Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-08-05T17:18:57Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2026 kl. 17:18
(Ingen forskjell)

nb>Finn Bjørklid: utvidet med referanser og bilder

2026-04-21T07:45:19Z

utvidet med referanser og bilder

Ny side

{{infoboks biografi
| bilde = King Mark of Cornwall 11400.jpg
| bildetekst = Kong Mark av Cornwall», <br/>illustrert av Howard Pyle (1905).
}}
'''Mark av Cornwall''' ([[latin]] ''Marcus'', [[kornisk]] ''Margh'', [[walisisk]] ''March'', [[bretonsk]] ''Marc’h'') var en konge av Kernow ([[Cornwall]]) tidlig på [[500-tallet]]. I den grad det finnes historiske realiteter bak navnet er det nær totalt omgitt av [[myte]]r og [[legende]]r, og er mest kjent for sin tilstedeværelse i legendene om kong [[Arthur av britene|Arthur]] som onkel av ridderen [[Tristan]] og som den eldre ektemannen til [[Isolde]] i den kjente [[Ridderroman|middelalderromansen]] om ''[[Tristan og Isolde]]''. Her inngår han et hemmelig samarbeid med Tristan, noe som gir Mark tilnavnet «hanreikongen».<ref>Brewer, Ebenezer Cobham (1895): ''Dictionary of Phrase and Fable'', s. 315</ref>

== Legenden om Tristan og Isolde ==
{{utdypende|Tristan og Isolde}}
[[Fil:Map-Bro-Gernev.png|thumb|left|Cornouailles lokalisering i Bretagne.]]
Kong Mark sendte nevøen, den unge ridderen Tristan, til [[Irland]] for å hendte sin unge brud, prinsesse Isolde. Tristans mor er kong Marks søster, hun kalles Elyzabeth hos [[Thomas Malory]], og Blanscheflur hos [[Gottfried von Strassburg]].<ref name="Rochester">[http://www.lib.rochester.edu/camelot/markmenu.htm Mark] {{Wayback|url=http://www.lib.rochester.edu/camelot/markmenu.htm |date=20101221074045 }}, ''The Camelot Project at the University of Rochester''</ref> Ulykken skjer at Tristan og Isolde blir forelsket i hverandre. Det skjer ved hjelp av en magisk trylledrikk ment for Isolde og kong Mark, men som Tristan og Isolde ved et ulykkestilfelle drikker sammen. Det er begynnelsen til en av de heftigste kjærlighetsfortellinger i [[middelalderens litteratur]].

Mark får mistanker om at det er en affære på gang og til sist blir hans mistanker bekreftet. I en del versjoner av fortellingen sender han Tristan av sted for å bli hengt, og forviser Isolde til et hus for [[Spedalskhet|spedalske]]. Tristan slipper unna hengingen og redder Marks brud fra hennes innesperring, men blir senere gjenoppdaget av Mark. Kongen tilgir dem til slutt ved at Isolde drar tilbake til ham, og Tristan forlater landet.

[[File:Tristan Quilt, V&A 03.jpg|thumb|Framstilling av kong Mark av Cornwall fra 1300-tallet, fra [[Tristan-teppet]]. Et av de eldste bevarte billedtepper.<ref>[http://www.womenfolk.com/quilt_notes/tristan_quilt.htm «The Tristan and Isolde Quilt»], ''Womenfolk.com''</ref>]]
Fortellingen er syklisk hvor Mark mistenker Tristan og Isolde for utroskap, og deretter tror at de er uskyldige. Dette skjer igjen og igjen i fortellingen. I franskmannen [[Béroul]]s versjon er Tristan og Isolde aldri i alvorlig fare grunnet at fortelleren erklærer at han selv og Gud er på deres side. Kong Mark, i rollen som ektemann, er ikke portrettert som idealistisk som andre konger i Arthur-litteraturen som kun er avbildet i rollen som konge, og ikke i den personlige rollen som ektemann.

I ''[[Prosa-Tristan]]'' forverres Marks karakter fra en sympatisk hanrei til en likefram skurk. Han voldtar sin niese og myrder henne deretter da hun føder hans sønn Meraugis. Han dreper også hennes bror Baldwin. I tidlige utgaver av fortellingen dør Tristan i Bretagne, langt unna Mark, men i ''Prosa-Tristan'' stikker Mark en kniv i ham mens han fredelig sitter under et tre og spiller [[harpe]] for Isolde. Selv om denne versjonen av Marks figur ble populær i andre middelalderverk, eksempelvis ''[[Palamedes|Palamedes-romansen]]'' og [[Thomas Malory]]s ''[[Le Morte d'Arthur]]'', har moderne versjoner av legenden om Tristan og Isolde tendert til å hente inspirasjon fra de eldste, mer poetiske versjonene hvor kong Mark er mer sympatisk framstilt. I disse legendene er Mark vanligvis sett på som hersker av Cornwall, bosatt i festningen [[Tintagel Castle]].

== Sagnkonge ==
[[Fil:Boys King Arthur - N. C. Wyeth - p190.jpg|thumb|llustrasjon fra 1922 av N.C. Wyeth: «Kong Mark drepte den edle ridderen sir Tristram mens han satt og sang for sin frue Belle Isolde.»]]
[[Fil:Edward Burne-Jones - King Mark and La Belle Iseult - Google Art Project.jpg|thumb|''Kong Mark og La Belle Isolde'' av [[Edward Burne-Jones]] (1862).]]

Kong Mark har sterk tilknytning til [[Cornwall]], og det er mulig at han var en reell og historisk faktisk monark i dette området tidlig på [[500-tallet]]. I walisiske legender er han kjent som ''March ap Meirchiawn'', og kan ha vært Conomorus (walisisk ''Kynvawr'') som etter sigende både styrte i Cornwall og [[Cornouaille]], en historisk region i [[Bretagne]].<ref>Fouracre, Paul; McKitterick, Rosamond (2005): [http://books.google.no/books?id=JcmwuoTsKO0C&pg=PA259&lpg=PA259&dq=Conomorus&source=bl&ots=iFdJXTNwqS&sig=8cfBngi-Z3aa1n2QiaKBWL9l_yA&hl=no&ei=kUfMTNqrBoSBOs_YxZ0B&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CBYQ6AEwAA#v=onepage&q=Conomorus&f=false ''The New Cambridge Medieval History: c. 500-c. 700''], Cambridge University Press, s. 259</ref><ref>[http://www.legendofkingarthur.co.uk/legendary-characters/mark-of-cornwall.htm King Mark of Cornwall], ''Characters from King Arthur's legends''</ref> Identifiseringen med Cunomorus ble gjort i helgenbiografien ''Vita Sancti Pauli Aureliani'',<ref>''Livet til [[Paulinus Aurelianus]]'', engelsk stavemåte ''Paul Aurelian'', britonsk ''Paol Aorelian''</ref> en walisisk helgen fra 500-tallet som er tilknyttet Bretagne. Her nevnes Mark som hersker av Cornwall tidlig på 500-tallet og med et antatt sete ved [[Castle Dore]], en [[bygdeborg]] i nærheten av [[Fowey]]. Wrmonoc, forfatteren av helgenbiografien, sier om den hellige Paulinus at «fama ejus regis Marci pervolat ad aures quem alio nomine Quonomorium vocant» - «hans berømmelse nådde ørene til kong Marc, også kjent som Quonomorus.»<ref name="Rochester"/> ''Quonomorus'' er også stavet Cunomorus, og dette navnet betyr bokstavelig «Hund-av-sjøen».<ref>Thomas, Charles (1986): ''Celtic Britain''. London: Thames & Hudson ISBN 0-500-02107-4; s. 70</ref>

Både Cunomorus og Tristan er knyttet til den berømte [[Tristansteinen]], som også er lokalisert i Fowey. Steinen minnes Drustanus, sønn av Cunomorus:<ref name="Rochester"/> «[D]RVSTA NVSHIC IACIT CVNO[M]ORI FILIVS» - «her ligger Drustan, Conomorus' sønn».<ref name="Francorum">[http://www.maryjones.us/ctexts/historia_francorum.html Historia Francorum] {{Wayback|url=http://www.maryjones.us/ctexts/historia_francorum.html |date=20100531010059 }}, ''Celtic Literature Collective''</ref>

Det er blitt spekulert i at dette kan tolkes som «Tristan, sønn av Conomorus», det vil si et annet eller overført slektskap mellom Tristan og Mark av Cornwall. Det er et monument<ref>ved 50° 20′ 20.25″ N, 4° 39′ 13.87″ W, se [http://toolserver.org/~geohack/geohack.php?pagename=Mark_of_Cornwall&params=50.338958475181_N_-4.6538538896091_E_region%3AGB_scale%3A25000 GeoHack - Mark of Cornwall]</ref> som også forsøksvis er knyttet til Tristan («Drustanus»). I de fleste tilfeller er imidlertid Mark referert til som Tristans onkel. Tristans mor (Blancheflor, Elizabeth, Isabelle) er Marks søster, men i en del senere tekstversjoner er Mark også referert til som beslektet med Tristans far Meliadus.

Det har vært forsøk på å knytte kong Mark til kong [[Conomor]] av [[Dumnonia]] (et [[Britonere|britonsk]] kongedømme fra [[sub-romersk Britannia]]). Det er også spekulert om Wrmonoc (nevnt over) gjorde en feil i sin identifisering. I [[gammelwalisisk]]e nedtegnelser er Mark nedtegnet som «March sønn av Meirchion» og er ulikt tilknyttet henholdsvis nordlige Wales, sørlige Wales eller sørvestlige [[Skottland]].

Conomorus nevnes også av [[Gregorius av Tours]] (død 594) i dennes verk ''[[Historia Francorum]]'' sammen med figuren [[Waroch]], og sistnevnte kan ha vært opprinnelsen til den senere fortellingen ''[[Erec et Enide]]'' av [[Chrétien de Troyes]]. I Historia Francorum skjulte Conomorus høvdingen Macliav (far til Waroch) fra hans fiender. I en annen helgenbiografi, ''Livene til helgenen'', opptrer Mark eller Conomorus som «Comorre» og bortfører han Triphine, datter av «Gueroc» (Waroch) av [[Vannes]] (britonsk Gwened), et sted i Bretagne.<ref name="Francorum"/>

== Andre legender ==
Mark av Cornwall har også blitt tilknyttet en keltisk variant av en fortelling fra [[gresk mytologi]] om sagnkongen [[Midas]] og dennes eselører. I en walisisk fortelling hadde kong Mark ørene til en hest, noe som er ondskapsfull [[vits]]ing med hans navn, ''March'', walisisk for «[[hest]]».<ref name="Sargent">Sargent-Baur, Barbara N. (2015): [https://books.google.com/books?id=TO7dDQAAQBAJ&pg=PT77 ''The Romance of Tristran by Beroul and Beroul II: Student Edition and English Translation''], University of Toronto Press, ISBN 9782849525203; s. 35–37 (vv. 1306–50), og sluttnote, s. 127.</ref><ref>Rhys, John (1901): ''Celtic Folklore: Welsh and Manx''. 1. Oxford: Oxford University Press. s. 233–234.</ref> Historien forekommer i Tristan av den franske poeten Béroul fra 1100-tallet, hvor en [[dverg]] avslører at «Mark har hesteører» til et [[hagtorn]]tre i nærvær av tre herrer.<ref name="Sargent"/>

Ifølge en bretonsk fortelling utgitt i 1794, var Mark opprinnelig konge av Cornouaille, en historisk region på vestkysten av Bretagne, og satt i Ploumarch (Portzmarch).<ref>Han er kjent som «kongen av Portzmarch» (ikke som Mark) i Cambrys versjon fra 1794.</ref><ref name="Cambry">Cambry, F.: ''Voyage dans le Finistere en 1749'', II, 287; sitert av Loomis (1950), s. 290–291</ref> Kongen dreper alle [[barber]]ere som kjenner hemmeligheten om ørene hans, bortsett fra én som forteller hemmeligheten til sanden<ref name="Cambry"/> (eller vinden).<ref name="Wood">Wood, Charles W. (1891): [https://books.google.com/books?id=HeMYAQAAIAAJ&pg=PA226 «The Bretons at Home»], ''The Argosy''. '''52''', s. 226.</ref> Siv vokser fra dette stedet, som høstes for å lage siv til [[obo]]en (eller ganske enkelt pipen).<ref name="Wood"/> Når instrumentene spilles, ser musikken ut til å si at kongen har hesteører.<ref name="Cambry"/><ref name="Wood"/> John Rhys spilte inn en walisisk fortelling som ligner på den enklere bretonske versjonen hvor sivet vokser fra stedet der kongens ofre var gravlagt.<ref> Rhys, John (1901): [https://books.google.com/books?id=kyTaAAAAMAAJ&pg=PA233 ''Celtic Folklore: Welsh and Manx'']. Bind 1. Oxford: Oxford University Press. ISBN 9780384506107; s. 233–234.</ref>

En utsmykket versjon fra 1905, samlet av [[Yann ar Floc'h]], blander legenden om [[Ys]] med premisset om at Mark ble dømt av Gradlons datter Ahès (eller [[Dahut]]).<ref name="Brékilien">Brékilien, Yann (1973): [https://books.google.com/books?id=cA8MAAAAYAAJ&q=%22biche%22 ''Le roi Marc'h aux oreilles de cheval'']. Nature et Bretagne. s. 37–.</ref> Mark prøvde å jakte på henne da hun antok skikkelsen av en [[dåhjort]], og fikk ørene hans byttet ut med ørene til hans verdifulle hest Morvarc'h.<ref name="Brékilien"/><ref>Milin, Gaël (1991): [https://books.google.com/books?id=yAkM6MAGU9cC&pg=PA247 ''Le roi Marc aux oreilles de cheval'']. Librairie Droz. ISBN 9782600028868; s. 245–252.</ref>

== I musikk, film og fjernsyn ==
Mark (kalt «Marke») er en figur i [[Richard Wagner|Wagners]] [[opera]] fra [[1859]], ''[[Tristan und Isolde]]'', en rolle som blir sunget av en [[Bass (stemme)|bass-stemme]].

I det britiske TV-serien ''[[Arthur of the Britons]]'' fra [[1970-tallet]], ble Mark framstilt av [[Brian Blessed]], og i filmen ''[[Tristan & Isolde (film)|Tristan & Isolde]]'' (2006) ble han spilt av [[Rufus Sewell]].

I filmen ''[[Lovespell]]'' (1981) ble han framstilt av [[Richard Burton]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Loomis, Roger S. (1950): [https://www.jstor.org/stable/1768387 «Breton Folklore and Arthurian Romance»], ''Comparative Literature''. '''4''' (2): 289–306. doi:[https://doi.org/10.2307%2F1768387 10.2307/1768387]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/1768387 1768387].
* Marie de France (overs. Eugene Mason) [1911]: «The Lay of the Honeysuckle», [https://gutenberg.org/ebooks/11417 ''French Mediaeval Romances from the Lays of Marie de France by Marie''] hos Project Gutenberg
* Malory, Thomas [1996]: «Book VIII», [https://gutenberg.org/ebooks/1251''Le Morte d'Arthur: Volume 1''] hos Project Gutenberg
* Alfred, Lord Tennyson [1996]: «The Last Tournament», [https://gutenberg.org/ebooks/610 ''Idylls of the King''] hos Project Gutenberg

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
*[https://d.lib.rochester.edu/camelot/theme/mark.html «Mark»] hos The Camelot Project

[[Kategori:Mytiske konger av britene]]
[[Kategori:Arthur-legenden]]
[[Kategori:Litteratur fra middelalderen]]
[[Kategori:Cornwall]]

Mark av Cornwall - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Finn Bjørklid: utvidet med referanser og bilder