Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T06:26:47Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 06:26
(Ingen forskjell)

nb>Woldstad: Fjernet mal: Spire

2025-12-13T22:55:17Z

Fjernet mal: Spire

Ny side

{{Infoboks forfatter}}
'''Margit Sandemo''' (1924–2018)<ref>{{Kilde avis|tittel=Forfatter Margit Sandemo er død|avis=VG|url=https://www.vg.no/rampelys/i/MgrwyR/forfatter-margit-sandemo-er-doed|besøksdato=2018-09-02|etternavn=|fornavn=|dato=2018-09-01|side=|språk=no|sitat=}}</ref> var en [[Norge|norsk]]-[[Sverige|svensk]] [[forfatter]] av [[populærlitteratur]]. Mest kjent var hun for sin romanserie ''[[Sagaen om Isfolket]]''. Sandemo skrev til sammen 185 bøker og solgte mer enn 37 millioner eksemplarer.

Sandemo hadde svensk mor og norsk far. Hun ble født i Norge, men vokste opp i Sverige og skrev på [[svensk]].

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Sandemo var datter av forfatter [[Anders Underdal]] (1880–1973) og lærerinne Elsa (1892–1967) av den [[Svenske adelsslekter|svenske adelsslekten]] [[Reuterskiöld]]. Sandemo hevdet at faren var uekte sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]].<ref>Farskapsrelasjonen skal ha eksistert som ett blant flere liknende rykter knyttet til Bjørnsons påståtte utenomekteskapelige forhold, men ble fremsatt som en påstand av Sandemo 1. desember 1984 i ''[[Avisa Valdres]]'' og betegnet som «en lenge bevart familiehemmelighet». Hun har gjentok senere påstanden. I boka ''Bjørnsons kvinner og Margit Sandemos «familiehemmelighet»'' (Genesis forlag, Oslo 1999) konkluderer forfatteren Audun Thorsen, blant annet på bakgrunn av samtaler med Underdal, som han var en nær venn av, at påstanden må ansees som motbevist.</ref> Sandemos mormor Eva (1864–1949) tilhørte [[greve]]slekten [[Oxenstierna af Korsholm och Wasa]].

Foreldrene fikk fem barn, hvorav Sandemo var det andre. Foreldrene skilte seg da hun var seks år. I 1930 flyttet moren og barna til Sverige.<ref name=":1" /> Sandemo var fortrolig med både norsk og svensk språk, men skrev på svensk.

Hun hadde en vanskelig barndom og ble blant annet utsatt for seksuelt overgrep.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Forfatter Margit Sandemo er død|avis=VG|url=https://www.vg.no/rampelys/i/MgrwyR/forfatter-margit-sandemo-er-doed|besøksdato=2018-09-01|etternavn=|fornavn=|dato=2018-09-01|side=|språk=no|sitat=}}</ref> Til den britiske avisa [[The Guardian|''The Guardian'']] fortalte Sandemo at hun drepte en mann som forsøkte å voldta henne da hun var 11–12 år. Ingen flere detaljer om dette er kjent.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/books/2008/jun/23/fiction.women|tittel=Emine Saner talks to Norwegian-born author Margit Sandemo|besøksdato=2018-09-02|dato=2008-06-23|fornavn=Emine|etternavn=Saner|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

Sandemo mente hun kunne se vesener folk flest ikke kunne se og var åpen om dette, noe som skal ha ført til psykiatrisk behandling i hennes ungdom.<ref name=":0" />

Sandemo reiste i 1945 til [[Valdres]] der familien eide en fjellstue. Hun giftet seg i mars 1946 med nordmannen Asbjørn Sandemo (1917–1999). De fikk tre barn. I 1999 ble Sandemo enke og flyttet til Skillinge.<ref>{{Kilde avis|tittel=Författaren Margit Sandemo är död - DN.SE|avis=DN.SE|url=https://www.dn.se/kultur-noje/forfattaren-margit-sandemo-ar-dod/|besøksdato=2018-09-02|etternavn=Svahn|fornavn=Clas|dato=2018-09-01|språk=sv-se}}</ref>

I 2014 ble Sandemo tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Sandemo&type=&aarstall=|tittel=Tildelinger av ordener og medaljer|besøksdato=2018-09-01|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref>

===Forfatterskap===
Sandemo debuterte som forfatter med ''De tre frierne'' i 1964, da hun var nærmere 40 år.<ref name=":0" />Den første romanen hun skrev ble refusert året før av forlaget hun sendte den til og ''De tre frierne'' ble utgitt som føljetong i ''[[Norsk Ukeblad]]''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bladkompaniet.no/Forfattere/Margit-Sandemo/(language)/nor-NO|tittel=Margit Sandemo - Bladkompaniet.no|besøksdato=2018-09-02|språk=no-NO|verk=Bladkompaniet.no|arkiv-dato=2018-09-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180902222254/https://www.bladkompaniet.no/Forfattere/Margit-Sandemo/(language)/nor-NO|url-status=yes}}</ref> Hun fortsatte med føljetonger for ukebladene ''[[Allers]]'' og ''[[Hjemmet (ukeblad)|Hjemmet]]''.<ref name=":1" />

Totalt har Sandemo forfattet 185 bøker,<ref name=":0" /> som har solgt i mer enn 37 millioner eksemplarer. Alle hennes norske skjønnlitterære bøker er utgitt av [[Bladkompaniet]] under ledelse av [[Finn Arnesen (forlegger)|Finn Arnesen]]. Mest kjent er hun for romanserien [[Sagaen om Isfolket|''Sagaen om Isfolket'']]. Denne bokserien omfatter totalt 47 bøker og er i Norge solgt i et opplag på over seks millioner eksemplar.<ref>{{Kilde avis|tittel=Folkets forfatter Margit Sandemo har gått bort|url=https://www.dagsavisen.no/kultur/folkets-forfatter-margit-sandemo-har-gatt-bort-1.1196155|besøksdato=2018-09-02|språk=no}}</ref> Andre romanserier av Sandemo er ''[[Heksemesteren]]'' med 15 bøker, ''[[Sagnet om Lysets Rike]]'' med 20 bøker og ''[[De svarte ridderne]]'' med 12 bøker. Forfatterskapet er beskrevet som en blanding av [[Realisme (litteratur)|realisme]] og [[fantastisk litteratur]].<ref name=":1" />

I tillegg til Norge og Sverige, er bøkene hennes utgitt i [[Danmark]], [[Finland]], [[Island]], [[Polen]], [[Russland]], [[Storbritannia]], [[Tsjekkia]], [[Tyskland]], [[Ungarn]] og [[Sri Lanka]].<ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Margit Sandemo|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|url=http://nbl.snl.no/Margit_Sandemo|besøksdato=2018-09-02|etternavn=Bakken|fornavn=Willy|dato=2018-09-02|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Isfolket skal bli TV-serie|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/jBXkL/Isfolket-skal-bli-TV-serie|besøksdato=2018-09-02|etternavn=Nipen|fornavn=Kjersti|dato=9. juli 2010|side=|sitat=}}</ref> Da seriene skulle oversettes til engelsk i 2007, skrev ''[[Aftenposten]]'' at hun hadde solgt bøker for 1,3 milliarder kroner.<ref>{{Kilde avis|tittel="Isfolket" blir engelsk|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/pWGOR/Isfolket-blir-engelsk|besøksdato=2018-09-02|etternavn=|fornavn=|dato=10. april 2007|side=|sitat=}}</ref>

== Litterær plassering og tematikk ==
Sandemo skrev historiske romaner med trekk av [[Fantastisk litteratur|lav-fantasy]], som vil si at handlingen foregår i gjenkjennbare omgivelser, men med elementer av overnaturlig innhold. Dette i kontrast til høy-fantasy, der hele verdenen er oppdiktet. Sentralt hos Sandemo er ofte tiltrekningen mellom mann og kvinne, som gjerne inngår i en eksistensiell kamp mellom det gode og onde som altoppslukende størrelser.

I artikkelen 'The Good Story' (2012) viser [[Anne Birgitte Rønning]] hvordan heltinnene i den nordiske historiske romanen gjennomgår en modernisering på 1980-tallet og hun plasserer blant andre Sandemo inn i denne sammenhengen. Ifølge Rønning fungerer de historiske omgivelsene i akkurat Sandemos fortellinger mest som en «fargerik innramming» av kjærlighetsforholdene som fremvises og dermed kan heltinner fra 1700-tallet fortsatt tenke som moderne kvinner. Hovedpersonene er ofte ungjenter og de oppdager seg selv som kvinner gjennom kjærlighetsforholdene de innleder. Rønning viser til hvordan romanene til dels ser ut til å ha en rådgivende funksjon rettet mot unge lesere, og de første elskovsmøtene er derfor ikke beskrevet som udelt vellykkede, men med mer realistiske trekk.<ref>{{Kilde www|url=https://nordicwomensliterature.net/2012/02/13/the-good-story/|tittel=The Good Story|besøksdato=2025-12-03|dato=2012-02-13|fornavn=Peytz &|etternavn=Co|språk=en-GB|verk=Nordic Women's Literature}}</ref>

Sandemos litteratur hadde lav status som kulturinnslag gjennom 1980 og 90-årene, noe [[Inger Merete Hobbelstad]] skrev om i anledning [[Nationaltheatret|Nationaltheaterets]] firetimers sceneadapsjon av ''Sagaen om Isfolket'' i desember, 2025. Bøkene ble ikke solgt hos bokhandlere, men i kiosker og mange bibliotek ville ikke ta dem inn. Derfor markerer det en spesiell utvikling i tiden, observerer Hobbelstad, når en tung kulturinstitusjon som Nationaltheateret satser på Sandemos hovedverk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ytring/for-en-revansje-for-margit-sandemo-1.17668036|tittel=For en revansje for Margit Sandemo|besøksdato=2025-12-03|dato=2025-11-26|fornavn=Inger Merete|etternavn=Hobbelstad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Bibliografi ==
=== Mest kjente romanserier ===
* ''[[Sagaen om Isfolket]]'' ([[1982]]–[[1989]])
* ''[[Heksemesteren]]'' ([[1991]]–[[1994]])
* ''[[Sagnet om Lysets Rike]]'' ([[1995]]–[[2000]])
* ''[[De svarte ridderne]]'' ([[2000]]–[[2003]])
* ''[[Blålys!]] ([[2004]])
* ''[[Trollruner]] ([[2005]]–[[2007]])
* ''Kiaras saga (2013)'' <ref>{{Kilde www |url=http://www.schibstedforlag.no/no/Kategorier/Norskeromanserier/Margit-Sandemos-serier/Kiaras-saga---Trilogien/ |tittel=schibstedforlag.no: Kiaras saga - Ny miniserie av Margit Sandemo |besøksdato=2014-05-21 |arkiv-dato=2014-05-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140521214651/http://www.schibstedforlag.no/no/Kategorier/Norskeromanserier/Margit-Sandemos-serier/Kiaras-saga---Trilogien/ |url-status=død }}</ref>

=== Beste føljetonger/dobbeltbok ===
# ''[[Barn av ensomheten]]'' (1978)
# ''[[Nattens tårer]]'' (1978)
# ''[[Fredløse hjerter]]'' (1966)
# ''[[Konkylien]]'' (1979)
# ''[[Den sorte engel]]'' (1972)
# ''[[Ridderens datter]]'' (1980)
# ''[[Piken med sølvhåret]]'' (1971)
# ''[[Farlig flukt]]'' (1965)
# ''[[Bergtatt (roman)|Bergtatt]]'' (1965)
# ''[[Skogen har mange øyne]]'' (1978)
# ''[[De hvite steinene]]'' (1970)
# ''[[Skyggen av en mistanke]]'' (1980)
# ''[[Over alle grenser]]'' (1967)
# ''[[For meg fins ingen kjærlighet]]'' (1982)
# ''[[Elskede, hvem er du]]'' (1974)
# ''[[Dypt inne i skyggene]]'' (1979)
# ''[[Forhekset (roman)|Forhekset]]'' (1970)
# ''[[Tårnet i det fjerne]]'' (1974)
# ''[[Spøkelsesborgen]]'' (1968)
# ''[[Fabians brud]]'' (1974)
# ''[[Det vanskelige valget]]'' (1982)
# ''[[Brev til Ensom]]'' (1965)
# ''[[Under evige stjerner (roman)|Under evige stjerner]]'' (1965)
# ''[[De forlatte barna]]'' (1976)
# ''[[Meldt savnet]]'' (1975)
# ''[[Kirken ved havet]]'' (1982)
# ''[[Hekser kan ikke gråte]]'' (1975)
# ''[[Ulven og månen]]'' (1969)
# ''[[Kongens brev]]'' (1984)
# ''[[De tre frierne]]'' (1964)
# ''[[Nøkkelen]]'' (1977)
# ''[[Kongekronen]]'' (1976)
# ''[[Jomfruen fra Tåkeskogen]]'' (1976)
# ''[[Sindre, min sønn]]'' (1977)
# ''[[Selv om jeg elsker deg]]'' (1978)
# ''[[Stjernetegnet]]'' (1984)
# ''[[Gullfuglen (Sandemo)|Gullfuglen]]'' (1979)
# ''[[Lyset på heden]]'' (1986)
# ''[[Søk ikke for dypt]]'' (1991)
# ''[[I natten stillhet|I nattens stillhet]]'' (1998)
# ''[[Ensom i verden]]'' (1999)
# ''[[Tessa (roman)|Tessa]]'' (1996)
# ''[[Den mørke sannheten]]'' (2001)
# ''[[Legenden om den øde skogen]]'' (1992)
# ''[[Barnebruden]]'' (1998)
# ''[[Drømmen om en venn]]'' (1996)
# ''[[Yrsa - den glemte dronningen]]'' (2008)
# ''[[Spindelvev (roman)|Spindelvev]]'' (2009)

=== Frittstående bøker i utvalg ===
* ''[[Draugens hånd]]''
* ''[[Livsglede]]''
* ''[[Kjære Margit]]''
* ''[[I død og lyst]]''
* ''[[Grav under høstløv]]
* ''[[Skattejakten (roman)|Skattejakten]]
* ''[[Vi er ikke alene]]
* ''[[Jovisst har dyrene sjel]]
* ''[[Jovisst har dyrene sjel 2]]
* ''Jonathan'' (1973)
* ''[[Vargabys jomfruer]]'' (1973)
* ''[[På spor av ridderne]]''
* ''[[Din hjelper finnes'']]''

* ''[[Ørnenes rike - Historien om en fjelldal]]''
* ''[[Ravnenes dal - Historien om en fjelldal]]''
* ''[[Tranenes fristed - Historien om en fjelldal]]''

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20070210055737/http://www.niff.no/sandemo.htm Biografi om Margit Sandemo] Norges Isfolketforening
* {{språkikon|no}} [http://www.nrk.no/programmer/stemmer_fra_arkivet/stemmer_fra_litteraturen/2330576.html NRK: Lydfiler med Margit Sandemo]
* {{språkikon|no}} [http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/1111583.html Margit Sandemo] i [[NRK|NRK Forfatter]]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sandemo, Margit}}
[[Kategori:Margit Sandemo| ]]
[[Kategori:Norske serieforfattere]]
[[Kategori:Norske forfattere av fantastisk litteratur]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori:Personer fra Østre Toten kommune]]

Margit Sandemo - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Woldstad: Fjernet mal: Spire