Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-08-05T07:08:37Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2026 kl. 07:08
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 4 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2026-06-25T07:40:08Z

Redder 4 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Infoboks jernbanestasjon
| sted = [[Marstein]]
| kommune = [[Rauma]]
| linje = [[Raumabanen]]
| arkitekt = [[NSB Arkitektkontor]]<br/>ved [[Gudmund Hoel|G.Hoel]] og [[Bjarne Friis Baastad|B.F. Baastad]]
| rehabilitert =
| operatører = [[Bane Nor]]
}}
'''Marstein stasjon''' er en [[jernbanestasjon]] uten passasjertrafikk på [[Raumabanen]] ved bygda [[Marstein]] i [[Rauma]] kommune i [[Møre og Romsdal]]. Stasjonen ble opprettet den [[30. november]] 1924.

== Trafikkstatus ==
Ved Raumabanens åpning var stasjonen betjent for ekspedering av tog, reisende og gods. I januar 1938 fikk Marstein status som stoppested uten togkryssinger, men betjent for reisende og gods. 1. januar 1964 ble stasjonen avbemannet og underlagt Åndalsnes.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Norges Statsbaner | redaktør= | utgivelsesår= 1964 | artikkel= | tittel= Trykk 802a. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjeldende fra 1. mai 1960. Rettelsesblad nr. 16. Gjelder fra 1. januar 1964. | bind= | utgave= | utgivelsessted= Oslo | forlag= NSB Hovedstyret | side= 10 | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/2637216/802a_Ekspedisjonssteder%20og%20sidespor%20ved%20NSB_1964%20rettelsesblad%209_16.pdf?sequence=7&isAllowed=y | besøksdato= 2024-05-14 | arkiv-dato= 2024-05-08 | arkiv-url= https://web.archive.org/web/20240508114414/https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/2637216/802a_Ekspedisjonssteder%20og%20sidespor%20ved%20NSB_1964%20rettelsesblad%209_16.pdf?sequence=7&isAllowed=y | url-status= yes }}</ref>

Det var fremdeles mulig å sende gods til og fra stasjonen, dersom en møtte opp personlig og overleverte godset til konduktøren:
{{sitat|
Frakten føres betalt til og å betale fra ekspedisjonsstedet.
De som ønsker å sende stykkgods, må møte fram til vedkommende tog og levere godset til konduktøren. For ankommet gods overtar jernbanen intet ansvar.|Ekspedisjonsforskriften pkt. 1}}<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Norges Statsbaner | redaktør= | utgivelsesår= 1964 | artikkel= | tittel= Trykk 802a. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjeldende fra 1. mai 1960. | bind= | utgave= | utgivelsessted= Oslo | forlag= NSB Hovedstyret | side= 5 | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/2637216/802a_Ekspedisjonssteder%20og%20sidespor%20ved%20NSB_1964%20rettelsesblad%209_16.pdf?sequence=7&isAllowed=y | besøksdato= 2024-05-14 | arkiv-dato= 2024-05-08 | arkiv-url= https://web.archive.org/web/20240508114414/https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/2637216/802a_Ekspedisjonssteder%20og%20sidespor%20ved%20NSB_1964%20rettelsesblad%209_16.pdf?sequence=7&isAllowed=y | url-status= yes }}</ref>

Fra 1976 ble Marstein igjen stasjon som kunne betjenes etter behov. Stasjonen kunne også ta imot vognlaster. I mai 1988 ble passasjertrafikken innstilt og Marstein ble en ubetjent kryssingsstasjon. Stasjonen ble formelt nedlagt i mai 1990, og er ikke registrert i stasjonsoversikten i 1994. <ref>{{Kilde bok| ref= | forfatter= Norges Statsbaner| redaktør= | utgivelsesår= 1994| artikkel= | tittel= Trykk 802. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra juni 1994| bind= | utgave= | utgivelsessted= Oslo| forlag= NSB Hovedstyret| side= 5| isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/2637216/802_Ekspedisjonssteder%20og%20sidespor%20ved%20NSB_1994.pdf?sequence=2&isAllowed=y| url-status= yes}}</ref>

Senere på 1990-tallet ble Marstein igjen definert som stasjon med togkryssinger, men uten persontrafikk. Fra og med 29. mai 2012 var Marstein stasjon fast betjent av togekspeditør for kryssing. Bakgrunnen var et behov for å korte ned blokkstrekningen mellom Åndalsnes og Bjorli.

== Stasjonsbygningen ==
Stasjonsbygningen var tegnet av [[NSB Arkitektkontor|Norges Statsbaners arkitektkontor]] ved Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad, og var av "Type for Raumabanen", eksteriørmessig lik f.eks. [[Bottheim stoppested|Bottheim]], [[Lora stoppested|Lora]] og [[Lesjaskog stasjon|Lesjaskog]].

Stasjonsbygningen ble satt opp mellom 1919 og 1924. Arbeidet krevde {{formatnum:25503}} timer og kostet {{formatnum:92014}} kroner. Totalsummen for hele stasjonsanlegget var {{formatnum:240149}} kroner.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Norges Statsbaner| utgivelsesår= 1958| tittel= Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924| utgivelsessted= Oslo| url= http://hdl.handle.net/11250/2374202}}</ref>

Bygningen er noe enklere enn de tidligere stasjonene på Raumabanen. Den har to etasjer og kjeller, er reist i uisolert bindingsverk og kledd med liggende trepanel. Gavlene har stående vekselpanel. Rundt dørene er innramminger i nyrokokko. Bygningen har saltak som er tekt med skifer. Utenfor ekspedisjonslokalet er et utbygg mot plattformen med plass for innvendig stillverk. Første etasje har venterom, ekspedisjonslokaler og telegrafistrom, med godshus i en sidefløy. Andre etasje hadde overnattingsrom for telegrafisten og en leilighet med inngang på baksiden. Kjelleren har lagerrom for mat og brensel, og bryggerhus for klesvask. Bygningen fikk innlagt vann og klosett i 1960. I 1975 ble en del av venterommet tatt i bruk som hvilerom og garderobe for baneavdelingen.

Foruten stasjonsbygningen hadde Marstein privetbygning (revet 1960-tallet), dresinbu, uthus og garasje (begge revet 2013).

== Kulturminne ==
I NSBs bygningsregistrering fra 1981 omtales Marstein som "i god stand" og med middels verneverdi.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør= Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1988 | artikkel= | tittel= Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=NSB Arkitektkontoret | side=22–27 | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://hdl.handle.net/11250/156451}}</ref>

''Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen'' (2004) omtaler Marstein som i forholdsvis original stand, med en beliggenhet som kanskje er ''"den mest spektakulære på noen norsk jernbane, omgitt som den er av fjell i opptil 1800 meters høyde''".<ref>{{Kilde bok| ref= | forfatter= Jernbaneverket| redaktør= | utgivelsesår= 2004| artikkel= | tittel= Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del I. Strekningsvern| bind= | utgave= | utgivelsessted= Oslo| forlag= Jernbaneverket| side= 2, 56-58| isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/154871| besøksdato= 2024-05-04| arkiv-dato= 2024-05-02| arkiv-url= https://web.archive.org/web/20240502173103/https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/154871| url-status= yes}}</ref>. Stasjonen er senere fredet av Riksantikvaren.

=== Strekningsvern Bjorli - Åndalsnes ===
Marstein befinner seg i tillegg på en strekning som er vernet i sin helhet, noe som medfører visse restriksjoner i forhold til å modernisere stasjonen.

Den 58 kilometer lange strekningen fra Bjorli til Åndalsnes ble foreslått vernet i
Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen på grunn av banens spektakulære plassering og dens velbevarte, opprinnelige preg. Verneklassen var kategori C, dvs. bane med aktiv drift hvor moderne togdrift skal ta hensyn til kulturminnet.

{{sitat|
<b>Vernevurdering (utdrag)</b><br>
Raumabanen er en av Norges tidligste og fremste turistbaner. Allerede fra åpningen ble det satset på turisme, og strekningen Åndalsnes - Bjorli var velegnet for ekstratog for reisende med cruiseskip som la til i Åndalsnes.
Landskapet er på hele strekningen dramatisk. "Verma-avsnittet" er spektakulært, med vendesløyfen, Kylling bro og Vermafossene som de største attraksjonene. Her er det konstruert og bygget jernbane gjennom et landskap som i utgangspunktet er helt uegnet for jernbanebygging.

Raumabanen viser i hovedsak et norsk jernbaneanlegg anno ca. 1920, bygget med datidens teknikker, utstyr og materialbruk. Anlegget er dessuten gjennomført på en forbilledlig måte hva terreng tilpasninger og formgiving av elementene angår. Banen representerer "steinepoken" ved de norske jernbaner. Tunnelportaler, forstøtningsmurer, kulverter, stikkrenner og broer er alt sammen kunstferdig oppmurt av lokal stein, noe som gjør at baneanlegget framstår som en helhet. Ytterligere ett element som beriker strekningen i jernbanehistorisk sammenheng er den intakte stolpekursen. |Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (2004)}}

==Stasjonsmestre==
*1924–1928: Kristian August Steen
*1928–1930: Paul Larsen
*1930–1934: Mauritz Svendsen
*1934–1936: Arvid Syversen
*1936–1938: Tore J. Moen
*1938–1956: Berit Uhlen
*1956–1963: Haldis Rolstad
*1963: Jenny Borghild Grøtta<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Raumabana | isbn = 8291317011 | utgivelsessted = [Åndalsnes] | forlag = Biblioteket | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012200025 | side = 55}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Thor Bjerke og Finn Holom | redaktør= | utgivelsesår= 2004 | artikkel= | tittel= Banedata 2004 | bind= | utgave= | utgivelsessted= Hamar/Oslo | forlag=Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum | side=96–97 | isbn=82-90286-28-7 | id= | språk= | kommentar= | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=99}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Andreas Normann | redaktør= | utgivelsesår= 1994 | tittel= Raumabana | bind= | utgave= | utgivelsessted=Åndalsnes | forlag=Rauma kulturstyre | side=54–55 | isbn= 82-91317-01-1 | id= | språk= | kommentar= | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012200025?page=57}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør= Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1988 | artikkel= | tittel= Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=NSB Arkitektkontoret | side=106–111 | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://hdl.handle.net/11250/156451}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Riksantikvaren | redaktør= Eivind Hartmann og Øistein Mangset | utgivelsesår= 1997 | artikkel= | tittel= Verneplan for jernbanebygninger | bind= | utgave= | utgivelsessted= Oslo | forlag= Riksantikvaren | side= 29 | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/155059 | url-status= yes }}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Jernbaneverket | redaktør= | utgivelsesår= 2004 | artikkel= | tittel= Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= Oslo | forlag= | side= 56-57 | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/154871 | besøksdato= 2024-05-04 | arkiv-dato= 2024-05-02 | arkiv-url= https://web.archive.org/web/20240502173103/https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/154871 | url-status= yes }}

== Eksterne lenker ==
{{stasjonsinfo|Marstein|Raumabanen}}
* {{kulturminne|226950}}
* [https://networkstatement.banenor.no/doku.php?id=stasjoner:marstein Bane NOR Network Statement 2024. Informasjon om stasjonen]

{{Rf-transport-start}}
{{Rf-transport|tittel=Bane NOR}}
{{Rf-linje|system=Bane NOR|linje=Raumabanen|forrige=Åndalsnes|neste=Verma|notis1=nedlagt: [[Romsdalshorn stoppested|Romsdalshorn]]|notis2=nedlagt: [[Flatmark stoppested|Flatmark]]}}
{{Slutt boks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jernbanestasjoner på Raumabanen]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner i Norge uten persontrafikk]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1924]]
[[Kategori:1924 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1990]]
[[Kategori:Gudmund Hoel]]
[[Kategori:Bjarne Friis Baastad]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Rauma]]

Marstein stasjon - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 4 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5