Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T07:23:09Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 07:23
(Ingen forskjell)

nb>Redaktor GLAM: Higher resolution version of image

2026-03-19T19:42:53Z

Higher resolution version of image

Ny side

{{infoboks kirke|byggeår=før 1248|dato=1702}}
'''Martinskirken''' også kalt '''Martinikirken''' og '''St. Martinskirken''' var en [[Norske middelalderkirker i stein|steinkirke]] i [[Bergen]], beliggende på oppsiden av «Stretet» ([[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]]), der nedre stasjon på [[Fløibanen]] og [[Christi Krybbe skoler]] ligger i dag.<ref name="Kloster" /><ref name="Liden" /> Trolig var den viet til [[Martin av Tours]], og omtales første gang i 1276 da Martinskirkegården nevnes i [[Magnus Lagabøtes bylov|Bergens bylov]].<ref>Audun Hellemann: ''Kirken mellom de syv fjell'' (s. 68), Flekkefjord 2003, ISBN 82-303-0110-7</ref> Fra omkring 1400 til 1632 var den tysk og knyttet til [[Hansaforbundet|hansaene]] på [[Bryggen i Bergen|Bryggen]].<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009052704028|tittel=Geble Pederssøn og Bergen katedralskole|forfatter=Fossen, Anders Bjarne|forlag=Bergen katedralskole|utgivelsesår=2003|isbn=8271283448|utgivelsessted=Bergen|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060713003|tittel=Hanseatenes by|forfatter=Øye, Ingvild|forlag=Bryggens museum|utgivelsesår=1990|isbn=8290289391|utgivelsessted=Bergen|side=}}</ref> Martinskirken ble totalskadet av brann i 1702 og Christi Krybbe skole oppført på tomten.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021030348623|tittel=Arkitekturguide Bergen|forfatter=Nyberg, Jan|forlag=Bergens tidende bøker|utgivelsesår=2008|isbn=9788271285005|utgivelsessted=Bergen|side=}}</ref>
[[File:Øvregate, Hordaland - Riksantikvaren-T248 02 0305.jpg|thumb|left|[[Christi Krybbe skoler]] (t.h.) der Martinskirken sto,<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020102107541|tittel=Vandringer i Bergen|forlag=Eide|utgivelsesår=1988|isbn=8251403219|utgivelsessted=Bergen|side=}}</ref> [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] til venstre med Mariakirkens tårn i det fjerne.]]
Kirken ble trolig oppført en gang før [[bybranner i Norge|bybrannen i 1248]] da 11 kirker i Bergen fikk store brannskader. [[Bernt Lorentzen]] antok at den var yngre enn [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] og [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]]. I [[middelalderen]] ble den omtalt som sognekirke. Den ble svært skadet ved bybrannen i 1623, trolig også ved brannen i 1413 og 1476. Martinskirken ble helt ødelagt i brannen 19. mai 1702 og ikke gjenreist.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031306105|tittel=Bergen byleksikon|forfatter=Hartvedt, Gunnar Hagen|forlag=Kunnskapsforlaget|utgivelsesår=1994|isbn=8257304859|utgivelsessted=Oslo|side=149, 314}}</ref><ref name="Liden" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070548104|tittel=Byen brenner|forfatter=Bækken, Ingfrid|forlag=Det hanseatiske museum og Bryggens museum|utgivelsesår=2002|isbn=8292241027|utgivelsessted=Bergen|side=}}</ref><ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748057|tittel=berømmelige handelsstad Bergen gjennom tidene|forfatter=Lorentzen, Bernt|utgivelsesår=1976|isbn=8271290134|utgivelsessted=Bergen|side=}}</ref> Ingen andre norske byer hadde så stort antall kirker som Bergen i middelalderen selv om [[Nidaros]] var kirkelig hovedstad i Norge. I alt ble det reist over 20 kirker i Bergen før 1350 og byen hadde opp mot 7000 innbyggere på den tiden.<ref name=":0" /> [[Hieronymus Scholeus|Scholeusstikket]] fra 1580 viser Martinskirken som en av seks middelalderkirker.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010408029|tittel=Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000|forfatter=Nielsen, Mona|forlag=Bryggens museum|utgivelsesår=1995|isbn=8290289618|utgivelsessted=Bergen|side=}}</ref> Det kan være Halvardskirken som er fremstilt med løkkuppel mens Martinskirken trolig er inntegnet som en liten rektangulær bygning uten tårn bak med Halvardskirken. [[Knut Helle]] antok at dersom Martinskirken ikke var oppført før 1248 ble den trolig oppført i etterfølgende tiår.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081224001|tittel=Kongssete og kjøpstad|forfatter=Helle, Knut|forlag=Universitetsforl.|utgivelsesår=1982|isbn=8200053172|utgivelsessted=Bergen|side=576-587}}</ref>

Etter brannen i 1702 sto den som en [[ruin]] til 1722, da tyskerne i Bergen tok ut stein til en mur rundt kirkegården. Ved brannen i 1702 lyktes det bare å redde ut en alterkanne i [[sølv]] og tre [[Kalk (liturgi)|alterkalker]]. To av dem ble senere brukt i Mariakirken. Kirken hadde ifølge [[Edvard Edvardsen]] spir kledd med [[kobber]], og tak med røde takstein.<ref name="Liden">{{Kilde bok | forfatter = Lidén, Hans-Emil | utgivelsesår = 1980 | tittel = Norges kirker | isbn = 8205123683 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Land og kirke | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033008022 | side = }} </ref>
{{sitat|''Den hadde et klent spidst spir og taarn med [[kobber]] betækt, der er to [[kirkeklokker|klokker]] udi det, er indentil smukt formalet med [[altertavle]], [[prekestol|prædigestol]] og adskillige kontrafakturer om Kristi lidelse og andre [[epitafium|epitaphier]] siret. Den haver et stort pulpitur'' (galleri) ''til de kontorske svenner og tjenere at staa paa og ovenfor det under hvelvingen som er av træ formalet, et positiv'' ([[orgel]])|Edwardsen sitert av Kloster<ref name="Kloster" />}}

I middelalderen var det seks kirker langs Øvregaten, i tillegg til de to som fortsatt står ([[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] og [[Domkirken i Bergen|domkirken]]). Steinkirken (Columbakirken) og Lavranskirken like ved Martinskirken forsvant trolig i middelalderen (Hans-Emil Liden nevner ikke Lavranskirken<ref name="Liden" />). Et par hundre meter lenger nord var [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]]. Columbakirken lå trolig nær Øvregaten like nord for Martinskirken og langs den senere [[Lille Øvregate]] lå Hallvardskirken som også er forsvunnet. Martinskirken var den siste som forsvant.<ref name=":2" /><ref name="Kloster">{{ Kilde bok | forfatter = Kloster, Robert | utgivelsesår = 1957 | tittel = Øvregatens krønike | utgivelsessted = Bergen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308015 | side = }} </ref><ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102706074|tittel=Religionsbyen Bergen|etternavn=Mikaelsson (red.)|fornavn=Lisbeth|forlag=Eide|utgivelsesår=2000|isbn=8251406137|side=}}</ref>

Biskop [[Aslak Bolt]] godtok i 1408 at Mariakirken og Martinskirken ble sognekirker for tyskerne på Bryggen.<ref name=":3" /> Sognepresten i Martinskirken ble ansatt av rådet i [[Lübeck]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810002|tittel=Borgerskapets by|forfatter=Fossen, Anders Bjarne|forlag=Alma mater|utgivelsesår=1995|isbn=8241901917|utgivelsessted=Bergen|side=12}}</ref> I 1525 nevnes et «pockenhospital» (sykehus for [[syfilis]]pasienter; syfilis ble omtalt som ''pocker''), tilknyttet Martinskirken. I 1528 ble den norske soknepresten erstattet av en tysk prest for å tjene de tyske kjøpmennene på den del av Bryggen som lå innenfor kjøpmannsstuen. Martinskirken ses bak Hallvardskirken på [[Scholeusstikket]] fra [[1580]], tegnet som et lite enskipet bygg uten tårn.<ref>Audun Hellemann: ''Kirken mellom de syv fjell'' (s. 68)</ref> [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] fra Rothmannsgården til [[Nikolaikirkeallmenningen (Bergen)|Kappen]] soknet til Martinskirken, resten av tyskerne soknet til Mariakirken.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060713003|tittel=Hanseatenes by|forfatter=Øye, Ingvild|forlag=Bryggens museum|utgivelsesår=1990|isbn=8290289391|utgivelsessted=Bergen|side=}}</ref><ref>Koren-Wiberg, Christian (1899): ''Det tyske kontor i Bergen. Tegninger med beskrivelse.'' Bergen: John Griegs forlag.</ref> På 1520-tallet begynte ivrige protestanter å innføre den [[Den evangelisk-lutherske kirke|lutherske]] lære (før [[reformasjonen i Norge]]) og tyskerne på Bryggen satte inn lutherske prester i Martinskirken og Mariakirken.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051604099|tittel=Bergen. Et historisk utsyn|etternavn=Steen|fornavn=Sverre|forlag=I kommisjon hos Eide|utgivelsesår=1969|utgivelsessted=Bergen|side=}}</ref> I [[biskop]] Niels Paasches (1568-1636) tid begynte de tyske kirkene, Martinskirken og Mariakirken, å akseptere den norske [[kirkeordinans]]en og adlyde biskopen i Bergen.<ref name=":0" /> Lensherre [[Christoffer Valkendorf]] tok kontroll over kirken i på 1550-tallet, men formelt var kirken tysk til 1632. Biskop [[Gjeble Pederssøn|Geble Pedersøn]] tillot at prestene brukte tysk.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hartvedt, Gunnar Hagen | utgivelsesår = 1999 | tittel = Bergen byleksikon | isbn = 8257310360 | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084 | side = }}</ref><ref name=":1" />
[[Fil:Bergen by Braun Hogenberg (greyscale, middle size) (109097564).jpg|thumb|upright=2.2|[[Hieronymus Scholeus|Scholeusstikket]] viser Martinskirken med takrytter (G) mellom den forfalne [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]] og [[Korskirken i Bergen|Korskirken]] (I), ovenfor [[Bryggen]], ved foten av [[Fløyfjellet (Bergen)|Fløyfjellet]]. Lengst til venstre [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] (C). Ved G antydes to bygninger der den fremste kan være Hallvardskirken (bygget var forsvunnet eller nesten nedrevet da stikket ble utarbeidet, trolig revet av [[Christoffer Valkendorf]] ca 1560) og Martinskirken rett bak. Scholeus har trolig plassert Hallvardskirken noe feil i terrenget fordi Hallvardskirken ifølge dokumenter fra 1584 lå sør for [[Vetrlidsallmenningen]].<ref name="Liden" /> På Scholeusstikket er 6 middelalderkirker.<ref name=":4" />|sentrer]]
Tilbakegangen for [[Hansaforbundet]] og det tyske kontor i Bergen gjorde det unødvendig med to tyske sognekirker, og Martinskirkegården ble snart kjent som et «''samlingssted, hvor skarn og urenlighed blev henkastet''» (skarn er ord for avfall<ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/skarn|tittel=skarn - Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2025-11-14|verk=naob.no}}</ref>). [[Hansaforbundet|Hanseatene]] tok til å bryte stein av kirkeruinen for å bygge en mur rundt kirkegården som de ville omdanne til hage. Da grep [[stiftsamtmann]]en inn og avgjorde at tomten fortsatt skulle tjene som gravplass. I 1735 søkte Korskirkens to prester om å få overta tomten til fattigkirkegård, og det tyske kontor gikk med på dette. Korskirke-prestene hadde samtidig planer om en sogneskole der: i 1737 ba sogneprest Mariager sognets 24 fremste borgere hjem til seg for å drøfte sin plan om en [[skole]], reist og driftet av sognebarna selv. Planen ble vedtatt på møtet, og Christi Krybbe reist som [[Norden]]s første skole i sitt slag.<ref>Audun Hellemann: ''Kirken mellom de syv fjell'' (s. 157-59)</ref> Martinskirkegården ble nedlagt i 1839 og ryddet i 1872. I 1873 ble en ny skolebygning oppført mot nord, og den gamle ombygget. Dette arbeidet avdekket Martinskirkens grunnmurer (40-45 [[alen]] lange).<ref name="Liden" /> Også da det i desember 2023 ble satt opp støyskjerm for skolen, kom beinrester fra de gamle gravene til syne, men fikk bli liggende.<ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/samfunn/arkeologen-fulgte-gravingen-pa-christi-krybbe-med-argusoyne «Arkeologen fulgte gravingen på Christi Krybbe med argusøyne», ''bergen.kommune.no]</ref>

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{Kulturminne|84400}}

{{Autoritetsdata}}
{{god}}
[[Kategori:Tidligere norske middelalderkirker i stein]]
[[Kategori:Tidligere kirker i Bergen]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]

Martinskirken (Bergen) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Redaktor GLAM: Higher resolution version of image