dLSTRq|vSTR+r-STR||||Ranheim Papirfabrikk|vis=D}}
{{JBS3|dBUE|dBRÜCKE1|d|||Peder Myhres veg|vis=VD}}
{{JBS|STRo|||Peder Myhres veg|altvis=Vd}}
{{JBS3|dDST-L|dBHF-R|d|7,42 km|[[Ranheim stasjon|Ranheim]]|(1881)|10,4 moh.|vis=D}}
{{JBS|BHF|7,42 km|[[Ranheim stasjon|Ranheim]]|(1881)|10,4 moh.|altvis=d}}
{{JBS2|v-SHI2g+r|d|7,6 km||sidespor for Ranheim Papirfabrikk|vis=D}}
{{JBS|SBRÜCKE|||Stasjonsvegen|vis=V}}
{{JBS|BUE|8,45 km||Grytbakkstranda|vis=V}}
{{JBS|eHST|''9,23 km''|''Være''|vis=H}}
{{JBS|BST|10,24 km|Sjølyst|blokkpost|vis=D}}
{{JBS|eHST|''11,08 km''|''Hundhammeren''|vis=H}}
{{JBS|eHST|''11,71 km''|''Saksvik''|vis=H}}
{{JBS|BHF|12,69 km|[[Vikhammer stasjon|Vikhammer]]|(1893)|4,7 moh.}}
{{JBS|eHST|''13,76 km''|''Vikhamarløkka''|vis=H}}
{{JBS|eBHF|''14,77 km''|''[[Malvik stasjon|Malvik]]''|''(1881)''|''7,8 moh.''|vis=H}}
{{JBS|BST|15,67 km|Haugan|blokkpost|vis=D}}
{{JBS|eHST|''15,53 km''|''Haugan''|vis=H}}
{{JBS|eHST|''15,90 km''|''Nedre Malvik''|vis=H}}
{{JBS|eHST|''16,62 km''|''Torp''|vis=H}}
{{JBS|STRo|||Midtsandvegen|vis=V}}
{{JBS|PSL|18,55 km|[[Midtsandan stasjon|Midtsandan]]|(1898)|11 moh.|vis=H-D}}
{{JBS|eHST|''20,36 km''|''Roten''|vis=H}}
{{JBS|eHST|''22,30 km''|''Hallstad''|''(1912)''|vis=H}}
{{JBS|BHF|23,14 km|[[Hommelvik stasjon|Hommelvik]]|(1881)|7,5 moh.}}
{{JBS|hKRZWae|23,75 km|[[Homla]]|(85,8 m)}}
{{JBS3||eKRWgl|exKRWg+r|||sidespor til Hommelvik havn|vis=H}}
{{JBS3||tSTRa|exSTR|24,4 km|[[Gevingåsen tunnel]]|(2011, ca. 4400 m)<ref name="plankart" />|vis=H}}
{{JBS|tSTRa|24,4 km|[[Gevingåsen tunnel]]|(2011, ca. 4400 m)<ref name="plankart" />|altvis=h}}
{{JBS3||tSTR|exHST|''25,10 km''|''Solbakken holdeplass''|''(1959)''|vis=H}}
{{JBS3||tKMW|ENDExa|{{JBSkm|26,0 km|27,6 km}}||[[Kilometrering#Kjedebrudd|Kjedebrudd]] -1,6 km|vis=H}}
{{JBS3||tKMW|ENDEa|{{JBSkm|26,0 km|27,6 km}}||[[Kilometrering#Kjedebrudd|Kjedebrudd]] -1,6 km|altvis=hD}}
{{JBS|tKMW|{{JBSkm|26,0 km|27,6 km}}||[[Kilometrering#Kjedebrudd|Kjedebrudd]] -1,6 km|altvis=hd}}
{{JBS3||tSTR|ABZgl|27,68 km||sidespor til Muruvika|vis=D}}
{{JBS3||tSTR|eHST|''27,70 km''|''Muruvik''|''(1921)''|vis=H}}
{{JBS3||tSTR|TUNNEL2|''29,65 km''|''Gjevingåsen gamle tunnel''|''(55 m)''|vis=H-D}}
{{JBS3||tSTRe|SKRZ-Yo|30,5 km||{{Riksvei|E6}} ''(ca. 30 m)''|vis=VH-VD}}
{{JBS3||tSTRe|STR|30,5 km|||altvis=vH-vD}}
{{JBS|tSTRe|30,5 km|||altvis=hd}}
{{JBS3||KRWg+l|KRWr|vis=H-D}}
{{JBS|BHF|31,54 km|[[Hell stasjon|Hell]]|(1881)|3,2 moh.}}
{{JBS3|d|ABZgl|dLSTRq|||[[Nordlandsbanen]] mot [[Steinkjer stasjon|Steinkjer]]}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{Fylkesvei|950}} Hell bru|vis=V}}
{{JBS|BUE|32,26 km|Bruvang|Privat vei til Hell stasjon nordside|vis=V}}
{{JBS|hKRZWae|33,03 km|[[Leksa (elv)|Leksa]]|(20 m)}}
{{JBS|eHST|''36,04 km''|''Eidum''|''(1912)''|vis=H}}
{{JBS|BUE|36,07 km|Eidum|{{fylkesvei|6788}} Sørsidevegen|vis=V}}
{{JBS|BUE|36,97 km|Ydsti|Pv til Eidum trafostasjon|vis=V}}
{{JBS|eABZg+r|''37,10 km''||''sidespor til Ystihammran''|vis=HD}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|6788}} Sørsidevegen|vis=V}}
{{JBS|STRo|||Nedre Hembre veg|vis=V}}
{{JBS|HST|42,20 km|[[Hegra stasjon|Hegra]]|(1881)|18,8 moh.}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|6788}} Hegra bru|vis=V}}
{{JBS|BUE|50,49 km|Sørkilmo|Privat vei|vis=V}}
{{JBS|eHST|''51,07 km''|''Sona''|''(1897)''|vis=H}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|6780}} Sunndalsvegen (ca. 6 m)|vis=V}}
{{JBS|hKRZWae|51,36 km||[[Sona]] (28 m)}}
{{JBS|SBRÜCKE|||Mølsknesvegen|vis=V}}
{{JBS|eDST|''57,30 km''|''[[Flornes stasjon|Flornes]]''|''(1881)''|vis=H}}
{{JBS|BUE|57,42 km|Flornes|{{fylkesvei|6790}} Sørkringvegen|vis=V}}
{{JBS|BHF|72,02 km|[[Gudå stasjon|Gudå]]|(1881)|85,7 moh.}}
{{JBS|BUE|72,30 km|Gudå|Gudåveien|vis=V}}
{{JBS|hKRZWae|72,36 km||[[Stjørdalselva]] (83,8 m)}}
{{JBS|SKRZ-Yu|||{{Riksvei|E14}} Mellomriksveien|vis=V}}
{{JBS|STRo|||Vollnesveien|vis=V}}
{{JBS|TUNNEL2|73,19 km|Tunnelhaugen|(114 m)}}
{{JBS|STRo|||Fagerliveien|vis=V}}
{{JBS|STRo|||Aunveien|vis=V}}
{{JBS|SBRÜCKE|||Trøbakkveien|vis=V}}
{{JBS|hKRZWae|78,87 km||[[Funna]] (56 m)}}
{{JBS|HST|81,08 km|[[Meråker stasjon|Meråker]]|(1881)|219,6 moh.}}
{{JBS|BUE|81,19 km|Meråker|{{fylkesvei|6772}} Stasjonsveien|vis=V}}
{{JBS|hKRZWae|87,28 km||[[Kopperåa]] (20 m)|}}
{{JBS3|exKDSTaq|eABZgr||87,62 km|[[Meråker smelteverk]]|vis=H}}
{{JBS|SBRÜCKE|||Fjergenveien|vis=V}}
{{JBS|BHF|88,30 km|[[Kopperå stasjon|Kopperå]]|(1899)|328,5 moh.}}
{{JBS|eHST|''93,81 km''|''Tovmodalen''|''(1908)''|vis=H}}
{{JBS|SBRÜCKE|||Tovmodalsveien|vis=V}}
{{JBS|SBRÜCKE|||Ivarsmyrveien|vis=V}}
{{JBS|eHST|''96,80 km''|''Myra''|''(1973)''|vis=H}}
{{JBS|eHST|''97,68 km''|''Krigshaugen''|''(1951)''|vis=H}}
{{JBS|eHST|''100,44 km''|''Teveldal''|''(1906)''|vis=H}}
{{JBS|ZOLL|102,23 km|Riksgrensen|[[Sverige]]|557,3 moh.}}
{{JBS|BHF|105,97 km|[[Storlien stasjon|Storlien]]||593 moh.}}
{{JBS|LSTR|||[[Mittbanan]]}}
{{JBS|LBHF||[[Åre (tettsted)|Åre]]||378 moh.}}
{{JBS|LSTR|||[[Mittbanan]]}}
{{JBS|LBHF||[[Östersund sentralstasjon|Östersund]]||297 moh.}}
{{BS|{{BSi|3}}}}
|}

=== Dokumentasjon fra førerrom ===
Meråkerbanen er filmet gjennom flere førerromsopptak som viser strekningen mellom Hell og Storlien, inkludert fjelloverganger og værutsatte partier. Oversikten finnes her:<ref>Meråkerbanen – førerromsopptak: https://railroadingwithjm.limanett.no/routes/merakerbanen.html</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="plankart">{{Kilde www
|url = http://www.jernbaneverket.no/PageFiles/6699/plankart.pdf?epslanguage=no
|tittel = Byggeplan
|besøksdato = 2011-08-19
|utgiver = [[Jernbaneverket]]
|dato = 2009-02-10
}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Tormod Røe | redaktør= | utgivelsesår= 1982 | tittel= Merakerbanen 100 år 1882–1982 | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= Historielaga i Stjørdalsdalføret | side= | isbn= 8299087902 | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021122348041}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= C.A. von Krogh | redaktør= | utgivelsesår= 1932 | tittel= Meråkerbanen. Denne viktige mellemriksbanes historie | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021091409506}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Thor Bjerke og Finn Holom | redaktør= | utgivelsesår= 2004 | artikkel= | tittel= Banedata 2004 | bind= | utgave= | utgivelsessted= Hamar / Oslo | forlag=Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum | side=112–115 | isbn=82-90286-28-7 | id= | språk= | kommentar= | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=115}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør= Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1992 | artikkel= | tittel=NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Meråkerbanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=NSB Arkitektkontoret | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://hdl.handle.net/11250/156849}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.jernbaneverket.no/jernbanenettet/stasjonsoversikt/Merakerbanen/ Jernbaneverkets stasjonsliste]
* [https://web.archive.org/web/20140131082142/http://www.mittnabotaget.se/ Mittnabotågets webside]
* Førerperspektiv: Trondheim–Storlien på Meråkerbanen – https://www.youtube.com/watch?v=NkXtJ0YtpBc

{{Norske jernbanestrekninger}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jernbanestrekninger i Norge med persontrafikk]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Trøndelag]]
[[Kategori:1881 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1881]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Trondheim]]
[[Kategori:Byggverk i Malvik]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Stjørdal]]
[[Kategori:Byggverk i Meråker]]

Meråkerbanen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: /* Linjekart */

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Jingmar: Endret materielltype fra type 92 til type 93