Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T05:55:57Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 05:55
(Ingen forskjell)

nb>Anne-Sophie Ofrim: /* Eksterne lenker */

2025-05-23T14:58:55Z

Eksterne lenker

Ny side

{{Infoboks vitenskapsmann
|fødested = [[Kiel]]
|dødssted = [[Göttingen]], [[Niedersachsen]], [[Tyskland]]
|fagfelt = [[Fysikk]]
|arbeidssteder = [[Christian-Albrechts-Universität zu Kiel|Universitetet i Kiel]]<br />[[Humboldt-Universität zu Berlin|Universitetet i Berlin]]<br />[[University of Göttingen]]<br />[[Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft]]
|alma_mater = [[Ludwig-Maximilians-Universität München]]
|doktorgradsveileder = [[Alexander von Brill]]
|doktorgradsstudenter = [[Gustav Ludwig Hertz]]<br />[[Max von Laue]]<br />[[Max Abraham]]<br />[[Walther Bothe]]
|kjent_for = [[Plancks konstant]]<br />[[Plancks postulat]]{{Utdyp|Ikke nevnt i brødteksten}}<br />[[Plancks strålingslov]]
|priser = [[Nobelprisen i fysikk]] (1918)
|religion = [[Luthersk]]<ref>[http://books.google.com/books?id=d5zKH2Bx2AwC&pg=PA183&dq=Max+Planck+Lutheran#v=onepage&q=Max%20Planck%20Lutheran&f=false ''The dilemmas of an upright man: Max Planck and the fortunes of German science'']. J. L. Heilbron. [[Harvard University Press]], 2000. ISBN 0674004396. p.183.</ref>
|signatur = Max Planck signature.svg
|fotnoter = Han er far til [[Erwin Planck]], som ble henrettet av [[Gestapo]] i 1945 for sin deltakelse i [[20. juli-attentatet]].
}}
{{Nobelpristaker| type=Nobelprisen i fysikk| år=[[1918]]}}
'''Max Karl Ernst Ludwig Planck''' (1858–1947) var en tysk fysiker. Han regnes som grunnleggeren av [[Kvantemekanikk|kvantefysikken]]. Det var hans arbeid med dette som gav ham [[nobelprisen i fysikk]] i 1918. Han har også gitt navn til [[Plancks konstant]], en mye brukt [[fysisk konstant]] som karakteriserer et [[kvant]] eller en liten størrelse i kvantemekanikken.

Max Plancks kvanteteori revolusjonerte den menneskelige forståelsen av atomer og subatomære prosesser, akkurat som [[Albert Einstein]]s relativitetsteori revolusjonerte forståelsen av tid og rom. Til sammen utgjør arbeidet til disse to de grunnleggende teoriene i det tjuende århundrets fysikk.

== Biografi ==
=== Tidlige år ===
[[Fil:Max Planck signature 10 years old.jpg|thumb|left|Max Plancks signatur da han var ti år gammel.]]
Planck ble født inn i en akademisk familie. Både hans bestefar og oldefar hadde vært professorer i [[teologi]] ved [[Georg-August-Universität Göttingen|Universitetet i Göttingen]]. Hans far, Johann Julius Wilhelm Planck, var professor i [[jus]] i [[Kiel]]. Han ble døpt Karl Ernst Ludwig Marx Planck, men allerede i 10-årsalderen begynte han å underskrive med navnet Max, navnet han skulle fortsette å bruke resten av livet.<ref>[http://mpg.de/bilderBerichteDokumente/dokumentation/pressemitteilungen/2008/pressemitteilung20080424/index.html Pressemelding] {{Wayback|url=http://mpg.de/bilderBerichteDokumente/dokumentation/pressemitteilungen/2008/pressemitteilung20080424/index.html |date=20091018023747 }} of the [[Max-Planck-Gesellschaft|Max Planck-selskapet]] om Max Plancks navn.</ref>

Planck var det sjette barnet i søskenflokken, som også bestod av to søsken fra farens tidligere ekteskap. Et av hans tidligste minner var da prøyssiske og østerrikske tropper marsjerte inn i Kiel under den [[andre slesvigske krig]] i 1864. Tre år senere flyttet familien til München, der Planck begynte på Königliches Maximiliansgymnasium. Der traff han læreren Hermann Müller, en matematiker som i tillegg til å undervise ham i matematikk også underviste ham i [[astronomi]] og mekanikk. Det var også Müller som først lærte Planck om [[energiprinsippet]].

=== Utdanning ===
<div style="float:right;margin-right:3px;">
[[Fil:Max Planck 1878.GIF|thumb|Max Planck i 1878.]]
</div>
Planck hadde et stort talent for musikk og behersket piano, orgel og cello. Utover det komponerte han også sanger og operaer. Hans valg falt likevel på de teoretiske studiene og da i særdeleshet fysikk.

Den tyske fysikeren og matematikeren [[Philipp von Jolly]] frarådet Planck å begi seg inn på fysikken, idet han mente at «innen dette området er nesten alt allerede oppdaget, det gjenstår bare å fylle inn noen små hull».<ref>{{Cite book|last=Lightman|first=Alan P.|title=The discoveries: great breakthroughs in twentieth-century science, including the original papers|url=https://archive.org/details/discoveriesgreat0000ligh|publisher=Alfred A. Knopf Canada|location=Toronto|year=2005|isbn=0-676-97789-8|page=[https://archive.org/details/discoveriesgreat0000ligh/page/8 8]}}</ref> Planck svarte at han ikke hadde noe ønske om å oppdage nye ting, han var bare ute etter å forstå det grunnleggende innen faget. Han begynte dermed å studere fysikk ved [[Ludwig-Maximilians-Universität München|Universitetet i München]] da han var 16 år gammel.

Veiledet av Jolly gjorde han der sine første og eneste eksperimenter i sin vitenskapelige karriere, som bestod i å undersøke [[diffusjon]]en av væske fra oppvarmet [[platina]]. Kort tid etter gikk han over til [[teoretisk fysikk]].

I 1877 dro Planck til [[Berlin]] og studerte der et år under de berømte fysikerne [[Hermann von Helmholtz]] og [[Gustav Kirchhoff]] og matematikeren [[Karl Weierstrass]]. Planck skrev at Helmholtz aldri var helt forberedt, snakket sakte, gjorde gjentatte feilberegninger og kjedet sine tilhørere, mens han anså at Kirchhoffs forelesninger var godt forberedte, om enn monotone. Til tross for dette kom Planck til å bli en nær venn av Helmholtz. Han gjennomførte sine studier i hovedsak gjennom egenstudier av [[Rudolf Clausius]]' skrifter, noe som inspirerte ham til å velge [[termodynamikk]] som sitt hovedemne.

I oktober 1878 avla Planck sin eksamen, og i 1879 disputerte han med en avhandling om [[termodynamikkens andre hovedsetning]]. Han underviste en kortere periode i matematikk og fysikk ved sin tidligere skole i München, før han i juni 1880 presenterte sin [[habilitasjon]]savhandling (Likevekstilstanden hos [[isotrop]]iske legemer ved ulike temperaturer).

=== Akademisk karriere ===
I påvente av en akademisk ansettelse underviste Planck i München, uten å få lønn. I april 1885 ble han så tilbudt et professorat ved [[Christian-Albrechts-Universität zu Kiel|Universitetet i Kiel]]. Der fortsatte han sin forskning innen [[entropi]], med spesielt fokus på anvendelsen av dette innen [[fysikalsk kjemi]]. Han beholdt denne stillingen i fire år, til han ble ansatt ved [[Humboldt-Universität zu Berlin|Universitetet i Berlin]]. Her overtok han en stilling etter [[Gustav Kirchhoff]].

I de følgende årene ble han meget opptatt med å utforske egenskapene ved [[varmestråling]]en fra [[svart legeme|sorte legemer]]. I 1900 fant han en ny lov for energispekteret til denne strålingen, en lov som i dag kalles for [[Plancks strålingslov]]. Her hadde han vært nødt til å innføre en ny fundamental konstant, som han kalte for ''virkningskvantet''. Denne Plancks konstant inngår nå i alle kvantemekaniske beregninger. Som et sekundært resultat innførte han begrepet [[Planck-tid]], som er den minste tidsenhet som gir mening.{{utdyp|Hva slags mening? Mening for hvem?}}

Selv om hans formel for energispekteret for den sorte strålingen var i overensstemmelse med alle målinger og observasjoner, ble den likevel de første årene ganske kjølig mottatt. Den som viste størst interesse, var Albert Einstein, som brukte den til å vise at strålingen besto av [[foton]]er. Planck selv var i mange år ganske skeptisk til utviklingen av kvantefysikken og ga ingen videre bidrag. Derimot var han en av de aller første som fattet interesse for Einsteins [[Den spesielle relativitetsteorien|spesielle relativitetsteori]] da den ble lansert i 1905, og han bidro til å gjøre den kjent.

I 1913 ble han rektor ved [[Humboldt-Universität zu Berlin]]. Han fikk nobelprisen i fysikk i [[1918]] for oppdagelsen av energikvantet som senere resulterte i etableringen av moderne [[kvantemekanikk]]. Fra 1930 til 1937 var Planck leder for Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft zur Förderung der Wissenschaften (KWG).

=== Familie ===
I mars 1887 giftet Planck seg med [[Marie Merck]] (1861–1909), som var søster til en av hans skolekamerater. De var bosatt i [[Kiel]] og fikk etterhvert fire barn: Karl (1888–1916), tvillingene Emma (1889–1919) og Grete (1889–1917) og Erwin (1893–1945). Siden flyttet de til en villa i Berlin-Grunewald, med adressen Wangenheimstrasse 21. Her møttes velkjente vitenskapsfolk, som [[Lise Meitner]], [[Otto Hahn]] og Albert Einstein. Teologen [[Adolf von Harnack]] bodde i nabolaget og ble en nær venn.

Etter år med lykkelig familieliv slo katastrofen ned. I juli 1909 døde Marie, muligvis av [[tuberkulose]]. I mars 1911 giftet Planck seg igjen med [[Marga von Hoesslin]] (1882–1948), og i desember samme år ble deres sønn Hermann født. Men i [[første verdenskrig]] ble eldstesønnen Karl drept ved [[Verdun]], mens Erwin satt i fangenskap hos franskmennene. Grete døde i barselseng i 1917. Tvillingsøsteren Emma dro for å ta seg av den nyfødte og giftet seg senere med sin søsters enkemann. To år senere døde også hun i en fødsel. Begge spedbarn overlevde og ble oppkalt etter sine mødre.

== Andre verdenskrig ==
I 1944 mistet Planck alt i et bombeangrep, hjemmet og et helt livs vitenskapelig arbeid. Han hadde prøvd å redde jødiske forskere fra [[nazi]]-myndighetenes grusomheter. I stedet ble hans gjenlevende sønn Erwin, som stod ham nær, arrestert og dømt til døden. På tross av at han ba om benådning i et brev han skrev direkte til [[Adolf Hitler|Hitler]], ble sønnen henrettet ved hengning 23. januar 1945 for medvirkning til [[20. juli-attentatet]] mot Hitler.<ref>Bill Bryson: ''En kort historie om nesten alt'', forlaget Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-05-33391-2</ref>

== Max-Planck-Gesellschaft ==
Etter Plancks død 4. oktober 1947 ble KWG omdøpt til ''[[Max-Planck-Gesellschaft]] zur Förderung der Wissenschaften'' (MPG).{{Utdyp|Hva er KWG? Hvorfor er bare halve det nye navnet lenket? Hva er/gjør dette selskapet?}}

== Priser (utvalg) ==
* [[Vitenskapsåret 1929|1929]] – [[Copleymedaljen]]
* [[Vitenskapsåret 1918|1918]] – [[Nobelprisen i fysikk]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Nobeltildeling|fysikk|1918|planck-bio}}
* {{Språkikon|de|tysk}} [http://planck.bbaw.de/film.php Filmklipp fra 1942 der Planck forteller om sitt liv] {{Wayback|url=http://planck.bbaw.de/film.php |date=20080619011012 }}
{{Nobelprisvinnere i fysikk 1901-1925}}
{{Copleymedaljen 1901–1950 |state=collapsed}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Vitenskap}}

{{STANDARDSORTERING:Planck, Max}}
[[Kategori:Tyske fysikere]]
[[Kategori:Professorer ved Humboldt-Universität zu Berlin]]
[[Kategori:Tyske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fysikk)]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]
[[Kategori:Mottakere av Copleymedaljen]]
[[Kategori:Medlemmer av Det prøyssiske vitenskapsakademiet]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra Kiel]]

Max Planck - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Anne-Sophie Ofrim: /* Eksterne lenker */