<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Menneskelig_avf%C3%B8ring</id>
	<title>Menneskelig avføring - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Menneskelig_avf%C3%B8ring"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Menneskelig_avf%C3%B8ring&amp;action=history"/>
	<updated>2026-09-15T12:28:08Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Menneskelig_avf%C3%B8ring&amp;diff=305298&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Menneskelig_avf%C3%B8ring&amp;diff=305298&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-09-03T05:30:01Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;1&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;1&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 3. sep. 2026 kl. 05:30&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Menneskelig_avf%C3%B8ring&amp;diff=305297&amp;oldid=prev</id>
		<title>nb&gt;Anne-Sophie Ofrim: Tilbakestilte endring av 2A01:799:C12:2100:19F1:A166:DD85:3411 (bidrag) til siste versjon av TommyG</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Menneskelig_avf%C3%B8ring&amp;diff=305297&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2023-06-29T18:59:32Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Tilbakestilte endring av &lt;a href=&quot;/index.php?title=Brukerdiskusjon:2A01:799:C12:2100:19F1:A166:DD85:3411&amp;amp;action=edit&amp;amp;redlink=1&quot; class=&quot;new&quot; title=&quot;Brukerdiskusjon:2A01:799:C12:2100:19F1:A166:DD85:3411 (siden finnes ikke)&quot;&gt;2A01:799:C12:2100:19F1:A166:DD85:3411&lt;/a&gt; (&lt;a href=&quot;/index.php?title=Spesial:Bidrag/2A01:799:C12:2100:19F1:A166:DD85:3411&quot; title=&quot;Spesial:Bidrag/2A01:799:C12:2100:19F1:A166:DD85:3411&quot;&gt;bidrag&lt;/a&gt;) til siste versjon av TommyG&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Menneskelig avføring&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; varierer betydelig i utseende avhengig av tilstanden i hele [[fordøyelsessystem]]et og påvirkes av [[kosthold]]et og [[helse|helsa]]. Vanligvis er den myk med en hinne av [[slim]]. Små klumper av hardere, mindre fuktig avføring kan koble seg til den distale enden (et vanlig fenomen når en tidligere [[defekasjon|tømming]] er ufullstendig og [[fæces]] blir returnert fra [[rektum]] til [[tykktarm]]en, hvor vann blir absorbert).&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Mekonium]] er en nyfødt [[baby]]s første avføring.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
På grunn av sitt [[tabu]] blir avføring, eller  fæces, ofte gjenstand for [[toaletthumor]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Et kosthold rikt på [[kostfiber|fiber]] gir en klumpete avføring. Dette er best, da løs avføring gir smerter eller kløe i endetarmsåpningen.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Sammensetning==&lt;br /&gt;
Om lag 75&amp;amp;nbsp;% av et vanlig tilfelle av menneskeavføring er vann. Denne prosentandelen forandrer seg: [[diaré]] inneholder mer vann enn gjennomsnittlig, og desto lenger avføringen befinner seg i tarmen, jo mindre vann blir igjen i den. Av de gjenværende 25&amp;amp;nbsp;% vil 1/3 (eller om lag 1/12 av totalvekten) være døde bakterier. En annen 1/3 av de gjenværende 25&amp;amp;nbsp;%, er ufordøyde matrester, slik som [[cellulose]] (fiber).&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Avføring som avfall==&lt;br /&gt;
[[Fil:Ostia-Toilets.JPG|thumb|[[Antikkens Roma|Romerske]], offentlige toaletter, [[Ostia Antica]]]]&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;Hovedartikler: [[Toalett]], [[Latrine]], [[Kloakk (avfallsprodukt)|Kloakk]].&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Effektiv avfallshåndtering av fæces var et problem allerede den gang menneskene begynte med permanente boplasser, først og fremst med hensyn til renslighet og odør. Toaletter var kjent i det gamle [[India]] (datert så tidlig som 2&amp;amp;nbsp;500 år f. Kr.), i [[Antikkens Roma]], [[Egypt]] og [[Kina]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Etter hvert ble det klart at fjerningen av avføring handler om [[hygiene]], siden avføring bidrar til spredning av sykdommer og [[innvollsparasitt]]er. Det er et tema for oppmerksomhet og opplæring i [[utviklingsland]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Fram til omtrent slutten av det 19. århundre var hovedanliggendet knyttet til [[kloakkhåndtering]] å fjerne avfall fra bebodde områder, og det var vanlig å benytte vannårer og store vannansamlinger som endestasjon for kloakken hvor den kunne gå i oppløsning og nedbrytes på naturlig vis. Med den økte befolkningstettheten er dette ikke lenger en brukbar løsning, og særskilt behandling av kloakken har blitt nødvendig. Fraværet av slik er et alvorlig helseproblem i utviklingsland.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Turisme===&lt;br /&gt;
[[Fil:Cathole.png|thumb|128px|Plakat om kattegrop]]&lt;br /&gt;
[[Naturreservat]]-organisasjoner, parker og [[turist]]byråer gir ofte ut forordninger rettet mot turistene for å unngå forurensning av naturen. Spesielt &amp;#039;&amp;#039;kattegroper&amp;#039;&amp;#039;, dvs. groper for avføring, må anlegges i en fornuftig avstand  (minst 60&amp;amp;nbsp;m) fra vannreservoarer (elver, innsjøer, osv.) for å unngå muligheten for bakteriesmitte av vann via [[nedbør]] og dessuten utenfor stier. For hurtigere nedbrytning av avføringen er det å foretrekke organisk jord framfor sandholdig, mineralholdig jord. Det anbefales også å unngå samling av kattegroper rundt leirplasser. Fulle kattegroper må tildekkes med et tilstrekkelig tykt lag med jord for å hindre dyr fra å grave opp avfallet (enkelte dyr er [[koprofagi|koprofage]]). &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Noen områder har særskilte bestemmelser angående fjerning av menneskelig avføring. I områder med mye stein og lite jord anbefales det å gni avføringen utover stein eller klipper i et tynt lag slik at den raskere blir sterilisert av [[Ultrafiolett stråling|UV-stråler]] og tørking. I større snødekte områder kan kravet være en større avstand (f. eks. 200&amp;amp;nbsp;m) fra stier og leirområder dersom avføringen bare gjemmes under snøen.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Laboratorietesting av avføring==&lt;br /&gt;
Avføring vil som oftest bli gjenstand for [[mikrobiologi]]ske prøver når man leter etter et [[smittestoff]] i [[Fordøyelsessystem|tarm]]ene.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Biokjemiske tester som utføres på avføring, inkluderer målinger av [[fekal elastase]] og [[fekalt fett]] og i tillegg en prøve for [[blod i avføring]]en.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det blir anbefalt at legen sammenholder symptomene og innleverer prøver i henhold til laboratoriets retningslinjer, for å få de prøvesvarene som er av klinisk viktighet. Hele stykker med avføring gir ofte ikke tilfredsstillende resultater og gir dårlig antydning om faktiske patologiske forhold.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tre hovedtyper av mikrobiologiske tester blir ofte utført på avføring:&lt;br /&gt;
*Antistoff-antigen-type prøver som ser etter et bestemt virus (f. eks. [[rotavirus]]).&lt;br /&gt;
*Mikroskopisk undersøkelse for [[innvollsparasitt]]er og deres [[ovula]] (egg).&lt;br /&gt;
*Rutinedyrkning.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Rutinedyrkning innebærer å stryke et tynt lag av prøven på [[agarplate]]r som inneholder spesielle tilsetningsstoffer, slik som [[MacConkey agar]] som vil hemme veksten av [[Gram-positiv bakterie|Gram-positive]] organismer og selektivt tillate [[entero]]-patogener muligheter til vekst og inkubere dem i en periode så man deretter kan studere bakteriekoloniene som har vokst fram.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Gulfarging av fæces kan være forårsaket av en infeksjon kjent som &amp;#039;&amp;#039;[[Giardiasis]]&amp;#039;&amp;#039;, som har navnet sitt fra &amp;#039;&amp;#039;[[Giardia]]&amp;#039;&amp;#039; som er en parasitt. Hvis &amp;#039;&amp;#039;Giardia&amp;#039;&amp;#039; infiserer tarmene kan det forårsake sterkt gulfarget [[diaré]]. Dette er en farlig smittsom sykdom som er [[rapporteringspliktige sykdommer|rapporteringspliktig]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
En annen årsak til gulfarging er en tilstand som er kjent som [[Gilberts syndrom]].  Denne tilstanden betegnes av [[gulsott]] og [[hyperbilirubinemi]]. Hyperbilirubinemi forekommer når for mye [[bilirubin]] er tilstede i det sirkulerende blodet.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Avføring kan være svart, hvis tørt blod er tilstede i den fra en blødning. En mer pågående blødning kan gjøre at avføringen blir rødfarget, et tegn som krever legetilsyn.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Hos barn med visse sykdommer kan fæces bli grønn eller blå. Spiser man grønt eller bladrik mat kan avføringen bli grønn. Babyer lager også grønn avføring når de mates for første gang.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Mat med store mengder [[matfarge]] kan forårsake at fæces blir farget.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
De viktigste smittestoffene det vanligvis blir lett etter i avføring inkluderer:&lt;br /&gt;
* [[Salmonella]] og [[Shigella]]&lt;br /&gt;
* [[Yersinia]] (denne inkuberer gjerne ved 30 °C, noe som er lavere enn vanlig.)&lt;br /&gt;
* [[Campylobacter]] (inkuberer ved 42 °C, i et eget miljø.)&lt;br /&gt;
* [[Aeromonas]]&lt;br /&gt;
* [[Candida (slekt)|Candida]] (hvis person har svekket immunapparat, f. eks. pga. kreftbehandling.)&lt;br /&gt;
* [[Escherichia coli O157:H7|E. coli O157]] (hvis blod er synlig i avføringsprøven.)&lt;br /&gt;
* [[Cryptosporidium]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Se også ==&lt;br /&gt;
* [[Avføring]]&lt;br /&gt;
* [[Obstipasjon]]&lt;br /&gt;
* [[Defekasjon]]&lt;br /&gt;
* [[Diaré]]&lt;br /&gt;
* [[Mekonium]]&lt;br /&gt;
* [[Skatologi]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Eksterne lenker ==&lt;br /&gt;
* {{Offisielle lenker}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Kroppsvæsker]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>nb&gt;Anne-Sophie Ofrim</name></author>
	</entry>
</feed>