Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-08T16:40:42Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 8. mai 2026 kl. 16:40
(Ingen forskjell)

nb>KaZoria: rettet opp skrivefeil, fra lagrettsmann til lagrettemann.

2026-01-26T16:43:46Z

rettet opp skrivefeil, fra lagrettsmann til lagrettemann.

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Marith Tande''' (1852–1926) var en norsk [[jordmor]], [[forretningskvinne]] og [[Politiker|kommunepolitiker]]. Hun var en av de to første kvinnelige bystyremedlemmene i [[Lillehammer]], og en av de 100 første kvinnene som ble valgt inn i et kommunestyre i Norge. Hun var i sin tid en av de mest fremtredende kvinnene på Lillehammer.

«Mange er de institutioner og formaal, Marith Tande har tat sig av, og ikke smaa har de vanskeligheter været, som hun med sin store energi og arbeidskraft har forstaat at overvinde.»<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Frøken Marith Tande avgaat ved døden.|avis=Gudbrandsdølen|url=https://www.nb.no/items/7f0247bfaa85e1bf3f3ab002a96cb78e?page=2|dato=07.07.1926|side=2}}</ref>

=== Yrkeskarriere ===
Tande jobbet en periode som jordmor i [[Gausdal]] før hun ble ansatt som jordmor på Lillehammer i 1884.<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052094005182|tittel=026 Marit Tande - 0100 Kraabøl nedre - 006 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1875 for 0522P Gausdal prestegjeld - Digitalarkivet|besøksdato=2026-01-22|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053260001521|tittel=010 Marith Tande - 0135 Kirkegt. 66 og 64 - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1885 for 0501 Lillehammer kjøpstad - Digitalarkivet|besøksdato=2026-01-22|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050608001|tittel=Byen og bygda : materiell vekst og kulturell blomstring|etternavn=Feiring|fornavn=Trond|utgiver=Lillehammer kommune m.fl. ved Thorsrud AS Lokalhistorisk forlag|år=2004|isbn=82-7847-113-4|utgivelsessted=Lillehammer|side=229|kapittel=Byen og bygda midt på 1800-tallet|sitat=Anne Hoff virket i Lillehammer fram til 1884. Dette året ble Marith Tande tilsatt som jordmor i byen.}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|tittel=Innlandsarkiva avd. Maihaugen - Kvinner i politikken – Lillehammer|url=https://www.opam.no/nettutstillinger/stemmerett/no/kvinner-i-politikken/kvinner-i-politikken-lillehammer|verk=www.opam.no|besøksdato=2026-01-23}}</ref> Hun fikk borgerskap som handelsberettiget på Lillehammer i 1885, og startet året etter en manufaktur- og kortevareforretning, som hun drev i litt over 40 år.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/view/37/pc00000000001051|tittel=Marit Gundersdatter Tande - Borgere i Lillehammer 1843-1906 - Digitalarkivet|besøksdato=2026-01-22|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Marith Tande|avis=Gudbrandsdalens Folkeblad (Gjøvik: 1909-1930)|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdalensfolkebladgjoevik_null_null_19260707_18_78_1|dato=07.07.1926|side=2}}</ref>

=== Politikk ===
Tande var, sammen med [[Gina Schou Borchgrevink|Gina Borchgrevink]] og [[Karoline Skar]], blant kvinnene som markerte seg i Lillehammer-politikken.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Kvinner i bystyre og formannskap i Lillehammer 1902–1914|publikasjon=Årbok for Gudbrandsdalen (ordinær utg.)|url=https://www.nb.no/items/c8834d80e175011a28184e808a711419?page=31|dato=2013|forfattere=Aase, Silje Dragsund|via=Nasjonalbiblioteket|bind=81|sider=29-36}}</ref> [[Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge]] foregikk mellom 1901 og 1913. Ved bystyrevalget i 1901 sto Tande som nummer to på lista til Det Konservative parti. Hun fikk 521 stemmer, litt bak Skar som fikk 570 stemmer, og de kom begge inn i bystyret som de to første kvinnene fra Lillehammer.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Byen og bygda : materiell vekst og kulturell blomstring|etternavn=Feiring|fornavn=Trond|utgiver=Lillehammer kommune m.fl. ved Thorsrud AS Lokalhistorisk forlag|år=2004|isbn=82-7847-113-4|utgivelsessted=Lillehammer|side=264|kapittel=Byen og bygda 1865–1895. Krise og omstilling|sitat=Marith Tande fra Lesja drev i kortevarer. Flere av disse kvinnene ble aktive politisk. Marith Tande og enken etter farvehandler Skar, Karoline Skar, ble de første kvinnene i Lillehammer bystyre i 1902. Begge representerte Høyre, handelstandens parti.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050608001}}</ref> Tande og Skar ble med det også blant de 100 første kvinnene i landet, som ble innvalgt i et kommunestyre, etter at [[kvinnelig stemmerett]] ble innført i Norge.<ref>{{Kilde artikkel|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2025120583013_001|tittel=Museumsglimt : medlemsblad for Lillehammer museums venner.|dato=2020|publikasjon=Museumsglimt|hefte=1|bind=28|via=Nasjonalbiblioteket}}</ref>

Ved valgene i 1904 og 1907 kom Tande inn i bystyret som representant for De Moderate og Konservative Avholdsfolk. I 1910 sto hun på 20. plass på lista til [[Høgre]] og [[Frisinnede Venstre|Frisinnede venstre]], og kom inn i bystyret med 1428 stemmer, i tillegg til at hun var vararepresentant for formannskapet.<ref name=":1" />

I perioden 1914–1916 var hun, sammen med [[Margrethe Grundtvig]], [[lagrettemann]] og [[domsmann]].<ref name=":1" />

=== Sosialt engasjement ===
Tande ble kalt Søndagshjemmets mor. Det var etter et møte ledet av frøken Gillebo, på hennes søndagshjem i [[Christiania/Kristiania|Christiania]], at Tande fikk ideen om å opprette et søndagshjem på Lillehammer. Hun gikk med denne tanken i flere år, før hun den 1. juni 1890 stiftet foreningen Lillehammer søndagshjem for unge kvinner. Foreningen skiftet navn til [[Kristelig Forening for Unge Kvinner|Kristelig forening for unge kvinder]] (KFUK) i 1911. Søndagshjemmet var et tilholds- og møtested for unge kvinner, samt et et hjem for eldre, enslige kvinner uten midler til å klare seg selv. Tande sto fortsatt som foreningens første, og eneste, formann da de feiret 30-årsjubileum i 1920.<ref>{{Kilde avis|tittel=Søndagshjemmets 20. Aarsfest|avis=Gudbrandsdølen|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19100531_17_64_1|dato=31.05.1910|side=2}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Lillehammer K. F. U. K.|avis=Gudbrandsdølen|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19200601_27_61_1|dato=01.06.1920|side=1}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Byen og bygda : materiell vekst og kulturell blomstring|etternavn=Feiring|fornavn=Trond|utgiver=Lillehammer kommune m.fl. ved Thorsrud AS Lokalhistorisk forlag|år=2004|isbn=82-7847-113-4|utgivelsessted=Lillehammer|side=410|kapittel=Etter jernbanen 1894–1914. Lillehammer og Fåberg trer inn i den moderne tid|sitat=En av de mer fremtredende kvinner på Lillehammer, var den ovenfor nevnte Marith Tande. Hun fikk alt i 1885, 32 år gammel, handelsborgerskap i Lillehammer og drev en kortevareforretning. I 1890 stiftet hun Kristelig forening av unge kvinner (KFUK). Tande og denne foreningen var drivkraften bak Søndagshjemmet i Skolegata. Foreningen hadde møter her, men det var også et tilholdssted for unge kvinner.\, samt et hjem for eldre kvinner uten midler til å greie seg sjøl.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050608001}}</ref>

Fra stiftelsen i 1907, var Tande engasjert i Lillehammer–Gudbrandsdalens dyrebeskyttelsesforening, blant annet som varamedlem i styret.<ref>{{Kilde artikkel|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023021480005_018|tittel=Ny Dyrebeskyttelsesforening|dato=1907|publikasjon=Dyrenes venn|hefte=6|bind=11|sider=42|via=Nasjonalbiblioteket}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023021380037_010|tittel=Lillehammer–Gudbrandsdalens dyrebeskyttelsesforening|dato=1925|publikasjon=Dyrenes venn|hefte=7–8|bind=29|sider=28|via=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Tande var medlem av fattigstyret, og aktivt med i Lillehammer [[Norske Kvinners Sanitetsforening|sanitetsforening]]. Hun deltok i byggekomiteen for [[Lillehammer tuberkulosehjem]]. [[Tuberkulosehjem|Tuberkolosehjemmet]] stod ferdig i 1915, og ble driftet av sanitetsforeningen.<ref name=":2" /><ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Lillehammer i nitti aar : 1827-1917|etternavn=Gunnersen|fornavn=G. F.|utgiver=I kommission hos D. Stribolts efterfølger (Harald Bakken)|år=1917|utgivelsessted=Lillehammer|side=342|kapittel=Lillehammer sanitetsforening og pleiehjemmet for tuberkuløse|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060948065}}</ref>

For sitt sosiale engasjement ble Tande tildelt [[kongens fortjenstmedalje i gull]] i 1922.<ref name=":2" />

Da Tande døde i 1926, hadde hun testamentert 2000 norske kroner til Kvinnelige Misjonsarbeidere (KMA) sin misjonsstasjon og helseforetak Fredly i [[Tysfjord]].<ref>{{Kilde artikkel|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100983091_001|tittel=Tysfjord|forfattere=Tysfjordskomiteen|dato=1927|publikasjon=Kvartalshilsen (Kvinnelige misjons arbeidere)|hefte=2|bind=20|sider=17|sitat=Frøken Marith Tande, Lillehammer, der i der i saa mange aar har været Fredlys trofaste ven, har ogsaa testamentert Fredly den store gave kr. 2000,00|via=Nasjonalbiblioteket}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske jordmødre]]
[[Kategori:Norske forretningsfolk]]
[[Kategori:Norske politikere]]
[[Kategori:Kvinner i historien]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Personer fra Lesja kommune]]

Marith Tande - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>KaZoria: rettet opp skrivefeil, fra lagrettsmann til lagrettemann.