Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-10T11:00:20Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2026 kl. 11:00
(Ingen forskjell)

nb>Animus00 på 15. okt. 2025 kl. 19:28

2025-10-15T19:28:40Z

Ny side

{{Infoboks forsker}}
'''Marie François Xavier Bichat''' (født 14. november 1771 – død 22. juli 1802)<ref name="Nafziger2002">{{cite book|author=George F. Nafziger|title=Historical Dictionary of the Napoleonic Era|url=https://books.google.com/books?id=Dcr7Zt2FEPoC&pg=PA46|accessdate=1. januar 2013|year=2002|publisher=Scarecrow Press|isbn=978-0-8108-4092-8|pages=46–}}</ref> var en [[Frankrike|fransk]] [[anatomi]] og [[Patologi|patolog]], han er kjent som [[Histologi|histologiens]] far. Selv om han arbeidet uten [[mikroskop]] oppdaget Bichat 21 typer elementære [[Vev (biologi)|vev]] som kroppen er sammensatt av.

== Biografi ==
Bichat ble født på Thoirette i [[Jura (departement)|Jura]], [[Frankrike]]. Hans far var Jean-Baptise Bichat, en [[lege]] som hadde studert i [[Montpellier]] og var Bichats første lærer. Hans mor var Jeanne-Rose Bichat.<ref>{{cite book|author=John G. Simmons|title=Doctors and Discoveries: Lives That Created Today's Medicine|url=https://books.google.com/books?id=PD2-gpsoh8kC&pg=PA58|accessdate=1. januar 2013|year= |publisher=Houghton Mifflin Harcourt|isbn=978-0-618-15276-6|pages=58–}}</ref> Han kom inn på et college
i Nantua, og studerte senere i [[Lyon]]. Han gjorde raske fremskritt i [[matematikk]] og naturvitenskap, men til syvende og sist viet han seg til studier av [[anatomi]] og [[kirurgi]] under veiledning av Marc-Antoine Petit (1766-1811), overlege i kirurgi ved Hotel-Dieu i Lyon.<ref name="BéclardBichat1823">{{cite book|author1=Pierre Auguste Béclard|author2=Xavier Bichat|title=Additions to the General anatomy of Xavier Bichat|url=https://books.google.com/books?id=0AsPAQAAIAAJ&pg=PR2|accessdate=1. januar 2013|year=1823|publisher=Richardson and Lord|pages=2–}}</ref>

[[Den franske revolusjon]]en tvang ham til å flykte fra Lyon og ta tilflukt i [[Paris]], i 1793. Der ble han elev av P. J. Desault, som ble så imponert over hans geni at han tok ham til sitt hus og behandlet ham som sin adoptivsønn. I to år tok han aktivt del i Desaults arbeide samtidig som han drev sin egen forskning i anatomi og fysiologi. Desault døde i 1795.<ref name="BéclardBichat1823"/>

I en alder av 29 år han ble utnevnt som overlege ved Hotel-Dieu.<ref name="BéclardBichat1823"/> I 1796 dannet han og flere andre kolleger det formelle grunnlaget for Société d'Emulation
de Paris, en intellektuell plattform for å diskutere problemer i medisin.<ref name="Simmons2002">{{cite book|author=John G. Simmons|title=Doctors and Discoveries: Lives That Created Today's Medicine|url=https://books.google.com/books?id=PD2-gpsoh8kC&pg=PA58|accessdate=1. januar 2013|year=2002|publisher=Houghton Mifflin Harcourt|isbn=978-0-618-15276-6|pages=58–}}</ref> Han døde i en alder av 30 år fjorten dager etter å ha falt ned en trapp på Hotel-Dieu og fikk feber.<ref name="Nafziger2002"/> Han ble gravlagt på [[Cimetiére du Père Lachaise|Père Lachaise]] Cemetery

== Store publikasjoner ==
[[Fil:MF_Xavier_Bichat_2.jpg|venstre|miniatyr|Marie François-Xavier Bichat]]
Desaults plutselige død i 1795 var et alvorlig slag for Bichat. Hans første oppgave var å innfri de forpliktelser han skyldte sin velgjører, var å bidra til å støtte hans [[Enke (sivilstand)|enke]] og hennes sønn, og å fullføre ut det fjerde volum av Desaults ''Journal de Chirurgie'' som han gjorde til et [[biografi]]sk minne om forfatteren.

Hans neste mål er å fullføre og fordype de kirurgisk læresetninger som Desault hadde publisert i ulike tidsskrifter . Av disse har han komponert, ''Œuvres chirurgicales de Desault, ou tableau de sa doktrine et de sa pratique des traitement des maladies externes'' (1798-1799), et verk hvor han selv om bare setter frem andres idéer, utvikler han de med klarhet som en mester i faget. I 1797 begynte han på et kurs i anatomiske demonstrasjoner, og hans suksess oppmuntret ham til å utvide planen om foredrag, og starte et kurs i operativ [[kirurgi]].

I 1798 ga han i tillegg et eget kurs i fysiologi. Et farlig angrep av [[hemoptyse]] førte til at han måtte avbryte sitt arbeid for en tid; men faren var ikke over før han kastet seg inn i nye engasjementer med den samme iveren som før. Han hadde nå i sin fysiologiske foredrag en mer utførlig beskrivelse av sitt opprinnelige syn på forholdet til dyr, som fikk mye oppmerksomhet i medisinske skoler i Paris.{{Sfn}}

Skisser av disse læresetningene ble gitt av ham i tre publikasjoner som finnes i ''Memoirs of the Société Médicale d'Émulation'', som han grunnla i 1796, og senere mer utviklet i hans ''Traité sur les membraner'' (Avhandling om Membraner, 1799).<ref>{{cite journal|last=Elaut|first=L.|date=juli 1969|title=The theory of membranes of F. X. Bichat and his predecessors|journal=Sudhoffs Archiv|volume=53|issue=1|pages=68–76|location=West Germany|issn=0039-4564|pmid=4241888}}</ref> Hans neste utgivelse var de ''Recherches physiologiques sur la vie et la mort'' (Generell Anatomi Anvendt Fysiologi og Medisin, 1800), og det ble raskt etterfulgt av hans ''Anatomie générale'' (1801), et verk som inneholdt fruktene av hans mest dyptgående og originale forskning. Han begynte på et annet verk, under tittelen ''Anatomicl descriptive ''(1801-1803), hvor organer ble arrangert i henhold til sin særegne klassifisering av deres funksjoner, men han rakk bare å publisere de to første bind.{{Sfn}}

== Bidrag og teorier ==
Bichat viktigste bidrag til medisin og fysiologi var hans oppfatning at den mangfoldighet av kroppens organer spesielt vev og ''slimhinner'', og han beskrev 21 slike,inkludert de omkringliggende, muskel-og nervevev.<ref name="Roeckelein1998">{{cite book|author=Jon E. Roeckelein|title=Dictionary of Theories, Laws, and Concepts in Psychology|url=https://books.google.com/books?id=6mu3DLkyGfUC&pg=PA78|accessdate=1. januar 2013|year=1998|publisher=Greenwood Publishing Group|isbn=978-0-313-30460-6|pages=78–}}</ref> Bichat bruktenikke mikroskop fordi han mistrodde det, derfor omfatter hans analyser ikke noen anerkjennelse av mobile strukturen.<ref name="Roeckelein1998"/> Likevel, han dannet en viktig bro mellom ''organ patologi'' Giovanni Battista Morgagni og ''celle patologi'' av [[Rudolf Virchow|Rudolf Ludwig Carl Virchow]].

=== Vitalisme ===
Bichat er berømt for å ha definert ''[[vitalisme|liv]]'' (vitalisme) som ''de sett av funksjoner som kan motstå døden''.<ref name="Strauss2012">{{cite book|author=Jonathan Strauss|title=Human Remains: Medicine, Death, and Desire in Nineteenth-Century Paris|url=https://books.google.com/books?id=GoirQ2sid0sC&pg=PA112|accessdate=1. januar 2013|date=13. februar 2012|publisher=Fordham Univ Press|isbn=978-0-8232-3379-3|pages=112–}}</ref>

Han trodde at livet var del i to deler: det organiske liv (også noen ganger kalt vegetative systemet)<ref name="Roeckelein1998"/> og dyrelivet. Det organiske liv var hjerte, tarmer og andre organer. Bichat hadde en teori om at dette livet var regulert gjennom ganglionic nervesystemet, en samling av små uavhengige "hjernen" i brysthulen.<ref name="Finger2001">{{cite book|author=Stanley Finger|title=Origins of Neuroscience: A History of Explorations Into Brain Function|url=https://books.google.com/books?id=_GMeW9E1IB4C&pg=PA266|accessdate=1. januar 2013|year=2001|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-514694-3|pages=266–}}</ref>

I kontrast, dyreliv involverer harmonisk, symmetrisk organer som øyne, ører, og lemmer. Det følger vane og minne, og ble styrt av vett og forstand. Dette var en funksjon av hjernen i seg selv, selv om det ikke kunne eksistere uten hjerte, midten av organisk liv.<ref name="Finger2001"/>

== Minnesmerker ==
[[Fil:Xavier_Bichat_par_David_D'Anger.jpg|høyre|miniatyr|291x291pk|Statuen av Bichat av David D ' Angers]]
En stor bronsestatue av Bichat, et verk av den berømte skulptøren David D 'Angers, ble reist i 1857 på gårdsplassen (Cour d år) ved René Descartes University i 12, rue de l' ecole de Medecine, Paris, takket være støtte fra medlemmer av Medical Congress i Frankrike, som fant sted i 1845. På sokkelen kan leses følgende inskripsjon: ''En Xavier Bichat. Le Congrès Médical de France de 1845''.

Bichat karriere, er entusiastisk fortalte i [[George Eliot]]'s 1872 roman, ''Middlemarch''. Hans navn er også en av de 72 navn innskrevet på Eiffeltårnet.

[[Michel Foucault|Michael Foucault]] har et kapittel om Bichat i sitt verk ''The Birth of the Clinic''

== Galleri ==
<gallery>
File:Xavier Bichat statue 1.JPG|Bichat statue i " Cour d År "
File:Xavier Bichat statue 2.JPG|Statuen
File:Marie François Xavier Bichat.jpg|Portrett
File:Marie Francois Xavier Bichat.jpg|Portrett
File:Zaragoza - Antigua Facultad de Medicina - Medallón - Bichat.jpg|Ved Universitetet i Zaragoza, College of Medicine
</gallery>

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bichat, Marie Francois Xavier}}
[[Kategori:Fødsler i 1771]]
[[Kategori:Dødsfall i 1802]]
[[Kategori:Franske anatomer]]
[[Kategori:Personer fra departementet Jura]]
[[Kategori:Franske leger]]

Marie François Xavier Bichat - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Animus00 på 15. okt. 2025 kl. 19:28