Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T05:21:47Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 05:21
(Ingen forskjell)

nb>Msbmt på 30. des. 2024 kl. 04:48

2024-12-30T04:48:36Z

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Marichen Cornelia Martine Altenburg''' (1799–1869) var mor til dikteren [[Henrik Ibsen]]. Hun vokste opp i [[Altenburggården]] i [[Skien]] som datter av kjøpmann og skipsreder [[Johan Andreas Altenburg|Johan Altenburg]] (1763–1824) og [[Hedevig Christine Paus|Hedevig Paus]] (1763–1848). Ibsenforsker [[Jørgen Haave]] beskriver Marichen Altenburg som en representant for [[patrisier]]klassen i Skien, en klasse som gradvis kollapset i løpet av hennes levetid.<ref name=Haave/>

I 1825 giftet hun seg med sin «sosiale fetter» [[Knud Ibsen]]. Begge ektefellene tilhørte den tett sammenvevde [[Paus]]familien på [[Rising]] og i [[Altenburggården]], det vil si storfamilien til søskenparet Hedevig og [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]], og Knud var oppvokst på Rising som Ole Paus' stesønn. Knud var også biologisk halvbror av Marichens jevngamle «sosiale bror» [[Henrik Johan Paus]] – oppkalt etter [[Henrich Ibsen|Knuds far]] – som vokste opp i Altenburggården. Samme år som giftermålet etablerte Knud selvstendig virksomhet som detalj- og trelasthandler i Skien med lillebroren [[Christopher Blom Paus]] – Marichens fetter – som assistent, og Marichen flyttet da inn hos dem i [[Stockmanngården]]. Senere overtok Knud og Marichen Altenburggården og andre eiendommer fra hennes mor. Tidlig i 1830-årene var Knud en av Skiens mest velstående kjøpmenn. Etterhvert fikk han økonomiske problemer, men han holdt seg i flere år flytende gjennom å ta opp store lån. Familien måtte selge Altenburggården i 1835 og flyttet året etter ut til den herskapelige lystgården [[Henrik Ibsen Museum, Skien|Venstøp]], der de bodde til 1843. I 1843 flyttet familien Ibsen til [[Ibsenhuset (Snipetorpgata 27)|et hus på Snipetorp]] som de fikk låne av Christopher Blom Paus. Der bodde Knud og Marichen til 1865. Knud forsøkte seg frem til 1850-årene med en viss suksess i ulike forretninger og yrker, men i 1850-årene gikk familien Ibsen økonomisk og sosialt i oppløsning. De siste årene bodde hun hos datteren [[Hedvig Ibsen|Hedvig]] mens Knud bodde alene på hybler i Skien. Hedvig og sønnen [[Ole Paus Ibsen|Ole]] hadde sluttet seg til [[Gustav Adolph Lammers|Lammersbevegelsen]], men Marichen var aldri selv medlem av menigheten.

Marichen Altenburg har av Ibsenforskere tradisjonelt vært regnet som en viktig inspirator for hennes sønns mange «iherdige portretter av lidende kvinner» og for Ibsens interesse og sympati for kvinners situasjon.<ref name="Templeton"/> Henrik Ibsen har gitt henne et litterært minnesmerke ikke minst i form av portrettet av henne som «Mor Åse» i ''[[Peer Gynt]]'', som Ibsen bekreftet var basert på moren,<ref>{{kilde www |url=http://www.blm.no/?p=364 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-07-01 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130513023945/http://www.blm.no/?p=364 |arkivdato=2013-05-13 }}</ref> og visstnok som [[Inga fra Varteig]] i ''[[Kongs-Emnerne]]''. Nyere Ibsenforskning har stilt spørsmål ved mange antagelser om Marichen og hennes ektemann Knud i eldre Ibsenbiografier.<ref name=Haave/> En [[silhuett]] av henne og familien i Altenburggården fra rundt 1820 er det eneste portrettet som eksisterer av noen av Ibsens foreldre.

== Biografi ==
Marichen Cornelia Martine Altenburg var datter av kjøpmann og skipsreder i Skien [[Johan Andreas Altenburg]] og [[Hedevig Christine Paus]], og vokste opp i [[Altenburggården]] i [[Skien]]. Hun var oppkalt med navnet Marichen etter farmoren Marichen Barth (1719–1766) og med navnet Cornelia etter morfaren [[Cornelius Paus (1726–1799)|Cornelius Paus]], som døde i Altenburggården et knapt halvår etter at hun ble født.

Hennes jevngamle fetter [[Henrik Johan Paus]] vokste opp med henne som hennes «sammenbragte bror» eller pleiebror; Henrik Johan Paus var også halvbror og nær barndomsvenn av hennes senere ektefelle [[Knud Ibsen]], og var oppkalt etter Knuds biologiske far [[Henrich Ibsen|Henrich Johan Ibsen]]. Husstanden omfattet også hennes ett år eldre søster Christine Altenburg, hennes [[faster]] [[Kristine Cathrine Ploug]] med datteren Nicoline, og hennes syv år yngre kusine Marichen Bomhoff.<ref name=Haave/> I folketellingen i 1801 hadde familien to tjenestepiker.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058303000689 Mariken Altenborg] i folketellingen 1801</ref>

[[1. desember]] [[1825]] ble hun gift i Skien med kjøpmann [[Knud Ibsen]]. Knud var oppvokst på [[Rising]] som stesønn av Marichens onkel [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]]. Selv om Marichen og Knud ikke var i nær biologisk slekt ble de derfor ansett som fetter og kusine i sosial forstand. Forlovere var Ole Paus og kjøpmann [[Nicolai Plesner]], Knuds onkel. Ekteskapet mellom Marichen og Knud har blitt beskrevet som «et perfekt familiearrangement; Marichens mor og Knuds stefar var søster og bror, og bruden og brudgommen, som hadde vokst opp sammen, ble nærmest betraktet som søster og bror selv. Marichen Altenburg var et godt parti; datter av en av de rikeste kjøpmennene i Skien».<ref name="Templeton"/> Begge foreldrene tilhørte de mest fremtredende [[patrisier]]familiene i byen. Hennes far hadde eiendommer til en verdi av mellom tyve og tredve tusen riksdaler, og eide bl.a. et stort palé, et brennevinsbrenneri på Lundetangen, som var det nest største i fylket, samt en gård på landet i [[Århus (Skien)|Århus]] ved Skien og to skip som gikk i [[trelast]]fart. Etter hans død overlot enken store deler av disse verdiene til Marichen, og i tråd med datidens lover ble disse verdiene da hennes manns eiendom. Knud Ibsen etablerte seg i 1825 som selvstendig trelasthandler, og godt hjulpet av Marichens farsarv hadde han en stadig mer omfattende forretningsdrift som gjorde ham til byens sekstende største skatteyter i 1833.<ref name="Ferguson">[[Robert Ferguson (forfatter)|Robert Ferguson]], ''Henrik Ibsen; mellom evne og higen'', Cappelen, 2006, ISBN 978-82-02-23875-9, s. 16-17</ref> Etter brylluppet flyttet Marichen inn hos Knud og [[Christopher Blom Paus]] – Knuds lillebror og Marichens fetter – i [[Stockmanngården]].<ref name=Haave/>

== Personlighet ==
Historieskrivningen om Henrik Ibsens familie og barndom er i endring, i tråd med at forskere kritisk ettergår eldre Ibsenbiografier, herunder en rekke påstander om Marichen Altenburg og hennes ektemann Knud. Eldre Ibsensforskning har anført at den unge Marichen Altenburg elsket [[malerkunst]] og [[teater]]. Joan Templeton skriver: «Hun bekymret sine moralske foreldre ved å få med seg hver eneste forestilling med omreisende danske teatertrupper og ved å fortsette å leke med dukkene fra barndommen som voksen. Enda mer uakseptabelt var hennes ønske om selv å stå på scenen. Hun elsket å synge gamle Telemarksviser, akkompagnert av seg selv på piano, noe hun gjorde så godt at folk mistenkte henne for å ha en hemmelig tilknytning til teaterfolkene»; Templeton oppgir at folk som kjente henne beskrev henne som «full av liv», «lystig» og «utadvendt».<ref name="Templeton">Joan Templeton, ''Ibsen's women'', Cambridge University Press, 1997, p. 1ff.</ref> Nyere ibsenforskning har stilt spørsmål ved denne fortellingen, og påpekt at det ikke var noen teatervirksomhet av betydning i Skien i Marichens barndom.<ref name=Haave>{{ Kilde bok | etternavn1 = Haave | fornavn1= Jørgen | forfatter-lenke=Jørgen Haave |utgivelsesår =2017 | tittel = Familien Ibsen | kapittel=|forlag=Museumsforlaget/Telemark Museum |side= | isbn= 9788283050455}}</ref>

[[Robert Ferguson (forfatter)|Robert Ferguson]] skriver at Marichen Altenburg var en liten, spebygd kvinne med mørkt hår og dyptliggende, melankolske øyne.<ref name="Ferguson"/> Det eneste eksisterende bildet av henne, en silhuett, «tyder på at hun var vakker». To akvareller hun malte selv er bevart.<ref name="Templeton"/>

Eldre ibsenforskning har hevdet at hun ble «stille og forknytt» etter mannens økonomiske problemer.<ref>Helge Bugge Eriksen, ''[http://skiensatlas.net/images/Famile-oppvekst-minner.pdf Henrik Ibsen. Familie, oppvekst, minner] {{Wayback|url=http://skiensatlas.net/images/Famile-oppvekst-minner.pdf |date=20111124162020 }}</ref> Det har vært en vanlig fortelling at Knud Ibsen ble herskesyk og begynte å drikke, men denne fortellingen har i stor grad blitt tilbakevist særlig av Jørgen Haaves forskning.<ref name="Haave" />

[[File:Birkebeinerne på Ski over Fjeldet med Kongsbarnet (cropped).jpg|thumb|I ''[[Kongs-Emnerne]]'' portretteres Marichen Altenburg i [[Inga fra Varteig]]s skikkelse. Inga bærer [[jernbyrd]]en for å bevise at sønnen [[Håkon Håkonsson|Haakon]] er av kongsætt.{{byline|type=Maleri|[[Knud Bergslien]]s «Birkebeinerne» (1869)}}]]
[[Einar Østvedt]] skriver:
:«Alt tyder på at Marichen Ibsen fra i sine yngre dager å ha vært et livsglad og humørfylt menneske som tok ivrig del i den lille byens glade selskapelighet, tegnet og malte og svermet for teaterforestillinger, i de mange motgangens år har utviklet seg til å bli en dypt alvorlig, resignert og pietistisk preget personlighet».<ref>Einar Østvedt, ''Henrik Ibsen: Miljø og mennesker'', Oslo, Gyldendal, 1968</ref>

Datteren [[Hedvig Ibsen|Hedvig]] skrev i et brev:
:«Hun var en stille, elskelig kvinne, sjælen i huset, alt for mand og børn. Hun bragte stadig sig selv som offer. Der fantes ikke bitterhed eller bebrejdelse i hende.»<ref name="Ferguson"/>

Joan Templeton skriver at «Ibsens sympati for kvinner kom fra hans forståelse av deres maktesløshet, og hans utdannelse begynte i hjemmet».<ref name="Templeton"/> Utsagnet bygger imidlertid delvis på antagelser om Knud Ibsen som nyere ibsenforskning har stilt spørsmål ved.<ref name="Haave" />

Henrik Ibsen bekreftet selv at han brukte moren, «med fornødne overdrivelser», som modell for Mor Åse i ''[[Peer Gynt]]'', og [[Inga fra Varteig]], kongens mor i ''[[Kongs-Emnerne]]''; Ferguson kommenterer at Ibsen «bekrefter i begge portrettene Hedvigs beskrivelse av en oppofrende og selvutslettende kvinne».<ref name="Ferguson"/> I ''Kongsemnerne'' bærer Inga [[jernbyrd]]en for å bevise at sønnen [[Håkon Håkonsson|Haakon]] er av kongsætt.

[[Robert Ferguson (forfatter)|Robert Ferguson]] skriver at Henrik Ibsen fra barndommen var fascinert av sine foreldres «merkelige nesten-incestuøse ekteskap»; dette temaet behandlet Ibsen i en rekke skuespill, bl.a. ''[[Gengangere]]'' og ''[[Rosmersholm]]''.<ref>Ferguson s. 280</ref>

==Etterkommere==
[[File:Marichen C. Ibsen (gravminde).JPG|thumb|Marichen C. Ibsens siste gravsted på [[Lie kirkegård]] i Skien]]
Knud og Marichen Ibsen hadde seks barn: Johan Altenburg Ibsen (1826–1828), [[Henrik Ibsen|Henrik Johan Ibsen]] (f. 1828), Johan Andreas Ibsen (f. 1830), [[Hedvig Ibsen]] (f. 1831), Nicolai Alexander Ibsen (f. 1834) og [[Ole Paus Ibsen]] (f. 1835).

Hun var farmor til [[statsminister]] [[Sigurd Ibsen]] og mormor til stortingsrepresentant og Skiens-ordfører [[Carl Stousland]]. Hun var oldemor til filmregissør [[Tancred Ibsen]] og til forfatter [[Irene Ibsen Bille]].

I eldre fremstillinger av Henrik Ibsens liv har det vært hevdet at det skal ha eksistert et rykte om at Marichen Altenburg skulle ha hatt et forhold til [[Tormod Knudsen Borgejorde]], at Borgejorde skulle være Henrik Ibsens biologiske far og at dette skulle være sentralt i å forstå Ibsens diktning.<ref>Thomas Sandnæs, «Henrik Ibsen – var han en lausunge?», ''[[Filologen]]'', 1997-4</ref> Dette ryktet ble i 2009 motbevist av DNA-analyser.<ref>«[https://www.dagbladet.no/kultur/dna-analyse-tar-livet-av-ibsen-rykter/65172226 DNA-analyse tar livet av Ibsen-rykter]», ''Dagbladet'', 22. november 2009</ref> Ibsenforsker [[Jørgen Haave]] påpeker at ryktet første gang dukket opp i en artikkel av [[Halvdan Wexelsen Freihow]] fra 1928, «103 år etter at det angivelige 'kjærleik-tilhøve' skulle ha funnet sted» og med «ymse» oppgitt som kilde. Haave skriver: «Den langt drøyere historien om at Ibsens mor ble gravid av denne kjærligheten stammer fra en enda senere artikkel, full av usannsynligheter og misforståelser, som ble publisert i 1940 av Albert Boeck. Det er også han som første gang påstår at Ibsen trodde på disse ryktene, noe Ibsen angivelig mumlet i fylla noen og nitti år tidligere til vennene Schulerud og Due».<ref>[[Jørgen Haave]]: «[https://www.varden.no/meninger/ibsen-striden-to-av-utallige-usannheter/ To av utallige usannheter] {{Wayback|url=https://www.varden.no/meninger/ibsen-striden-to-av-utallige-usannheter/ |date=20191116181829 }}», ''Varden'', 7. november 2019</ref>

==Aner==

{{Ahnentafel
|collapsible = yes
| 1 = '''Marichen Cornelia Martine Altenburg'''
| 2 = [[Johan Andreas Altenburg]], kjøpmann i Skien
| 3 = [[Hedevig Christine Paus]]
| 4 = Diderik Altenburg, sagbruksforvalter
| 5 = Marichen Johansdatter Barth
| 6 = [[Cornelius Paus (1726–1799)|Cornelius Paus]], skoginspektør i Øvre Telemark
| 7 = Christine Falck
| 8 = Jochum Altenburg, trelasthandler og sagbrukseier i Skien
| 9 = Christine Cathrine Hein
| 10 = Johan Daniel Barth, kjøpmann
| 11 = Dorthea Rohland
| 12 = [[Paul Corneliussen Paus]], prokurator
| 13 = Martha [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]]
| 14 = Ole Jacobsen Falck
| 15 = Marie Mogensdatter
}}

==I film og teater==
*I fjernsynsserien ''[[En udødelig mann]]'' fra [[2006]] ble hun spilt av [[Kjersti Holmen]].
*I Teater Glimts årlige [[vandreteater]]forestilling ''[[Ibsensafari]]'' blir hun spilt av Cecilie Graasvold.

==Referanser==
<references/>

{{Ibsens familie}}
{{Paus}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Altenburg, Marichen}}
[[Kategori:Henrik Ibsens familie]]

Marichen Altenburg - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Msbmt på 30. des. 2024 kl. 04:48