Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-04T16:12:14Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 16:12
(Ingen forskjell)

nb>12u: /* Gruvedrift */ Lenkefiks

2025-06-20T15:56:40Z

Gruvedrift: Lenkefiks

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Mauritz Kartevold''' (født [[17. januar]] [[1833]], død [[26. januar]] [[1922]]), kalt «Jærens Sokrates», var en norsk radikaler, republikaner, opplysningsmann, skjerper, frihetsmann, [[venstre]]mann, avholdsmann, [[unitarist]], [[autodidakt]], [[urmaker]] og kommuneentreprenør på [[Sandnes]]. Han var i kontakt med flere ledende vitenskapsfolk i sin tid, og ble kjent for å ha laget et verdensur som illustrasjon på hans syn på enhet mellom verdensreligionene og vitenskapen.

== Biografi ==
=== Oppvekst ===
Kartevold ble født i meget enkle kår på heiegården Kartevold i [[Time kommune]] på [[Jæren]]. Han måtte fra tidlig barndom være gjeter i heiene rundt [[Synesvarden]]. Faren hans, som var født på [[Undheim]] og tremenning til far til [[Arne Garborg]], var dypt religiøs. Han innprentet sønnen at selv de beste gjerninger var fordømmelig synd, og at de aller fleste var dømt til evig fortapelse. Kartevold var veldig åpen for inntrykk utenfra, og 12 år gammel fikk han høre presten [[Wilhelm Andreas Wexels]] som mente bibelen var feil oversatt på mange måter, og at fordømmelse av hedninger og udøpte barn var i strid med Jesu lære.<ref name="Solheim">Det skal komme en tid... - Mauritz Kartevolds liv og tanker, Anne Lofthus Solheim & Rolf Erik Solheim, 1999, ISBN 82-91370-17-6</ref> Den eneste grunnutdanningen Kartevold fikk var noen få ukers [[omgangsskole]]. Han lærte seg selv å skrive, og var veldig interessert i å lese, og hadde alltid bøker med seg i gjetervesken. Han samlet seg slik mye kunnskap.

Fjorten år gammel opplevde han at faren døde av lungebetennelse, og han ble med dette aleneforsørger for sin mor og fire søsken.<ref name="Indrebø">Indrebø 1997</ref> Senere, i 1858, etter press fra spekulanter som kjøpte opp heiebeiter på Jæren, så han seg nødt til å selge gården. Han flyttet da til [[Egersund]]. Senere begynte han i [[urmaker]]lære i [[Stavanger]]. I [[1860]] flyttet han til [[Sandnes]], giftet seg med barndomskjæresten Bertha Thorsdatter og åpnet en urmakerforretning på [[Trones og Sentrum|Trones]], senere utvidet med landhandel og bakeri.<ref name="Indrebø" />

=== Gruvedrift ===
====Vigsnes Kobberverk====
I 1858 hadde Kartevold kommet i kontakt med engelske gruveingeniører i Egersund, og dette dannet grunnlaget for hans interesse for geologi og skjerping. Han inngikk et partnerskap med en annen skjerper fra Sandnes, Torbjørn Brueland. Det var trolig Brueland som i [[1864]] fant [[kobber]] i [[Avaldsnes]] på [[Karmøy (øy)|Karmøy]],<ref name="Indrebø"/> og sammen med Brueland og den belgiske gruveingeniøren Charles Defrance stiftet de det som skulle bli til [[Vigsnes Kobberverk]], Nordens største gruvesamfunn på slutten av forrige århundre.<ref name="Solheim"/> Brueland og Kartevold hadde ikke store midler, og ved spill fra Defrance og hans belgiske gruveselskap ble de til slutt nødt til å selge rettighetene for 2000 [[spesidaler]], og 1000 spesidaler i året, en brøkdel av de rike forekomstenes egentlig verdi.<ref name="Solheim"/>

====Thors gruve====
I 1890-årene ble det igangsatt jakt på et nytt spennende mineral, [[uran]]holdig [[thoritt]]. Kartevold fulgte nøye med i utviklingen i tidsskrifter som britiske ''[[Nature]]'', og begynte leting etter mineralet i Norge. I [[Vats]] fant han lovende forekomster av mineralet [[cleveitt]],<ref name="Vatsnett">[http://vatsnett.com/kultur/thorsgruve.html Thors gruve], Vatsnett</ref> som han fikk den britiske forskeren [[William Ramsay]] til å analysere. Resultatet var meget lovende, og Kartevold begynte gruvedrift på stedet, i det han kalte Thors gruve.<ref name="Vatsnett" /> Han etablerte "Kartevold Urancontor" på Sandnes som begynte å selge uran fra gruven i Vats til ledende forskere på denne tiden, som [[Marie Curie]]. Det var i prøver fra Thors gruve at Ramsey påviste grunnstoffet [[helium]]<ref name="Vatsnett"/>, en oppdagelse han fikk [[Nobelpris]]en for.<ref name="Vatsnett" />

=== Politikk ===
Kartevold var ordfører i Sandnes i flere perioder i [[1860]]- og [[1870|70-årene]] for [[Venstre]], og satt som medlem i kommunestyret fra 1874 til 1880.<ref name="Solheim"/>

Kartevold engasjerte seg sterkt i [[vetostriden]] som tiltok utover 1880-årene, og som radikal venstremann hadde han sammen med [[Jonas Øglænd]] et sterkt engasjement mot vetoretten, og ble i denne perioden uttalt [[republikaner]]. Dette gav han mange sterke fiender. Etter som [[unionsstriden]] tilspisset seg, stiftet Kartevold en av landets første venstreforeninger i 1884, hvor han var formann i flere år.

=== Samfunnsengasjement ===
Utover 1800-tallet ble drikkfeldighet et stort problem i Norge. I et samarbeid med [[Asbjørn Kloster]] var Kartvold med på å etablere flere [[avholdsforening]]er utover Jæren helt til Egersund. Kloster var [[kveker]], og var nok med på å underbygge Kartevolds tanker om en mildere religionsutøvelse enn den som rådde på [[Vestlandet]]. Avholdssaken møtte etter hvert motstand blant pietistene, som mente at avhold ikke var til gavn for folket dersom de ikke samtidig kom til «sann» tro og omvendelse. «Hadde en først selv vunnet over sin egen drukkenskap, ville man få tro på egne evner og ikke så lett bli frelst».<ref name="Solheim"/>

Kartevold var med på å etablerte [[Sandnes Sparebank]] i [[1874]]. Under vetostriden var han med på å stifte [[Sandnes]] [[Arbeiderklasse|arbeidersamfunn]] i [[1881]]. Han startet også kommunebiblioteket i Sandnes i [[1876]], kjent i dag som [[Sandnes bibliotek]] og var bibliotekar de første årene. Da dette bilblioteket etter press fra den pietistiske majoritet i Sandnes ble nektet å føre bøker av forfattere som [[Henrik Wergeland]] og [[Alexander Kielland]], opprettet Kartevold i [[1886]] som en reaksjon på dette et mindre bibliotek, leselaget «Henrik Wergeland».

Kartevold ble i 1864 medlem av [[Sunnhetskommisjon|sunnhetskommisjonen]] i Sandnes og var vei-inspektør fra 1865. i 1871 ble han forlikskommissær i kraft av at han hadde den største lovsamling og innsikt i lov og rett. Han hadde en tid også politimyndighet etter bemyndigelse fra [[fogd]]en.

=== Religion ===
Presten [[Lars Oftedal]], som var en av grunnleggerne av [[indremisjonen|indremisjonsbevegels]]en i Norge, stod for en meget [[pietisme|pietistisk]] religionsforståelse som stod sterkt på Vestlandet, også i Sandnes. Sentralt i denne forståelsen var tanken om evig fortapelse i [[helvete]] for dem som ikke var sanne nok i troen. Kartevold inntok et mye mildere standpunkt, og det ble sagt at Kartevold «avskaffet djevelen og slukket helvetes flammer».<ref name="Solheim"/> Slike tanker ble ansett som [[kjetter]]ske, og situasjonen ble ytterligere forverret av at Kartevold anerkjente religioner som [[islam]], [[buddhisme]] og [[hinduisme]] som likeverdige.

=== «Nedhuggingen» ===
Kartevolds økende engasjement på det religiøse og politiske område ble ikke sett på med blide øyne bland de «etablerte borgere» på Sandnes, og særlig var angrepene fra [[Lars Oftedal]]s følgere harde. Kartevold ble i 1887 kastet som formann i fattigkommisjonen og medlem av formannskapet, han mistet stillingen som bibliotekar og andre posisjoner. Han ville ikke ha klart seg uten økonomisk støtte fra sønnen Theodor, som hadde utvandret til Amerika.<ref name="Solheim"/>

=== Verdensuret ===
[[Fil:Verdensuret til Mauritz Kartevold.jpg|miniatyr|Verdensuret til Mauritz Kartevold.]]
For å illustrere sin verdensanskuelse gjorde Kartevold det som falt naturlig for en urmaker, han bygde et ur som han kalte «Mit Symbolske Uhr». Det tok ni år å fullføre, og stod ferdig i 1889. En viktig komponent var en ring av figurer som beveget seg, og som representerte de sju verdensreligionene samt framstående vitenskapsmenn, filosofer og forfattere. Hans budskap var at moral og samvittighet var smøring som holdt ''Verdensuret'' i gang, og at kunnskap var nøkkelen til en bedre og høyere [[etikk]]. Inskripsjonen "Gjør det gode - sky det onde", Kartevolds mantra, fikk en sentral plass. Han mente at gudenes oppdragende virkning på folket var det viktigste.<ref name="Solheim"/> Uret ble fremvist på [[Verdensutstillingen i Chicago (1893)|verdensutstillingen i Chicago i 1893]], og sannsynlig også i [[Verdensutstillingen i Paris (1900)|Paris i 1900]].

== Annet ==
Forfatteren og journalisten [[Theodor Dahl]] skrev:

:«Mauritz Kartevold var en av de betydeligste menn som er født i Rogaland. En autodidakt av usedvanlige dimensjoner. Han vil bli fortalt om i ættenes gang. Fordi slike legendeskikkelser kan ikke dø i folkeminnet. Dertil var han for stor og eiendommelig».<ref>Solheim 1999, s.140</ref>

Rolf Erik og Anne Lofthus Solheim har analysert Kartevold i lys av dagens vitenskap, miljøkunnskap, global etikk og religionsfilosofi.<ref name="Solheim" /> De mener verden ved terskelen til et nytt årtusen er i en krise som bare kan løses av det som opptok Kartevold mest: Verdensetikken. Ifølge dem er Kartevolds motto: «Gjør det gode og sky det onde» å regne som en forløper til Earth Charter, den nye Verdensdeklarasjonen.<ref>Solheim 1999, s.10-11, s.232 f</ref>

[[Mauritz Kartevolds plass]] i Sandnes og [[Mauritz Kartevolds veg]] på [[Bryne]] har begge navn fra Kartevold. Kartevolds "verdensur" sammen med andre gjenstander og dokumenter er vist fram i en liten utstilling i [[Sandnes bibliotek]],

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Line, Jon (1892): ''Mauritz Kartevold : [https://www.nb.no/items/88b9f64ad5fa9b8efbe9ae9091bd66bf?page=0&searchText="Mauritz Kartevold" En biografisk fremstilling]''
* {{Kilde bok| forfatter = Inderbø, Hans Torgny | utgivelsesår = 1997 | tittel = Det merkelegaste mennesket som er født på Jæren | utgivelsessted = Undheim | forlag = Time kulturminnenemnd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080500070 | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter = Solheim, Anne Lofthus | utgivelsesår = 1999 | tittel = Det skal komme en tid-: Mauritz Kartevolds liv og tanker | isbn = 8291370176 | utgivelsessted = [Stavanger] | forlag = Wigestrand forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061500064 | side = }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kartevold, Mauritz}}
[[Kategori:Norske geologer]]
[[Kategori:Norske filosofer]]
[[Kategori:Ordførere i Sandnes]]
[[Kategori:Personer fra Sandnes kommune]]

Mauritz Kartevold - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: /* Gruvedrift */ Lenkefiks