Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-07T06:36:23Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 7. sep. 2026 kl. 06:36
(Ingen forskjell)

nb>Orland: reduserer overdisposisjon

2023-02-22T17:49:45Z

reduserer overdisposisjon

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Margrete Kreutz''' (1863–1922) var ei [[sørsamer|sørsamisk]] kvinne som er kjent for sin deltagelse i [[Menneskelig menasjeri|menneskelige menasjerier]] / «levende utstillinger» i Paris i 1889 og Chicago i 1893.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2007 | tittel = Samer på utstilling = Ottar; nr 4; 2007 | utgivelsessted = no# | forlag = Tromsø museum – Universitetsmuseet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062105035 | side =25–31 | forfatter = Åke Jünge | artikkel = Sørsamar på utstilling i Paris i 1889 }}</ref><ref name=cb21>Cathrine Baglo [https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-6048 ''Fra Strådalen til Paris og Chicago – Margrete Kreutz’ annerledes valg'']; kvinnehistorie.no, 2021 </ref><ref>[https://www.snasningen.no/margrete-ble-stilt-ut-bade-i-paris-og-chicago-var-samtidig-hoygravid/s/5-118-39929 Margrete ble stilt ut både i Paris og Chicago – Var samtidig høygravid ]; Snåsningen, 20.11.2022</ref><ref name=spor>Cathrine Baglo. «Margrete Kreutz' historie». ''Spor''; nr 1, 2017. ([https://sporvm.wpenginepowered.com/wp-content/uploads/2020/06/spor-2017-1.pdf pdf])</ref>
==Liv og virke==
Hun vokste opp som ''Margrete Olsdatter Bull'' i en reindriftsfamilie i [[Gaske-laanten sijte]] i fjellene mellom [[Verdal]] og [[Meråker]] i [[Trøndelag]] og [[Åre kommune|Åre]] i [[Jämtland]]. I 1885 giftet hun seg med reingjeteren Anders Persson Kreutz,<ref>«Navnet Kreutz finner vi for øvrig stavet på mange måter (Krøytz, Krøyts, Krøits, Krøis, Kreys, Kryss m.fl).» (Baglo, 2012)</ref> og de bosatte seg på plassen Østpåmoen i Strådalen på svensk side av grensa til [[Vera (sogn)|Vera]] i Verdal. Paret fikk sju barn før Anders i 1897 utvandret til USA.

Etter innføringen av [[Felleslappeloven]] i 1883 ble det vanskeligere å drive samisk reindrift, og familien Kreutz takket ja til tilbud om å delta som levende utstillingsobjekter under en utstilling av «eksotiske folkeslag» i dyrehagen [[Jardin d’Acclimatation]] i Paris i forkant av [[Verdensutstillingen i Paris (1889)|Verdensutstillingen i Paris]] i 1889.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2020 | tittel = Gauldalsminne | forfatter = Terje Fagereng | forlag = Gauldal historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022063085012_001 | side =117–135 | artikkel = Bullfi'in }}</ref>

På utstillingen i 1889 deltok Margrete, Anders og deres to døtre. En tredje datter ble født under oppholdet i Paris og fikk navnet Margrete Sofie Parisienne. Reisefølget omfattet også 23 andre sørsamer, de fleste fra Røros-distriktet. Margretes foreldre og to søstre var en del av følget, som også omfattet tjue reinsdyr, hunder, pulker og husholdningsgjenstander for å etablere en boplass som en del av utstillingen.<ref name=cb21/><ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1888 | tittel = Fjell-Ljom 1888.12.21 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_18881221_3_101_1 | side =2 }}</ref> Underveis til Paris hadde gruppen en ukes stopp med opptreden i [[Christiania Tivoli]].<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1888 | tittel = Christiania Nyheds- og Avertissementsblad 1888.12.24 |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_christianianyheds_null_null_18881224_28_302_1 | side =2 }} «Lappeleiren paa Tivoli»</ref><ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1888 | tittel = Fædrelandet 1888.12.31 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandet_null_null_18881231_21_152_1 | side = 3}} «En Lappekoloni til Pariserutstillingen»</ref>

Margrete Kreutz og tre av hennes døtre deltok også under [[World’s Columbian Exposition|Verdensutstillingen i Chicago 1893]]. I reisefølget fantes også hennes onkel Nils Thomassen Bull og den senere samepolitikeren [[Daniel Mortenson]]. «The Lapland Village» besto av rundt 20 sørsamer fra Norge og Sverige, 14 rein, torvgammer, telt, pulker og bohave. Landsbyen omfattet også fire svenske jenter fra Dalarna. Deltagerne på reisen fikk betalt mellom 14 og 28 kroner i uka, og de fikk bo på hotell.<ref name=cb21/>

De siste årene av livet bodde hun og to av barna i Valdres og Borgund, hvor de arbeidet som rengjetere i den bygdenorske tamreindrifta. Hun døde under en bussreise derfra til Trøndelag.<ref name=cb21/> Kreutz deltok på [[Samemøtet i 1917]].<ref name=spor/>

== Ettermæle ==
Margrete Kreutz var en nøkkelperson i Cathrine Baglos doktorgradsavhandling ''På ville veger? Levende utstillinger av samer i Europa og Amerika'' (2011),<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Baglo, Cathrine | utgivelsesår = 2011 | tittel = På ville veger? | isbn = 9788282440516 | forlag = Universitetet i Tromsø | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018082348080 | side = }} Dr.avh.</ref> og har siden blitt presentert i en vandreutstilling fra [[Tromsø Museum]]<ref>[https://sa.uit.no/tavla/artikkel/503396/margrethe_kreutz_historie Margrethe Kreutz’ historie]; Tromsø Museum – Universitetsmuseet</ref><ref name=cb12>{{ Kilde bok | forfatter = Baglo, Cathrine | utgivelsesår = 2012 | tittel = Margrete Kreutz' historie 1863–1922 | forlag = Tromsø museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020042048075 | side = }} Teksthefte til utstillingen</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2018 | tittel = Kjønn på museum | isbn = 9788283050608 | forlag = Museumsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021022548567 | side =25–46 | forfatter = Cathrine Baglo | artikkel = Margrete Kreutz' historie }}</ref> og i Baglos bok fra 2017.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Baglo, Cathrine | utgivelsesår = 2017 | tittel = På ville veger? : levende utstillinger av samer i Europa og Amerika | isbn = 9788281042803 | forlag = Orkana akademisk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020112448578 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 2017 | tittel = Trønder-Avisa 2017.11.27 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tronderavisa_null_null_20171127_0_275_1 | side = 14 }} «Forsker fra Verdal med bok om samer på utstilling»</ref> Kreutz er også til stede i de nye utstillingene fra 2022 i museet [[Saemien Sijte]].

Baglo har pekt på at disse samiske utstillingsdeltagerne fra en side sett ble satt i en ydmykende situasjon ved at de ble betraktet og objektifisert. Fra en annen side sett var deltagelsen et nødvendig valg i en situasjon hvor samene og den samiske reindrifta var satt under press gjennom nye lover, fornorsking og nedbygging av beitearealer. «Det vesentlige er ikke reisen til Frankrike, men situasjonen samene befant seg i.»<ref name=cb21/> Baglo har også framhevet at samene ved å delta i disse utstillingene viste handlekraft og omstillingsevne, og at reisene kan ha førte til høyere anseelse og et bredere sosialt nettverk etter hjemkomsten.<ref name=cb12/>

== Bildegalleri==
<gallery mode="slideshow">
Margrete Kreutz by Bonaparte.jpg|Sammen med dattera Märta Maria (1887–1903) i Paris {{byline|[[Roland Bonaparte]]}}
Margrete Kreutz by Bonaparte 2.jpg|Hun brukte ''tjurrie-tjohpe'', ei kamformet rørossamisk lue {{byline|Roland Bonaparte}}
Jardin d’Acclimatation Lapons 1889.jpg|Reklame for utstillinga i Paris 1889
The Lapland Village--On The Midway — Official Views Of The World's Columbian Exposition — 111.jpg|«The Lapland Village» i Chicago 1893
Margrete Kreutz by Bjerkan.jpg|På hjemstedet i 1908 {{byline|[[Sverre Bjerkan]]}}
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{Gode nye}}

{{STANDARDSORTERING:Kreutz, Margrete}}
[[Kategori:Personer fra Trøndelag]]
[[Kategori:Personer fra Jämtlands län]]
[[Kategori:Sørsamene]]
[[Kategori:Samisk historie]]
[[Kategori:Verdals historie]]

Margrete Kreutz - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Orland: reduserer overdisposisjon