nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2025-07-09T18:16:51Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

[[Fil:American Progress (John Gast painting).jpg|thumb|upright=1.1|Det nasjonalromantiske maleriet ''American progress'' av [[John Gast]] fra 1872. Bildet forestiller [[Columbia_(personifikasjon)|Columbia]], ment som en personifisering av [[USA]], som leder det amerikanske folket vestover, en [[allegori]]sk skildring av ''manifest destiny''. Hun er vist når hun bringer lys fra øst til vest, snor telegraftråd, holder en skolebok og framhever ulike stadier av økonomisk aktivitet og utviklende transportformer.<ref name="Gast"> Gast, John: [https://web.archive.org/web/20140615021554/http://picturinghistory.gc.cuny.edu/item.php?item_id=180 «American Progress, 1872»], ''Picturing U.S. History''. City University of New York. Arkivert fra [http://picturinghistory.gc.cuny.edu/item.php?item_id=180 originalen] 15. juni 2014.</ref> På venstre side er [[amerikanske urfolk]] vist mens de blir fordrevet fra deres forfedres hjemland.]]

'''Manifest destiny''' («skjebnesbestemmelse», «bestemt skjebne/mål») var en frase som representerte den tro og overbevisning i [[USA]] på [[1800-tallet]] om at amerikanske [[Pioneer (nybygger)|nybyggere]] var bestemt til å ekspandere vestover over [[Nord-Amerika]]. Denne troen var både åpenbar («manifest») og sikker («skjebne»). Det var en doktrine som utviklet seg i USA på 1830- og 1840-tallet for å oppmuntre til amerikansk territoriell ekspansjon. Den uttrykker overbevisningen om at USA var forutbestemt til å ekspandere vestover helt til [[Stillehavet]].<ref>[https://www.americanyawp.com/reader/manifest-destiny/john-osullivan-declares-americas-manifest-destiny-1845/ «John O’Sullivan Declares America’s Manifest Destiny, 1845»], ''The American Yawp''</ref> Troen var forankret i [[American exceptionalism|amerikansk eksepsjonalisme]]<ref>[https://naob.no/ordbok/eksepsjonalisme «eksepsjonalisme»], ''NAOB''. Sitat: «tanke om at noe(n), især en stat, er eksepsjonell, enestående (og derfor unntatt fra bestemte utviklingstendenser e.l.»)</ref> og [[Nasjonalromantikken|romantisk nasjonalisme]], noe som antydet den uunngåelige spredningen av den [[Republikanisme|republikanske]] styreformen.<ref name="Weeks">Weeks, William Earl (2002): [https://books.google.no/books?id=t0rlgdR_Sx8C&redir_esc=y ''John Quincy Adams and American Global Empire'']. University Press of Kentucky. ISBN 978-0-8131-9058-7; [https://books.google.no/books?id=t0rlgdR_Sx8C&pg=183&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false s. 183–184].</ref> Det var et av de tidligste uttrykkene for amerikansk [[imperialisme]] i USA.<ref name="Merk_215–216"> Merk (1963), s. 215–216</ref><ref>Byrnes, Mark Eaton (2001): [https://books.google.no/books?id=C8ufqRJuwy8C&redir_esc=y ''James K. Polk: A Biographical Companion''] (illustrert utg.). ABC-CLIO. ISBN 978-1576070567; s. 128.</ref><ref> [https://americanexperience.si.edu/historical-eras/expansion/pair-westward-apotheosis/ America's Manifest Destiny], ''The American Experience in the Classroom''</ref>

Ifølge historikeren William Earl Weeks var det tre grunnleggende prinsipper bak konseptet:<ref name="Weeks"/>

* Antakelsen om USAs unike moralske dyd.
* Påstanden om sitt oppdrag for å forløse verden ved spredning av republikansk regjering og mer generelt «den amerikanske livsstilen».
* Troen på nasjonens guddommelig forordnede skjebne for å lykkes i dette oppdraget.

''Manifest destiny'', «skjebnesbestemmelsen», forble sterkt splittende i amerikansk politikk, og forårsaket konstant konflikt angående [[Slavestat|slaveri i disse nye statene og territoriene]].<ref name="Faragher_413"> Faragher, John Mack et al. (1997): ''Out of Many: A History of the American People'', 2. utg., s. 413</ref> Frasen er også assosiert med nybyggernes koloniale fordrivelse av [[amerikanske urfolk]] som allerede oppholdt seg på de landområdene som nybyggerne krevde for seg selv og annekteringen av landområder vest for USAs grenser på den tiden.<ref name="Dahl"> Dahl, Adam (2018): [https://www.jstor.org/stable/j.ctt22rbjjz?turn_away=true ''Empire of the People: Settler Colonialism and the Foundations of Modern Democratic Thought'']. University Press of Kansas. doi:[https://www.jstor.org/stable/j.ctt22rbjjz?turn_away=true 10.2307/j.ctt22rbjjz.8]; s. 101–126.</ref>

== Kontekst ==
[[Fil:Battle of Río San Gabriel.jpg|thumb|''Slaget ved Río San Gabriel'', var en avgjørende kamphandling fra [[den meksikansk-amerikanske krigen]] (1846–1848) som en del av den amerikanske erobringen av California. Maleri av James Walker.]]

Konseptet ble en av flere store kampanjespørsmål under [[Presidentvalget i USA 1844|presidentvalget i 1844]], hvor [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske partiet]] vant og uttrykket «''manifest destiny''» ble fremmet og fastsatt i løpet av et år.<ref name="Merk_215–216"/><ref name="ushistory">[https://www.ushistory.org/us/29.asp 29. Manifest Destiny], ''American History''. USHistory.org.</ref> Konseptet ble brukt av demokrater for å rettferdiggjøre [[Oregonspørsmålet|Oregon-grensetvisten]] i 1846 og annekteringen av [[republikken Texas]] i 1845 som en [[slavestat]], og kulminerte med [[den meksikansk-amerikanske krigen]] i 1846. Derimot avviste det store flertallet av amerikanske [[Whig Party (USA)|whiger]] og framtredende republikanere (som [[Abraham Lincoln]] og [[Ulysses S. Grant]]) konseptet og aksjonerte mot disse handlingene.<ref>Greenberg, Amy S. (2013): [https://books.google.no/books?id=4a1sAAAAQBAJ&q=%22To+Lincoln%27s+mind+Manifest+Destiny+was+a+smoke+screen%22&pg=PA51&redir_esc=y ''A Wicked War: Polk, Clay, Lincoln, and the 1846 U.S. Invasion of Mexico'']. Vintage Books. ISBN 978-0307475992; s. 51.</ref><ref name="Simpson"> Simpson, Brooks (2014): [https://books.google.no/books?id=L-nUBAAAQBAJ&pg=PA30&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false «A MAn of Fire»], ''Ulysses S. Grant: Triumph Over Adversity, 1822–1865''. Voyageur Press. ISBN 978-0760346969; s. 30.</ref><ref>Joy, Mark (2014): [https://books.google.no/books?id=1N-sAgAAQBAJ&pg=PA62&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''American Expansionism, 1783–1860: A Manifest Destiny?''], Routledge. ISBN 978-1317878452; s. 62, 70.</ref> Innen 1843, hadde den tidligere president [[John Quincy Adams]], opprinnelig en stor tilhenger av konseptet om ''manifest destiny'', ombestemt seg og forkastet ekspansjonisme ettersom det betydde utvidelsen av slaveriet i Texas.<ref name="Merk_215–216"/> [[Ulysses S. Grant]] hadde tjenestegjort i og fordømte den meksikansk-amerikanske krigen, og erklærte den som «en av de mest urettferdige [kriger] som noen gang er ført av en sterkere mot en svakere nasjon».<ref name="Simpson"/> Historiker Daniel Walker Howe oppsummerte at «amerikansk imperialisme representerte ikke en amerikansk konsensus (enighet); den provoserte bitter dissent (meningsforskjell) innen den nasjonale politikken.»<ref name="Merk_215–216"/><ref>Howe, D.W. (2007): [https://books.google.no/books?id=TTzRCwAAQBAJ&redir_esc=y ''What Hath God Wrought: The Transformation of America, 1815–1848'']. Oxford History of the United States. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-972657-8; s. 705.</ref>

Det var aldri et sett med prinsipper som definerer ''manifest destiny''; det var alltid en generell idé snarere enn en spesifikk politikk laget med et motto. Dårlig definert, men sterkt følt, ''manifest destiny'' var et uttrykk for en moralsk overbevisning og verdien av ekspansjonisme som komplementerte andre populære ideer fra tiden, deriblant amerikansk eksepsjonalisme og romantisk nasjonalisme. [[Andrew Jackson]], som snakket om å «utvide området for frihet», karakteriserte sammensmeltingen av USAs potensielle storhet, nasjonens spirende følelse av romantisk selvidentitet og dens ekspansjon.<ref> Ward (1962), [https://archive.org/details/andrewjacksonsym0000ward/page/136 s. 136–137]</ref><ref> Hidalgo, Dennis R. (2003): [https://www.encyclopedia.com/history/united-states-and-canada/us-history/manifest-destiny#3401802517 «Manifest Destiny»], ''Encyclopedia.com'' tatt fra ''Dictionary of American History''.</ref>

Likevel var ikke Jackson den eneste presidenten som utdypet prinsippene som ligger til grunn for ''manifest destiny''. Delvis på grunn av mangelen på en definitiv fortelling som skisserte dens begrunnelse, tilbød talsmenn sprikende eller tilsynelatende motstridende synspunkter. Mens mange skribenter først og fremst fokuserte på amerikansk ekspansjonisme, det være seg til Mexico eller over Stillehavet, så andre på begrepet som en oppfordring til etterfølgelse. Uten en forent tolkning, langt mindre en utdypet politisk filosofi, ble disse motstridende oppfatningene på USAs skjebne aldri løst. Denne variasjonen av mulige betydninger ble oppsummert av Ernest Lee Tuveson: «Et stort kompleks av ideer, politikk og handlinger er forstått under uttrykket «Manifest Destiny». De er ikke, som vi burde forvente, alle kompatible, og de kommer heller ikke fra en enkelt kilde.»<ref>Tuveson (1980), [https://books.google.no/books?id=-FM8cDl9g00C&pg=PA91&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false s. 91].</ref>

== Etymologi ==
[[Fil:John O'Sullivan.jpg|thumb|John L. O'Sullivan, skissert i 1874, var en innflytelsesrik spaltist som ung mann, men han huskes nå generelt bare for sin bruk av uttrykket ''manifest destiny'' for å gå inn for annekteringen av Texas og Oregon.]]

De fleste historikere har tradisjonelt kreditert avisredaktør John O'Sullivan med å opprettet begrepet ''manifest destiny'' i 1845.<ref name="ushistory"/> Imidlertid andre historikere antydet at den usignerte lederartikkelen med tittelen «Annexation» der det først dukket opp ble skrevet av Jane Cazneau, journalisten, lobbist og tilhenger av å annektere hele Mexico under den nevnte krigen.<ref> [https://janecazneau.omeka.net/exhibits/show/whosaid/whocoined/whosaid «Who Coined the Phrase Manifest Destiny?»], ''Jane Cazneau Omeka Net''.</ref><ref>Hudson, Linda S. (2001): ''Mistress of Manifest Destiny: A Biography of Jane McManus Storm Cazneau, 1807–1878''. Texas State Historical Association. ISBN 0-87611-179-7.</ref>

O'Sullivan var en innflytelsesrik talsmann for «det jacksonske demokrati», det vil si Andrew Jacksons politisk filosofi i USA som utvidet [[stemmerett]]en til de fleste hvite menn over 21 år og omstrukturerte en rekke føderale institusjoner.<ref>[https://americanexperience.si.edu/glossary/jacksonian-democracy/ Jacksonian Democracy], ''Smithsonian Institution''</ref> Det ble beskrevet av [[Julian Hawthorne]] som «alltid full av storslåtte og verdensomfattende planer.»<ref> Merk (1963), [https://books.google.no/books?id=GhYJTaZiuxwC&pg=PA27&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false s. 27]</ref> O'Sullivan skrev en artikkel i 1839 som, selv om han ikke brukte begrepet «manifest destiny», spådde en «guddommelig skjebne» for USA basert på verdier som likhet, rettigheter basert på samvittighet og personlig frigjørende rettigheter «for å etablere på Jorden menneskets moralske verdighet og frelse».<ref>O'Sullivan, John (november 1839): [http://www.durmushocaoglu.com/data/kutuphane/17_The_Great_Nation_of_Futurity.pdf «The Great Nation of Futurity»] {{Wayback|url=http://www.durmushocaoglu.com/data/kutuphane/17_The_Great_Nation_of_Futurity.pdf |date=20240713222457 }} (PDF), ''The United States Democratic Review'', '''0006''' (23)</ref> Denne skjebnen var ikke eksplisitt territoriell, men O'Sullivan spådde at USA ville være en av en «union av mange republikker» som deler disse verdiene.<ref>O'Sullivan, John L. (1839): [https://web.archive.org/web/20041016015009/http://www.newhumanist.com/md4.html «A Divine Destiny For America»], ''New Humanist''. Arkivert fra [https://www.newhumanist.com/md4.html originalen] 16. oktober 2004</ref>

Seks år senere, i 1845, skrev O'Sullivan et annet [[essay]] med tittelen «Annexation» i ''Democratic Review'',<ref>O'Sullivan, John L. (juli–august 1845): [https://web.archive.org/web/20051125043717/http://web.grinnell.edu/courses/HIS/f01/HIS202-01/Documents/OSullivan.html «Annexation»], ''United States Magazine and Democratic Review''. '''17''' (1), s. 5–11. Arkivert fra [http://web.grinnell.edu/courses/HIS/f01/HIS202-01/Documents/OSullivan.html originalen] 25. november 2005.</ref> der han først gang brukte uttrykket «manifest destiny».<ref>Se Pratt, Julius (1927): [https://www.jstor.org/stable/1837859 The Origin Of 'Manifest Destiny'], ''American Historical Review'', '''32'''(4), s. 795–798. Linda S. Hudson har hevdet at den ble opprettet av forfatteren Jane McManus Storm; Greenburg, [https://books.google.no/books?id=EQV6wPzlyOcC&pg=PA20&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false s. 20]; Hudson (2001); O'Sullivans biograf Robert D. Sampson bestrider Hudsons krav av en rekke årsaker (Se note 7 i Sampson (2003), s. 244–245).</ref> I denne artikkelen oppfordret han USA å annektere [[republikken Texas]],<ref> Adams (2008), [https://books.google.no/books?id=9SE_zwYlXrQC&pg=PA188&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false s. 188].</ref> ikke bare fordi Texas ønsket dette, men fordi det var «vår åpenbare skjebne å utbre over kontinentet tildelt av Forsynet for den frie utviklingen av våre årlig multipliserende millioner».<ref>Sitert i Hietala, Thomas R. (2003): ''Manifest design: American exceptionalism and Empire'', s. 255.</ref> Demokratene overvant opposisjonen til whigene og annekterte Texas i 1845. O'Sullivans første bruk av uttrykket «manifest destiny» vakte dog liten oppmerksomhet der og da.<ref>Johannsen, Robert W.: "The Meaning of Manifest Destiny", i Johannsen (1997).</ref>

O'Sullivans andre bruk av uttrykket ble derimot ekstremt innflytelsesrik. Den 27. desember 1845, i sin avis ''New York Morning News'', tok O'Sullivan opp den pågående grensekonflikten med [[Oregonspørsmålet]] med [[Storbritannia]]. O'Sullivan hevdet at USA hadde rett til å kreve «hele Oregon»:

<blockquote>
«Og dette kravet er av vår ''manifest destiny'' til å utbre og eie hele kontinentet som Forsynet har gitt oss for utviklingen av det store eksperimentet med frihet og føderert<ref>[https://naob.no/ordbok/f%C3%B8derere «føderere»], ''NAOB''</ref> selvstyre som er betrodd oss.»<ref>McCrisken, Trevor B. (2002): «Exceptionalism: Manifest Destiny», [https://books.google.no/books?id=QHDkqb-myscC&pg=PA68&redir_esc=y ''Encyclopedia of American Foreign Policy''], bind 2, s. 68.</ref>
</blockquote>

Det vil si at O'Sullivan mente at Forsynet hadde gitt USA et oppdrag om å spre republikansk demokrati («det store frihetseksperimentet»).<ref>[http://savagesandscoundrels.org/people/savages-scoundrels/john-o%27sullivan/ «John O'Sulliva»], ''Savagesandscoundrels.org''</ref> Ettersom [[Storbritannias regjering|den britiske regjeringen]] ikke ville spre demokrati, mente O'Sullivan, burde britiske krav på territoriet overstyres. O'Sullivan mente at ''manifest destiny'' var et moralsk ideal (en «høyere lov») som erstattet andre hensyn.<ref>Weinberg (1935), s. 145; Johannsen (1997), s. 9.</ref>

O'Sullivans opprinnelige oppfatning av ''manifest destiny'' var ikke et krav om territoriell utvidelse med makt. Han trodde at utvidelsen av USA ville skje uten påbud eller ledelse fra den amerikanske regjeringen eller militærets involvering. Etter at amerikanere immigrerte ankom til nye regioner, ville de opprette nye demokratiske regjeringer, og ville deretter søke opptak til USA, slik Texas hadde gjort. I 1845 spådde O'Sullivan at [[California]] ville følge dette mønsteret neste gang, og at selv [[Canada]] til sist ville også be om annektering. Han var kritisk til [[den meksikansk-amerikanske krigen]] i 1846, selv om han kom til å tro at resultatet ville være fordelaktig for begge land.<ref> Johannsen (1997), s. 10</ref>

Ironisk nok ble O'Sullivans begrep populær først etter at den ble kritisert av [[Whig Party (USA)|Whigpartiets]] motstandere av [[James Knox Polk|Polk-administrasjonen]]. Whigene fordømte ''manifest destiny'' og hevdet at «tilhengere av erobringsplaner, som skal videreføres av denne regjeringen, er engasjert i forræderi mot vår grunnlov og erklæring om rettigheter, og gir hjelp og trøst til republikanismens fiender, ved at de forfekter og forkynner læren om retten til erobring.»<ref> [https://archive.org/details/sim_american-whig-review_1848-01_7_1 «Prospectus of the New Series»], ''The American Whig Review'', '''7''' (1), januar 1848, s. 2.</ref> Den 3. januar 1846 latterliggjorde whig-representanten Robert Winthrop konseptet i kongressen og sa «Jeg antar at retten til en ''manifest destiny'' til å bre seg ikke vil bli innrømmet å eksistere i noen nasjon bortsett fra den universelle Yankee-nasjonen.»<ref> [https://books.google.no/books?id=lsFCAQAAMAAJ&pg=PA134&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Congressional Globe'']. '''86''. United States Congress. 1846. s. 134.</ref> Winthrop var den første i en lang rekke av kritikere som antydet at talsmenn for ''manifest destiny'' siterte ''Divine Providence'' («Guddommelig Forsyn») for rettferdiggjøre handlinger som var motivert av sjåvinisme og egeninteresse. Til tross for denne kritikken, omfavnet ekspansjonister begrepet, som ble så populært at opprinnelsen snart ble glemt.<ref>Winthrop quote: Weingberg, s. 143; etter O'Sullivans død ble frasen/begrepet opprinnelse gjenoppdaget: Stephanson, s. xii.</ref>

== Temaer og påvirkninger ==
[[File:Mitchell A New Map of Texas, Oregon, and California 1846 UTA.jpg|thumb|Et nytt kart over Texas, Oregon og California, Samuel Augustus Mitchell, 1846.]]

Historiker Frederick Merk skrev i 1963 at begrepet ''manifest destiny'' ble født ut av «en følelse av oppdrag for å forløse Den gamle verden ved et godt eksempel ... generert av potensialene til en ny jord for å bygge en ny himmel». Merk uttaler også at ''manifest destiny'' var et sterkt omstridt konsept i nasjonen:

<blockquote>
«Fra begynnelsen fikk ''manifest destiny'' – vidstrakt i program, i dets følelse av kontinentalisme – liten støtte. Det manglet nasjonalt, seksjons- eller partifølge i forhold til omfanget. Årsaken var at det ikke reflekterte den nasjonale ånden. Tesen om at den legemliggjorde nasjonalisme, som finnes i mye historisk forfatterskap, har få reelle støttende bevis.»<ref name="Merk_215–216"/>
</blockquote>

En mulig innflytelse er rasemessig overmakt, nemlig ideen om at den amerikanske angelsaksiske rasen var «atskilt, medfødt overlegen» og «forutbestemt til å opprette god regjering, kommersiell velstand og kristendom til de amerikanske kontinentene og verden». Forfatteren Reginald Horsman skrev i 1981 at dette synet også innebar at «underordnede raser var dømt til underordnet status eller utryddelse» og at dette ble brukt for å rettferdiggjøre «slaveriet av de svarte og forvisningen og mulig utryddelse av indianerne.»<ref> Horsman, Reginald (1981): ''Race and Manifest Destiny: The Origins of American Racial Anglo-Saxonism'', Harvard University Press, s. 2, 3.</ref>

Opprinnelsen til det første temaet, senere kjent som amerikansk eksepsjonalisme, ble ofte sporet til USAs [[Puritanisme|puritanske arv]], spesielt puritaneren [[John Winthrop]]s berømte preken «City upon a Hill» fra 1630,<ref>[https://www.americanyawp.com/reader/colliding-cultures/john-winthrop-dreams-of-a-city-on-a-hill-1630/ «John Winthrop Dreams of a City on a Hill, 1630»], ''The American Yawp''</ref><ref>[https://www.neh.gov/article/how-america-became-city-upon-hill «How America Became “A City Upon a Hill”»], ''National Endowment for the Humanities''</ref> der han ba om etablering av et dydig samfunn som ville være en lysende eksempel for [[Den gamle verden]].<ref>Litke, Justin B. (våren 2012): «Varieties of American Exceptionalism: Why John Winthrop Is No Imperialist», ''Journal of Church and State'', '''54''', s. 197–213.</ref> I sin innflytelsesrike pamflett ''Common Sense ''fra 1776, gjentok [[Thomas Paine]] denne forestillingen, og hevdet at [[den amerikanske revolusjon]] ga en mulighet til å skape et nytt, bedre samfunn:

<blockquote>
«''We have it in our power to begin the world over again. A situation, similar to the present, hath not happened since the days of Noah until now. The birthday of a new world is at hand...''» («Vi har det i vår makt å starte verden på nytt. En situasjon som ligner i dag, som ikke har skjedd siden [[Noah]]s dager til nå. Bursdagen til en ny verden nærmer seg...»)<ref>[https://oll.libertyfund.org/quotes/tom-paine-on-the-birthday-of-a-new-world-1776 «Tom Paine on the “birthday of a new world” (1776)»], ''Online Library of Liberty''</ref>
</blockquote>

Mange amerikanere var enige med Paine, og kom til å tro at USAs dyd var et resultat av dets særskilte eksperiment i frihet og demokrati. [[Thomas Jefferson]] skrev i et brev til [[James Monroe]], «det er umulig å ikke se fram til fjerne tider når vår raske multiplikasjon vil utvide seg utover disse grensene, og dekke hele det nordlige, om ikke det sørlige kontinentet.»<ref> Ford (2010), s. 315–319</ref> For amerikanere i tiårene som fulgte deres proklamerte frihet for menneskeheten, nedfelt i [[USAs uavhengighetserklæring|uavhengighetserklæringen]], kunne bare beskrives som innvielsen av «en ny tidsskala» ettersom verden ville se tilbake og definere historien som hendelser som fant sted før, og etter uavhengighetserklæringen. Det fulgte at amerikanere skyldte verden en forpliktelse til å utvide og bevare denne overbevisningen.<ref>Somkin (1967), s. 68–69</ref>

Opprinnelsen til det andre temaet er mindre presis. Et populært uttrykk for USAs misjon ble utdypet av president [[Abraham Lincoln]]s beskrivelse i hans budskap til kongressen 1. desember 1862. Han beskrev USA som «det siste, beste håp for Jorden».<ref>[https://www.abrahamlincolnonline.org/lincoln/speeches/congress.htm «Annual Message to Congress -- Concluding Remarks»], ''Abraham Lincoln Online''</ref> USAs «oppdrag» ble ytterligere utdypet under Lincolns [[Gettysburg-talen|Gettysburg-tale]], der han tolket den amerikanske borgerkrigen som en kamp for å avgjøre om noen nasjon med demokratiske idealer kunne overleve; dette har blitt kalt av historikeren Robert Johannsen «den mest varige uttalelsen om Amerikas manifeste skjebne og oppdrag».<ref> Johannsen (1997), s. 18–19.</ref>

Det tredje temaet kan sees på som en naturlig utvekst av troen på at Gud hadde en direkte innflytelse i grunnleggelsen og videre handlinger til USA. Statsviter og historiker Clinton Rossiter beskrev dette synet som en oppsummering av «at Gud, på det riktige stadiet i historiens fremmarsj, kalte fram visse hardføre sjeler fra de gamle og privilegerte nasjoner ... og at han ved å skjenke sin nåde også skjenket et særegent ansvar».<ref> Plagge, Peter (3. juli 2011): [https://waterburyucc.com/blog/?p=1448 «July 3 — Musical Manifest], ''White Meeting House Blog''</ref> Amerikanerne forutsatte at de ikke bare var guddommelig valgt for å opprettholde det nordamerikanske kontinentet, men også for å «spre de grunnleggende prinsippene som er angitt i [[Bill of Rights (USA)|Loven om rettigheter]] til utlandet».<ref> Rossiter (1950), s. 19–20</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Cite book |last=Adams |first=Sean Patrick |url=https://books.google.com/books?id=9SE_zwYlXrQC |title=The Early American Republic: A Documentary Reader |publisher=Wiley–Blackwell |year=2008 |isbn=978-1-4051-6098-8}}
* {{Cite book |last=Bryan |first=William Jennings |url=https://archive.org/details/republicorempir00bryagoog |title=Republic or Empire? |year=1899}}
* {{Cite book |last=Beveridge |first=Albert J. |url=https://archive.org/details/meaningoftimesot00beve |title=The Meaning of the Times and Other Speeches |publisher=The Bobbs–Merrill Company |year=1908 |location=Indianapolis}}
* {{Cite journal |last=Crenshaw |first=Ollinger |year=1941 |title=The Knights of the Golden Circle: The Career of George Bickley |url=https://archive.org/details/sim_american-historical-review_1941-10_47_1/page/23 |journal=The American Historical Review |volume=47 |issue=1 |pages=23–50 |doi=10.1086/ahr/47.1.23}}
* {{Cite book |last=Crocker |first=H. W. |url=https://books.google.com/books?id=tFYWAQAAIAAJ |title=Don't tread on me: a 400-year history of America at war, from Indian fighting to terrorist hunting |publisher=Crown Forum |year=2006 |isbn=978-1-4000-5363-6}}
* {{Cite book |last=Cheery |first=Conrad |url=https://archive.org/details/godsnewisraelrel00cher/page/424 |title=God's New Israel |publisher=The University of North Carolina Press |year=1998 |isbn=978-0-8078-4754-1 |page=[https://archive.org/details/godsnewisraelrel00cher/page/424 424]}}
* {{Cite book |last=Greene |first=Laurence |title=The Filibuster |publisher=Kessinger Publishing, LLC |year=2008 |isbn=978-1-4366-9531-2 |location=New York |page=384}}
* {{Cite book |last=Fisher |first=Philip |url=https://archive.org/details/hardfactssetting00fish_0 |title=Hard facts: setting and form in the American novel |publisher=[[Oxford University Press]] |year=1985 |isbn=978-0-19-503528-5 |url-access=registration}}
* {{Cite book |last=Fuller |first=John Douglas Pitts |url=https://books.google.com/books?id=uTDJAAAAMAAJ |title=The movement for the acquisition of all Mexico, 1846–1848 |publisher=Johns Hopkins Press |year=1936}}
* {{Cite book |last=Greenberg |first=Amy S. |url=https://books.google.com/books?id=EQV6wPzlyOcC |title=Manifest manhood and the antebellum American empire |publisher=[[Cambridge University Press]] |year=2005 |isbn=978-0-521-84096-5}}
* {{Cite book |last=Hietala |first=Thomas R. |url=https://books.google.com/books?id=hhMlmAM7tOYC |title=Manifest Design: American Exceptionalism and Empire |date=2003 |publisher=[[Cornell University Press]] |isbn=978-0-8014-8846-7}} Previously published as {{Cite book |last=Hietala |first=Thomas R. |url=https://archive.org/details/manifestdesignan0000hiet |title=Manifest design: anxious aggrandizement in late Jacksonian America |publisher=[[Cornell University Press]] |year=1985 |isbn=978-0-8014-1735-1 |url-access=registration}}
* {{Cite book |last=Hudson |first=Linda S. |url=https://books.google.com/books?id=FAELAAAAYAAJ |title=Mistress of Manifest Destiny: a biography of Jane McManus Storm Cazneau, 1807–1878 |publisher=Texas State Historical Association |year=2001 |isbn=978-0-87611-179-6}}
* {{Cite book |last=Johannsen |first=Robert Walter |url=https://books.google.com/books?id=YumVQgAACAAJ |title=Manifest Destiny and empire: American antebellum expansionism |publisher=[[Texas A&M University Press]] |year=1997 |isbn=978-0-89096-756-0}}
* {{Cite book |last=Klinghoffer |first=Arthur Jay |url=https://books.google.com/books?id=WhyPBHJV5VYC |title=The power of projections: how maps reflect global politics and history |publisher=Greenwood Publishing Group |year=2006 |isbn=978-0-275-99135-7}}
* {{Cite book |url=https://books.google.com/books?id=_cfQake7FYAC |title=Works of Thomas Jefferson, IX |publisher=Cosmo Press Inc. |year=2010 |isbn=978-1-61640-210-5 |editor-last=Ford |editor-first=Paul L.}}
* {{Cite book |last=May |first=Robert E. |title=Manifest Destiny's Underworld |publisher=The University of North Carolina Press |year=2004 |isbn=978-0-8078-5581-2 |pages=448}}
* {{Cite book |last=Mattelart |first=Armand |url=https://books.google.com/books?id=kOduCi83O5QC |title=The Invention of Communication |publisher=U of Minnesota Press |year=1996 |isbn=978-0-8166-2697-7}}
* {{Cite book |last=McDougall |first=Walter A. |url=https://books.google.com/books?id=rwZ26AJl-0oC |title=Promised land, crusader state: the American encounter with the world since 1776 |publisher=Houghton Mifflin |year=1997 |isbn=978-0-395-83085-7}}
* {{Cite book |last=Merk |first=Frederick |url=https://books.google.com/books?id=GhYJTaZiuxwC |title=Manifest Destiny and Mission in American History |publisher=[[Harvard University Press]] |year=1963 |isbn=978-0-674-54805-3}}
* {{Cite book |last=Prucha |first=Francis Paul |url=https://books.google.com/books?id=iSeWGTYsFcsC |title=The great father: the United States government and the American Indians |publisher=U of Nebraska Press |year=1995 |isbn=978-0-8032-8734-1}}
* {{Cite book |last=Ripley |first=Peter C. |url=https://www.questia.com/library/95265957/the-black-abolitionist-papers |title=The Black Abolitionist Papers |publisher=University of North Carolina Press |year=1985 |location=Chapel Hill, NC |page=646 |access-date=2024-09-12 |archive-date=2020-12-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201201190313/https://www.questia.com/library/95265957/the-black-abolitionist-papers |url-status=yes }}
* {{Cite journal |last=Rossiter |first=Clinton |year=1950 |title=The American Mission |journal=The American Scholar |issue=20 |pages=19–20}}
* {{Cite book |last=Sampson |first=Robert |url=https://books.google.com/books?id=d1y5ew93xxIC |title=John L. O'Sullivan and his times |publisher=[[Kent State University Press]] |year=2003 |isbn=978-0-87338-745-3}}
* {{Cite book |last=Stephanson |first=Anders |url=https://books.google.com/books?id=J3m9ByBK-NIC |title=Manifest Destiny: American expansionism and the empire of right |publisher=Hill and Wang |year=1996 |isbn=978-0-8090-1584-9}}
* {{Cite book |last=Stuart |first=Reginald C. |url=https://archive.org/details/unitedstatesexpa0000stua |title=United States expansionism and British North America, 1775–1871 |publisher=University of North Carolina Press |year=1988 |isbn=978-0-8078-1767-4 |url-access=registration}}
* {{Cite book |last=Somkin |first=Fred |url=https://archive.org/details/unquieteaglememo0000somk |title=Unquiet Eagle: Memory and Desire in the Idea of American Freedom, 1815–1860 |year=1967 |location=Ithaca, NY |url-access=registration}}
* {{Cite book |last=Strong |first=Josiah |url=https://archive.org/details/ourcountryitspo02strogoog |title=Our Country |publisher=Baker and Taylor Company |year=1885}}
* {{Cite book |last=Tuveson |first=Ernest Lee |url=https://books.google.com/books?id=-FM8cDl9g00C |title=Redeemer nation: the idea of America's millennial role |publisher=University of Chicago Press |year=1980 |isbn=978-0-226-81921-1}}
* {{Cite book |last=Weeks |first=William Earl |url=https://books.google.com/books?id=vcsk8UsgNRsC |title=Building the continental empire: American expansion from the Revolution to the Civil War |publisher=Ivan R. Dee |year=1996 |isbn=978-1-56663-135-8}}
* {{Cite book |last=Ward |first=John William |url=https://archive.org/details/andrewjacksonsym002452mbp |title=Andrew Jackson: Symbol for an Age: Symbol for an Age |publisher=[[Oxford University Press]] |year=1962 |isbn=978-0-19-992320-5}}
* {{Cite book |last1=Weinberg |first1=Albert Katz |url=https://books.google.com/books?id=F3N1AAAAMAAJ |title=Manifest destiny: a study of nationalist expansionism in American history |last2=Walter Hines Page School of International Relations |publisher=The Johns Hopkins Press |year=1935 |isbn=978-0-404-14706-8 |ref={{SfnRef|Weinberg|1935}}}}

== Eksterne lenker ==
{{Wikiquote}}
* [https://archive.today/20121205014120/http://www.pbs.org/kera/usmexicanwar/educators/md3_war.html Manifest Destiny and the U.S.–Mexican War: Then and Now]
* [http://avalon.law.yale.edu/19th_century/polk.asp President Polk's Inaugural Address], innvielsesalen til president James K. Polk
* [https://exchange.umma.umich.edu/resources/23780 Collection: «Manifest Destiny and the American West»] {{Wayback|url=https://exchange.umma.umich.edu/resources/23780 |date=20240515195732 }} fra University of Michigan Museum of Art
* [http://zinnedproject.org/materials/the-expansion-of-empire/ «The Expansion of Empire»], av Gayle Olson-Raymer, 15 siders undervisningsopplegg for videregående elever, ''Zinn Education Project/Rethinking Schools''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:USAs historie]]
[[Kategori:Engelske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Politiske slagord]]

Manifest destiny - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 04:15
(Ingen forskjell)