https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Marcus_Gj%C3%B8e_RosenkrantzMarcus Gjøe Rosenkrantz - Sideversjonshistorikk2026-04-07T22:51:32ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Marcus_Gj%C3%B8e_Rosenkrantz&diff=112284&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-07T16:03:20Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 7. apr. 2026 kl. 16:03</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-112283:rev-112284 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Marcus_Gj%C3%B8e_Rosenkrantz&diff=112283&oldid=prevnb>Edorfbir: /* Eksterne lenker */ +mal2023-06-22T01:37:21Z<p><span class="autocomment">Eksterne lenker: </span> +mal</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks biografi<br />
| bilde =Christian August Lorentzen - Portrett av Marcus Gjøe Rosenkrantz - Oslo Museum - OB.00015.jpg<br />
| bildetekst=Marcus Gjøe Rosenkrantz{{Byline|[[Christian August Lorentzen]]|type=Malt av}}<br />
}}<br />
'''Marcus Gjøe Rosenkrantz''' (født [[25. januar]] [[1762]] på Vigvoll i [[Tveit]] ved [[Kristiansand]], død [[11. mai]] [[1838]] i [[Oslo|Christiania]]) var en dansk-norsk [[politiker]], [[jurist]], [[embetsmann]] og godseier.<br />
<br />
== Bakgrunn og utdannelse ==<br />
<br />
Han var sønn av [[Otto Christian Rosenkrantz]] (1723&ndash;85), som etter en karriere som offiser ved forskjellige norske regimenter ble kommandant på [[Vardøhus festning]] i 1780. I sitt andre ekteskap med Karen Johanne, født Rønning, hadde Otto Christian Rosenkrantz tre sønner, hvorav Marcus Gjøe ble født på gården Vigvold i Tveit ved [[Kristiansand]]. Familien tilhørte adelsslekten [[Rosenkrantz]], men foreldrene var uformuende. Marcus Gjøe Rosenkrantz gikk 1776-1780 på den kongelige militære matematiske skole i Christiania, og ble i 1781, etter at en slektning hjalp ham økonomisk, student ved [[Københavns Universitet]]. Der avla han [[juridisk embetseksamen]] i 1784.<br />
<br />
== Karriere som dansk-norsk embetsmann ==<br />
<br />
Rosenkrantz virket noen år som [[assessor]] ved [[Overhoffretten]] og senere [[Stiftsoverrett]]en i Christiania. I 1786 kjøpte han en dansk herregård, Lerbæk ved [[Frederikshavn]], for midler han arvet etter en fjern slektning, og flyttet dit i 1790. Han giftet seg med i 1791 med Amalia Tugendreich Barner (1768–1792), men hun døde i [[barselseng]] allerede året etter. I 1794 solgte han herregården og flyttet tilbake til Christiania og en stilling som [[magistratpresident]] i byen. I 1796 giftet han seg på ny, denne gang med [[Maren Juel]] (1749–1815). Han kom slik til å bli storgodseier (blant annet [[Ljan]], [[Borregaard Hovedgård|Borregaard]] og [[Hafslund hovedgård|Hafslund]]) og en av landets største trelasteksportører. I 1797 sa han opp embetet som magistratspresident for å konsentrere seg fullt om handelsvirksomheten.<br />
<br />
I 1804 ble Rosenkrantz på nytt embetsmann, da han ble han utnevnt til [[amtmann]] i [[Smaalenenes amt]]. I 1807 ble han medlem av [[Regjeringskommisjonen]] for Norge, sammen med blant andre prins [[Christian August]]. Han nedla der et stort arbeid, særlig med spørsmål om offentlige [[finans]]er, idet han var sjef for [[kassedireksjonen]]. Han arbeidet videre med planer for offentlige låneordninger, og inntil disse gikk i orden, opptrådte han tidvis som privat långiver for forretningsfolk. Han var med å stifte [[Selskapet for Norges Vel]]. Han ble også medlem av [[Overkriminalretten]] i Christiania, en midlertidig norsk ankedomstol, da landet lenge var avskåret fra [[Danmark]] og Højesterett der.<br />
<br />
I 1810 ble Rosenkrantz utnevnt til [[stiftamtmann]] i [[Akershus amt|Akershus]]. Han var da en av initiativtakerne og bidragsyterne til et norsk [[Universitetet i Oslo|universitet]]. 11. januar 1813 ble han enedirektør for [[Rigsbanken]]s nyopprettete norske avdeling, og etter [[Kielfreden]] bli han medlem av [[den midlertidige regjeringskommisjonen]].<br />
<br />
Rosenkrantz var en av de 41 ledende norske borgere som bidro til å gjøre [[Liste over givere ved opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet|opprettelsen]] av Det Kongelige Frederiks Universitet ([[Universitetet i Oslo]]) mulig gjennom donasjoner.<br />
<br />
== 1814 ==<br />
<br />
Rosenkrantz deltok ved [[stormannsmøtet på Eidsvoll]] (ofte kalt Notabelmøtet) den [[16. februar]] [[1814]] med henblikk på etablering av en norsk forfatning. Den 2. mars 1814 oppnevnte [[Christian Frederik]] sitt [[regjeringsråd]], og her ble Rosenkrantz medlem og sjef for Riksbanken. Etter at [[Grunnloven]] var vedtatt og regjeringsrådet ble omgjort til [[statsrådet|statsråd]], ble han medlem av ''komiteen for opplysningsvesenet'' som var en forløper for det senere [[Departementet for kirke- og undervisningsvesenet]].<br />
<br />
Etter inngåelsen av [[unionen med Sverige]] fortsatte han som riksbanksjef og det fremste medlemmet av statsrådet, inntil han søkte avskjed 12. januar 1815.<br />
<br />
== Senere karriere ==<br />
<br />
Rosenkrantz var medlem av [[Stortinget]] for [[Smaalenenes amt]] i 1818 og i 1824, og senere for [[Fredrikshald]] i 1827. Han var i flere perioder president i [[Lagtinget]].<br />
<br />
Da Maren Juel døde i 1815, fikk han økonomiske problemer. Han arvet ingen penger, men kunne få overta Hafslund mot å løse ut andre arvinger med 10000 [[pund sterling]]. Dette var midler han ikke hadde. Samtidig gikk handelen dårlig, og han opparbeidet seg stadig mer gjeld. Det lyktes ham ikke å selge godset tross flere forsøk. I 1830 så han seg nødt til å søke om [[pensjon]] av [[statskassen]], noe som ble innvilget.<br />
<br />
Rosenkrantz ble i 1804 utnevnt til [[kammerherre]] av danskekongen, en tittel han sjelden benyttet. Rosenkrantz ble den 5. september 1818 utnevnt til ridder av den svenske [[Serafimerordenen]] og hans ridderplate med [[slektsvåpen]]et henger i [[Riddarholmskyrkan]], Stockholm.<ref>Per Nordenvall: ''Kungliga Serafimerorden'' 1748-1998, Stockholm 1998, side 226-227</ref><br />
<br />
Han var bror av [[Niels Rosenkrantz]], som var dansk-norsk (senere kun dansk) [[utenriksminister]] fra 1810.<br />
<br />
[[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] i Oslo er oppkalt etter Marcus Gjøe Rosenkrantz.<br />
<br />
==Referanser==<br />
<references /><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* Weidling, Tor, ''Eneveldets menn i Norge. sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Oslo 2000, s. 276-277.<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Politiker}}<br />
<br />
{{Norge i 1814}}<br />
{{Norges statsministre til 1873}}<br />
{{Østfolds fylkesmenn}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
{{Portal|Norge i 1814}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Rosenkrantz, Marcus Gjøe}}<br />
[[Kategori:Norske amtmenn]]<br />
[[Kategori:Rosenkrantz-slekten|Marcus Gjøe]]<br />
[[Kategori:Stormannsmøtet på Eidsvoll]]<br />
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1818–1820]]<br />
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1824–1826]]<br />
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1827–1829]]<br />
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Smaalenenes amt]]<br />
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Fredrikshald]]<br />
[[Kategori:Fylkesmenn i Østfold]]<br />
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]<br />
[[Kategori:Personer fra Kristiansand kommune]]<br />
[[Kategori:Norske kammerherrer]]</div>nb>Edorfbir