Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-26T11:58:40Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 11:58
(Ingen forskjell)

nb>Bingar1234 på 18. aug. 2025 kl. 18:36

2025-08-18T18:36:48Z

Ny side

[[Fil:Indios Onas llevados a París por Maitre en 1889.JPG|miniatyr|Innfødte fra Tierra del Fuego (argentinske Patagonia) brakt til Paris av Maître i 1889.]]
'''Menneskelig menasjeri''', også kalt '''etnografisk karavane''', '''negerlandsby''', '''kongolandsby''' og annet (på [[engelsk]] gjerne ''Human zoo'', «menneskelig dyrehage», og [[tysk]] ''Völkerschau'', «folkeframvisning»), er gamle betegnelser på utstillinger av levende mennesker fra [[folkeslag]] og [[urbefolkning]]sgrupper som var fremmede for de fleste i [[Vesten]]. De ble holdt i [[dyrehage]]r, [[fornøyelsespark]]er, [[sirkus]], [[museer]] og liknende i [[Europa]] og [[Nord-Amerika]] fra [[1870-tallet|1870-]] til [[1930-tallet]]. Mennesker ble vist fram både som [[underholdning]] og som [[antropologisk]] og [[etnografisk]] allmennopplysning for et betalende publikum.

«Menneskelige dyrehager» omfattet enkeltpersoner eller grupper i «opprinnelig, autentisk, naturlig og primitiv» tilstand, det vil si iført tradisjonelle drakter og utstyrt med typiske bruks- og kulturgjenstander. Ofte var det små «landsbyer» med voksne og barn der det var enkle demonstrasjoner, oppvisninger eller forestillinger. Som regel var det temporære utstillinger eller [[turné]]er, men noen få personer bodde også fast i dyrehager. Etnografiske folkeutstillinger besøkte også Norge ved forskjellige anledninger.

== Historikk ==
[[Fil:Baartman.jpg|thumb|upright|Samtidig karikaturtegning av [[khoisan]]-kvinnen [[Saartjie Baartman]] (1789-1815). «[[Hottentott]]-venus» ble stilt ut i London og Paris 1810-1815 som et av de tidligste tilfellene av framvisning av svarte som [[underholdning]].]]
[[File:Fijian cannibals in PT Barnum's Circus, United States.jpg|thumb|upright|«[[Kannibal]]er fra [[Fiji]]» i amerikaneren [[P. T. Barnum]]s sirkus ca.1872]]
[[File:Friedländer.plakat.7.jpg|thumb|upright|Reklameplakat for en folkeframvisning av [[samer]] arrangert av [[Carl Hagenbeck]] i Hamburg [[1893]]. I alt mer enn 300 samer ble stilt ut enten i dyrehager eller på utstillinger rundt om i verden.<ref name="nrk" />]]
Å vise fram spesielle mennesker har en lang historie. I [[Romerriket]] var det vanlig å stille ut fremmedartede folk og til og med la dem bli drept, ikke minst i [[gladiator]]kamper. I Mexico skal den aztekiske herskeren [[Moctezuma II]] på 1500-tallet hatt en dyrepark der han også huset uvanlige mennesker, deriblant [[kortvokste]], [[albino]]er og pukkelryggede. Europeiske [[oppdagelsesreisende]] tok med seg fremmede folk fra «[[den nye verden]]», sammen med andre gjenstander og varer, som de viste fram for fyrster og kongehus. Kardinalen [[Ippolito de' Medici]] (1511-1535) hadde i Vatikanets omfattende [[menasjeri]] av [[eksotisk]]e dyr også en samling av «[[barbar]]er» som snakket over tjue ulike språk, i tillegg til [[maurere]], [[tatarer]], [[indianere]], [[tyrkere]] og [[afrikanere]].

=== 1800-tallet ===
Som en følge av [[kolonialisme]] og [[industrialisme]], ble det en stadig større tilgang på varer på 1800-tallet. Samtidig utviklet det seg en [[underholdningsindustri]] med [[sirkus]] og [[teater]], som tidligere ofte hadde vært private tilstelninger forbeholdt fyrstehus og adelige miljøer, men nå ble åpnet for alle. [[Negre|Svarte afrikanere]] ble presentert i slike sammenhenger som enkelttilfeller allerede tidlig på 1800-tallet. Eksotiske folk, særlig svarte, fikk ofte rollen som «villmenn» og seinere «[[missing link]]». De ble gjerne markedsført med forlokkende, oppdiktede bakgrunnshistorier og ikke sjelden i [[freakshow]] sammen med andre underlige mennesker og dyr som var både fascinerende og skremmende.

=== Etnografiske karavaner ===
Den tyske underholdningsentreprenøren, dyrehandleren og dyretemmeren [[Carl Hagenbeck]], som hadde tjent godt på innsamling og videresalg av ville dyr, fikk idéen til sine folkeutstillinger og seinere karavaner i [[1874]] da han overtok farens menasjeri i Hamburg.<ref name="Hvite løgner">[http://www.nb.no/utlevering/nb/4a165307cfd88fb065d6c6e0bc8fd10e#&struct=DIV16 Om «Etnografiske karavaner» i Norge i ''Hvite løgner'' (1999) av Olav Christensen og Anne Eriksen]</ref><ref name="nrk">[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_troms_og_finnmark/troms/5332857.html Om folkeframvisinger med samer]</ref>
[[Adrian Jacobsen]], oppdagelsesreisende og etnograf fra Tromsø, hjalp Hagenbeck å få seks [[inuiter]] fra Grønland i [[1877]]. Da disse dro tilbake allerede etter åtte måneder, skaffet Jacobsen en [[same]]familie, sammen med [[rein]] som de skulle passe. Samene ble vist fram i Paris [[1878]] og deretter sendt som attraksjoner på turné.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jaklin, Asbjørn | utgivelsesår = 1999 | tittel = Nordlendinger til tusen | isbn = 8291668094 | forlag = Nordlys | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081108031 | side =320-322 }}</ref>
Tidligere hadde Hagenbeck hatt både folk fra [[Patagonia]] og en gruppe [[nubiere]]. Seinere ble det sendt en rekke eksotiske karavaner på turné til store og etter hvert mindre byer i Europa. Det kunne for eksempel være [[Sri Lanka|srilankere]] med elefanter eller [[beduin]]er med kameler, oftest med utgangspunkt i Hagenbecks omreisende «zoologiske sirkus» eller [[Tierpark Hagenbeck]] i Hamburg. De siste samene ble stilt ut i dyreparken i 1931.

Hagenbeck hadde flere konkurrenter. Det var menneskelige menasjerier, altså mennesker i dyreparker, ikke bare i Hamburg, men også i [[Antwerpen]], [[Barcelona]], [[London]], [[Milano]], [[New York]] og [[Warszawa]] med mellom 200 000 og 300 000 besøkende på hver utstilling.{{tr}}

Karavanenes storhetstid var på [[1880-tallet|1880-]] og [[1890-tallet]]. Lengst holdt de seg som innslag på de store [[verdensutstilling]]ene, på utstillinger med varer og annet fra koloniene og store nasjonale utstillinger. På [[Verdensutstillingen i Paris (1889)|verdensutstillinga i Paris i 1889]] ble det vist fram i alt 489 «autentiske og interessante individer» fra ulike kulturer og kolonier.<ref name="Hvite løgner" /> I [[Tivoli i København]] ble det omkring 1902 stilt ut en gruppe kinesere som ikke fikk lov å forlate området om kvelden.<ref>[http://politiken.dk/kultur/boger/art6080082/Nu-fortæller-Jesper-Wung-Sung-endelig-sin-rigtige-familiehistorie Jesper Wung-Sung om sin oldefar som ble stilt ut i Tivoli i København i 1902]</ref>

Folkekaravanene og liknende framvisninger var omfattende og kostbare arrangementer som involverte mange mennesker. I mangelen på nok «ekte» villmenn, skal det ha forekommet at hjemlige folk med fremmed etnisk bakgrunn ble utkledt som om de kom «direkte fra jungelen». Idealistiske tanker om [[folkeopplysning]] og [[etnografi]], læren om ulike folkegrupper, gjorde at man godtok denne typen underholdning lettere og så på den som både pedagogisk og vitenskapelig nyttig for samfunnet. Utstillingene var også en måte å vise fram et lands kolonier på, og befeste den politiske maktideologien.

<gallery widths="170" style="font-size:90%">
File:Bundesarchiv Bild 183-R52035, Hamburg, Kaiser Wilhelm II. im Tierpark Hagenbeck.jpg|Den tyske [[keiser Wilhelm den 2.]] i samtale med [[etiopiere]] i dyreparken [[Tierpark Hagenbeck]] i Hamburg [[1909]]. {{Byline|[[Deutsches Bundesarchiv]]}}
File:Les danseuses Foulahs de Siguiri Exposition Coloniale Paris 1931.jpg|Unge [[danser]]inner fra [[Siguiri]] i [[Guinea]] i Afrika i ''l'Exposition Coloniale de Paris'', den storslagne [[Verdensutstillingen i Paris (1931)|verdensutstillinga i Paris 1931]]. Utstillinga ble blant annet kritisert for sin «menneskelige dyrehage», en senegalesisk nomadelandsby.
File:Expo 1931 Indiens.jpg|«Orkester av rødhuder». [[Postkort]] fra ''l'Exposition Coloniale de Paris'', verdensutstillinga i Paris 1931.
File:Tuareg 1907.jpg|[[Tuareger]] i koloniutstillinga i ''[[Jardin tropical de Paris]]'' [[1907]]
</gallery>

=== I USA ===
[[File:Official guide to the Alaska-Yukon-Pacific Exposition - Seattle, Washington, June 1 to October 16, 1909 - Page 55.jpg|thumb|upright|Annonse for utstilling av «[[eskimoer]]» fra [[Sibir]] under ''the Alaska-Yukon-Pacific Exposition'' i [[Seattle]] i USA [[1909]].]]
{|
|[[File:Ota Benga at Bronx Zoo.jpg|thumb|left|upright|Pygméen [[Ota Benga]] fra Kongo [[1906]]. Foto trolig fra «[[primat]]huset» i [[Bronx Zoo]] i New York.]]
I USA var folkeframvisninger minst like populære som i Europa. Der ble eksotiske villmenn og andre [[raritetskabinett|rariteter]], for eksempel [[kortvokst]]e og kjemper, virkningsfullt markedsført av særlig sirkuskongen og «humbugprinsen» [[P. T. Barnum]]. Mest kjent er kanskje [[Buffalo Bill]]s omreisende Wild West-sirkus der krigskledte [[indianere]] var et hovedinnslag. Bergunnelsene for showene var de samme som i Europa; dette var ikke bare underholdning, men hadde også en samfunnsbyggende, opplærende hensikt. I tillegg kunne den åpenbare forskjellen mellom «primitive» afrikanere og «siviliserte» [[afroamerikanere]] virke beroligende på rasemotsetningene i samfunnet.<ref name="Hvite løgner" />

Fra USA er også historien om [[Ota Benga]] (ca. 1883-1916), en [[pygmé]] som nærmest var kidnappet fra [[Kongo]] i Afrika. Han satt en tid mer eller mindre fanget i «[[primat]]huset» i [[Bronx Zoo]] i New York City [[1906]] der han ble stilt ut som et rasebiologisk eksempel på «den laveste form for biologisk utvikling av mennesket».{{tr}} Benga ble løslatt etter press fra [[afroamerikansk]]e miljøer. Han skal ha begått [[selvmord]] som 32-åring da han innså at han ikke ville bli sendt tilbake som han hadde blitt lovet.
|}
=== I Norge ===
[[Fil:Jubileumsutstillingen 1914 OB.NW3010.jpg|thumb|upright|Afrikansk familie stilt ut i den såkalte Kongolandsbyen under [[Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914]]{{Foto|Ukjent / [[Oslo Museum]]}}]]
[[Fil:Fornøielsesavdelingen. Kongolandsbyen - 14162947393.jpg|miniatyr|Jubileumsutstillingen på Frogner var en utstilling i Frognerparken i Oslo. 1914.]]
[[Fil:Poster Dahomey Amazons in Arendal, Norway.png|miniatyr|Den vestafrikanske negerkaravane fra Dahomey (nå [[Benin]]) i Arendal]]
{|
|[[File:Sami village in Kanadaskogen (4502615016).jpg|thumb|left|I forbindelse med [[Landsutstillingen i Bergen 1928]] ble det satt opp en liten «samelandsby» i [[Kanadaskogen]] i Fyllingsdalen.{{Byline|type=Postkort|Atelier K.K. /Bergen bibliotek}}]]

Det var flere folkeframvisninger også i Norge. Blant annet besøkte «Den vest-afrikanske negerkaravane» med de berømte «Amasonene fra Dahomey» Arendal sist på 1800-tallet. Også under [[Bergensutstillingen]] i 1910 var det tilsvarende fremmede innslag.

Det samme gjelder den store [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|jubileumsutstillinga i Frognerparken]] i Kristiania sommeren [[1914]], i forbindelse med 100-årsjubileet for Norges Grunnlov. Der var det en «negerlandsby» angivelig fra Kongo med et åttitalls afrikanere fra [[Senegal]]. For mange som besøkte utstillinga, ikke minst barna, var Kongolandsbyen særlig eventyrlig, fremmedartet og eksotisk. Det er for øvrig interessant at personlige beretninger i ettertid synes å være preget av større respekt og oppriktig fascinasjon enn samtidige norske journalisters stereotype holdninger, kritikk og latterliggjøring av de utstilte [[neger|svarte]].<ref name="Hvite løgner" />

I [[1929]] kom Sirkus Hagenbeck til Oslo med 25 svarte [[somaliere]] og 20 [[indere]] i tillegg til dyra.<ref name="Hvite løgner" />

Carl Hagenbeck stilte for øvrig ut samer i Kristiania i [[1888]] og [[1893]].
|}

== Kritikk ==
«[[Antropologi]]sk-[[zoologi]]ske utstillinger» var som oftest velmente, pedagogiske folkeforlystelser med frivillige deltakere. Enkeltpersoner og samfunnsgrupper kunne likevel kritisere arrangørene for å utnytte fattige medmennesker og behandle dem som dyr. I ettertid har framvisningene blitt stemplet som [[rasistiske]] uttrykk for [[Vesten]]s [[kolonialisme|kolonialistiske]] og [[imperialistisk]]e herrefolksideologi og datidas [[rasebiologi]]ske forestillinger. Ikke sjelden har utstillingene blitt sammenliknet med de ofte nedverdigende [[freakshow]]ene, underholdningsinnslag med «misfostre og menneskelige rariteter». Seinere tiders oppvisninger av [[folkekultur]], med [[folkedrakt]]er, [[folkemusikk]] og så videre, har derimot fått en form og et innhold som viser [[respekt]] for kulturen og enkeltindividene.

== Se også ==
* [[Margrete Kreutz]] (1863–1922), sørsame fra Meråker/Verdal
* [[Freak show]], utstilling av folk med sjeldne kroppslige særegenheter
* [[Rasisme]], [[rasebiologi]]
* [[Etnografisk Museum]]
* [[Slaveri]]
* [[Village de Bamboula]], menneskelig menasjeri i Frankrike i 1994

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Baglo, Cathrine. ''På ville veger? : levende utstillinger av samer i Europa og Amerika''. Orkana, 2017. {{ISBN|978-82-8104-280-3}}
* Baglo, Cathrine. '' Margrete Kreutz' historie 1863–1922''. Tromsø museum, 2012.
* [[Herman Berthelsen|Berthelsen, Herman]]. ''Skjeggete damer og siamesiske tvillinger : fra tivoli til "Big Brother"''. Cappelen, 2002. {{ISBN|8202215099}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://es.uit.no/tavla/artikkel/503396/margrethe_kreutz_historie Margrethe Kreutz’ historie] {{Wayback|url=https://es.uit.no/tavla/artikkel/503396/margrethe_kreutz_historie |date=20200712074055 }}; Tromsø museum

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Underholdning]]
[[Kategori:Sirkus]]
[[Kategori:Teater]]
[[Kategori:Severdigheter]]
[[Kategori:Rasisme]]
[[Kategori:Kolonialisme]]
[[Kategori:Antropologi]]

Menneskelig menasjeri - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Bingar1234 på 18. aug. 2025 kl. 18:36