Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-03T04:34:56Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 04:34
(Ingen forskjell)

nb>Reinhardheydt: /* Turveier og stier */ lenke

2026-05-12T10:46:04Z

Turveier og stier: lenke

Ny side

{{Infoboks strøk}}
'''Melkeplassen''' er et boligområde i [[Laksevåg]] bydel i [[Bergen]]. Melkeplassen ligger i en dal mellom fjellene [[Løvstakken]] og [[Damsgårdsfjellet]], som går oppover fra [[Damsgård]] i nord mot [[Fyllingsdalen]] i sør. Området var opprinnelig en del av storgården Håstein, som senere fikk navnet Damsgård.

Fjellet er isskurt [[gneisgranitt]].<ref>NGU-rapport 2006.095 «Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune» (s. 46-47)</ref>

== Grense mellom Damsgård og Fana ==
I [[istiden]] la det seg en [[isbre]] over Melkeplassen som ved smelting danne et elveløp ned mot Damsgård, og etterlot [[løsmasse]]r som er blitt liggende. På Gottbergkartet er elveløpet inntegnet fra «Köynevandet» - som ga opphav til gårdsnavnet Tjønnen - og ned til Damsgårdsbukten. Melkeplassen dannet grense mellom Laksevåg og [[Fana]], og noen steder ble Riplegården og Hamregården regnet til Damsgård, mens Tjønnen gård hørte til Fana.<ref>Byantikvaren i Bergen: ''Kulturminnedokumentasjon: Den tidligere offisersmessen, Willy Valentinsensvei'' (s. 13), 2013</ref> Tjønnen ble tidligere benyttet som [[søppelfylling]], der det også ble deponert [[spesialavfall]].<ref>https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00140/Forvaltningsplan_fo_140683a.pdf{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }} (s. 40)</ref>

== Ferdsel og kommunikasjon ==
Det ligger et historisk veifar mellom Damsgård og Fyllingsdalen, via Melkeplassen. Fyllingsveien og Øvre Fyllingsveien som i dag er hovedveien over Melkeplassen, følger i hovedsak det historiske veifaret. Kart fra 1856-60 viser at veifaret mellom Fyllingsdalen og Laksevåg i stor grad har fulgt elveløpet fra Tjønnen til Damsgårdsbukten. Det er også markert en vei mellom Laksevåg og Fyllingsdalen på Gottbergkartet fra 1772.

I dag er [[Løvstakktunnelen]] som ble åpnet i 1968, hovedfartsåren mellom Bergen sentrum og Fyllingsdalen.

=== Turveier og stier ===
Den nordlige delen av [[Løvstien (Bergen)|Løvstien]] som stod ferdigstilt i [[2015]], ender i Øvre Riplegården på Melkeplassen. Ved enden av Løvstien går det en tydelig merket sti videre, over [[Ravnefjellet]] opp til toppen av Løvstakken. Denne stien er den del av den årlige [[7-fjellsturen]]. Før terrenget grodde til, gikk det også skiløyper fra Melkeplassen opp til Hyttedalen (øst for Ravnefjellet) og videre over Løvstakkhalsen til topp[[varde]]n.<ref>{{Kilde www |url=http://www.byfjellskogene.no/sitefiles/site59/files/files/2012.pdf |tittel=Bergens Skog- og Træplantningsselskap Beretning om virksomheten i 2012 |besøksdato=2016-04-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160701063156/http://www.byfjellskogene.no/sitefiles/site59/files/files/2012.pdf |arkivdato=2016-07-01 |url-status=død }}</ref>

== Melkeplassen før andre verdenskrig ==
Fram til [[andre verdenskrig]] bestod dette området kun av noen få hus og noen større gårder. Derav [[stedsnavn]]ene [[Riplegården]] og Melkeplassen. På skiftekart over Damsgård fra [[1889]] er Melkeplassen, Nygaardene og Kjønnen (Tjønnen/Kjøynen) inntegnet.

== Melkeplassen under andre verdenskrig ==
Mye av den eldste bebyggelsen på Melkeplassen kom til under [[andre verdenskrig]], og er en del av leiren som tyskerne kalte ''U-Stützpunkt Lager Prien'' (= ubåt-støttepunkt leir Prien), oppkalt etter [[Günther Prien]].<ref>https://www.geocaching.com/geocache/GC33TNY_u-stutzpunktlager-prien?guid=12759ee7-3e72-4d42-bba2-3cfe8ccd8056</ref> Leiren hadde kapasitet til å huse 1.500 mann. Den var svært moderne og avansert, med god standard. Langs Øvre Fyllingsveien er det fremdeles mange bolighus som opprinnelig var [[kaserne]]r for tyske ubåtmannskaper mens de var i land, når ubåtene var inne til reparasjon og utrustning ved [[Bombingen av Laksevåg|ubåtbunkeren på Laksevåg]]. Huset i Willy Walentinsens vei 34 er tidligere offisersmesse for tysk [[befal]].

I Fyllingsveien 37 kunne man lenge se den gulmalte kontorbygningen som en gang var ''Wohnbaracke für Kraftfahrer'' (= boligbrakke for [[lastebilsjåfør]]er) i den tyske krigsmarines motortransport-avdeling. Sjåførbrakkene ble revet i [[2007]] for å gi plass til Damsgård [[barnehage]]. I [[Monrad Mjeldes vei]] finner man en rund [[fotballbane]], som er ett av områdets synligste [[kulturminne]]r fra krigsårene. Dette var en [[ekserserplass]] kalt ''Dönitz-Platz'', oppkalt etter [[Karl Dönitz|admiral Dönitz]] den gang leiren ble brukt av den tyske marinen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ungdommer med lengsler og drømmer|avis=Bergens Tidende|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/vlB34/Ungdommer-med-lengsler-og-drommer|besøksdato=2018-05-23|språk=nb-NO}}</ref>

Leiren på Melkeplassen tilsvarte [[Persaunet leir]] som ble bygget for tysk ubåtmannskap forlagt i [[Trondheim]]. Persaunet er imidlertid [[fredning|fredet]] som kulturminne, mens leiren på Melkeplassen ikke er det, selv om brakkene er et minne om Laksevågs sentrale posisjon som ubåtbase under verdenskrigen. Byggingen av den tyske mannskapsleiren på Melkeplassen var avgjørende for stedets historie og utvikling<ref>Byantikvaren i Bergen: ''Kulturminnedokumentasjon: Den tidligere offisersmessen, Willy Valentinsensvei'' (s. 9), 2013</ref> og i [[etterkrigstiden]] var brakkene sentrale i arbeidet med å avhjelpe bolignøden i Bergensområdet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/ee8QK/barakk-byen-bergen|tittel=Barakk-byen Bergen|besøksdato=2021-01-18|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>

== Bebyggelse og befolkning ==
Området ble fra 1950-tallet preget av variert bebyggelse med i hovedsak boligblokker langs Øvre Fyllingsveien, mens områdets østre del<ref>[https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/byantikvaren/9671/article-110493 Byantikvaren] {{Wayback|url=https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/byantikvaren/9671/article-110493# |date=20151208135948 }}, besøkt 28. november 2015.</ref> opp langs Løvstakksiden i stor grad er preget av rekkehus, eneboliger og villabebyggelse.

Melkeplassen omfattes av [[grunnkrets]]ene Melkeplassen og Solhaugveien, med til sammen 2 486 innbyggere per 31. desember 2019 og et samlet areal på 0,78 km².

=== Befolkningsutvikling ===
{| class="wikitable"
|
!2000
!2002
!2004
!2006
!2008
!2010
!2012
!2014
!2016
!2018
!2019
|-
!''Melkeplassen''
|1903
|1862
|1921
|1889
|1898
|1928
|1941
|1972
|1945
|1868
|1888
|-
!''Solhaugveien''
|460
|454
|475
|462
|494
|539
|569
|577
|566
|531
|598
|-
!Totalt
|2363
|2316
|2396
|2351
|2392
|2467
|2510
|2549
|2511
|2399
|2486
|}
Tall fra Statistisk sentralbyrå<ref>[https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?SubjectCode=al&ProductId=al&MainTable=FolkGrunnkrKom&SubTable=1&PLanguage=0&Qid=0&nvl=True&mt=1&pm=&gruppe1=GrkretsKomm2002&aggreg1=NO&VS1=Grunnkretser01&CMSSubjectArea=&KortNavnWeb=folkemengde&StatVariant=&TabStrip=Select&checked=true SSB - Folkemengde og befolkningsendringar]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.nuav.net/ubaatbyen.html Ubåtbyen Bergen]
* [http://www.bomiljonett.no/bn/Aktuelt/Melkeplassen-10-aar-etter-paa-veg-mot-selvbaerende-problemloesning Melkeplassen 10 år etter]{{Død lenke|dato=mars 2022 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/2264/Masterthesis_Fr%C3%B8nsdal.pdf?sequence=1 En studie av boligmiljøet på Melkeplassen og arbeidet med forbedringer av dette] {{Wayback|url=http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/2264/Masterthesis_Fr%C3%B8nsdal.pdf?sequence=1 |date=20160507233301 }}
* [https://web.archive.org/web/20151208135948/https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/byantikvaren/9671/article-110493 Kulturminnedokumentasjon: Den tidligere offisersmessen, Willy Valentinsens vei 34]
[[Fil:Boligområder Bergen.png|alt=|miniatyr|venstre|Strøk og boligområder i [[Bergen]] kommune]]
{{Laksevåg bydel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Laksevåg]]
[[Kategori:Bosetninger i Bergen]]

Melkeplassen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Reinhardheydt: /* Turveier og stier */ lenke