Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-25T13:03:16Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 13:03
(Ingen forskjell)

nb>Setkey: Formatering., replaced: 0 % → 0 % (2) using AWB

2023-03-21T20:13:13Z

Formatering., replaced: 0 % → 0 % (2) using AWB

Ny side

{{Infoboks grunnstoff
| navn = Mangan
| symbol = Mn
| atomnummer = 25
| utseende = sølvfarget metallisk
| gruppe = 7
| periode = 4
| blokk = d
| kjemisk gruppe = [[transisjonsmetall]]
| atomvekt = 54,938045 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 140 [[Picometer|pm]]
| kalkulert atomradius = 161 pm
| kovalent radius = 139 pm
| van der Waal-radius =
| elektronkonfigurasjon = [[[Argon|Ar]]] 3d5 4s2
| elektroner per energinivå = 2, 8, 13, 2
| oksidasjonstilstander = 1, 2, 4, (5), 6, 7
| krystallstruktur = α-Mn:kubisk romsentrert
β-Mn:kubisk primitiv
| stofftilstand = fast stoff
| smeltepunkt = 1 246 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = 2 061 °C
| molart volum = 7,35 · 10-6 [[Kubikkmeter|m³]]/[[Mol (enhet)|mol]]
| tetthet = 7 470 [[Kilogram|kg]]/m³
| hardhet = 6 ([[Mohs skala]])
| kritisk temperatur =
| kritisk trykk =
| kritisk tetthet =
| fordampningsvarme = 226 kJ/mol
| smeltevarme = 12,05 kJ/mol
| damptrykk = 121 [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 1 517 [[Kelvin|K]]
| lydfart = 5 150 [[Meter per sekund|m/s]]
| elektronegativitet = 1,55
| spesifikk varmekapasitet = 480 [[Joule|J]]/(kg · K)
| elektrisk ledningsevne = 0,695 · 106 [[Siemens (enhet)|S]]/m
| termisk ledningsevne = 7,82 [[Watt|W]]/(m · K)
| første ionisasjonspotensial = 717,3 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensial = 1 509 kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensial = 3 248 kJ/mol
}}
'''Mangan''' er et metallisk [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Mn''' og [[atomnummer]] 25.

== Historie ==
Manganforbindelser har vært i bruk siden prehistorisk tid. Maling med [[mangandioksid]] som fargepigment kan spores 17 000 år tilbake i tid. Både [[egypt]]erne og [[Romerriket|romerne]] brukte manganforbindelser i glassfremstilling, enten for å fjerne eller for å tilsette farge i glasset. Mangan forekommer i [[jernmalm]]en som ble brukt av [[sparta]]nerne, og det har vært spekulasjoner om den enestående hardheten i våpenstålet deres kom av at de uforvarende hadde laget [[jern]]-mangan-legeringer.

På 1600-tallet ble [[permanganat]] fremstilt av den tyske kjemikeren [[Johann Glauber]] til bruk i laboratorier. Ved midten av 1700-tallet var mangandioksid i bruk til fremstilling av [[klor]] (ved å blande mangandioksid i [[saltsyre]] blir klor frigjort).

Den svenske kjemikeren [[Carl Wilhelm Scheele]] var den første som forsto at mangan var et grunnstoff, og hans kollega Johan Gottlieb Gahn isolerte rent mangan i 1774 ved [[Reduksjon|kjemisk reduksjon]] av mangandioksid med [[karbon]]. I begynnelsen av 1800-tallet hadde forskere begynt å utforske bruk av mangan som legeringsmateriale i [[stål]]produksjon. I 1816 oppdaget man at mangan gjorde jern hardere uten å gjøre det sprøere.

Opphavet til navnet kommer fra [[fransk]] ''manganèse'' «svart Magnesia». Magnesia (et område i det som nå er [[Hellas]]) var funnstedet for ''magnes'', to svarte [[mineral]]er hvorav det ene inneholdt mangan, og det andre [[magnesium]].

[[Fil:Electron shell 025 Manganese.svg|thumb|left|Manganatomets [[elektronskall]]]]

== Egenskaper ==
Mangan er et gråhvitt, hardt og svært sprøtt tungmetall. Det tilhører [[transisjonsmetall]]ene og kan av utseende minne om jern. Det oksiderer i luft, men det dannes raskt et beskyttende oksidsjikt som stopper videre oksidering. I vann og i svake syrer blir det angrepet under utvikling av [[hydrogen]]. I pulverform kan mangan antennes.

Mangan har paramagnetiske egenskaper, som betyr at det blir magnetisert i et magnetfelt, men kan ikke gjøres til permanentmagnet.

=== Isotoper ===
Naturlig forekommende mangan består utelukkende av den stabile [[isotop]]en 55'''Mn'''. I tillegg finnes 25 kunstig fremstilte ustabile (og dermed [[radioaktivitet|radioaktive]]) isotoper hvorav de mest stabile er 53'''Mn''' med [[halveringstid]] 3,74 • 106 år, 54'''Mn''' med halveringstid 312,3 døgn og 52'''Mn''' med halveringstid 5,591 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 3 timer, og de fleste kortere enn 1 minutt.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Mn_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for mangan] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Mn_iso.htm |date=20080509171145 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7439-96-5

== Forekomst ==
På verdensbasis finnes det store manganforekomster. I jordskorpen finnes det ca. 900 [[parts per million|ppm]], noe som gjør det til det nest vanligste tungmetallet etter jern. Det utvinnes hovedsakelig fra mineralet pyrolusitt ('''MnO'''2), på norsk ofte kalt brunstein. Over 80 % av forekomstene finnes i [[Sør-Afrika]] og [[Ukraina]]. Andre viktige forekomster er i [[Kina]], [[Australia]], [[Brasil]], [[Gabon]], [[India]], og [[Mexico]].

Mangan finnes også som knoller på bunnen på store havdyp.

[[Fil:Mangan 1.jpg|thumb|left|Rent mangan]]

== Anvendelse ==
Mangan er uunnværlig for jern og [[stål]]produksjonen på grunn av sine egenskaper som [[legering]]smateriale. Jern og stålproduksjon står for 85–90 % av etterspørselen på verdensmarkedet. Blant annet er mangan en viktig komponent i lav-kostnads [[rustfritt stål]] og også brukt i [[aluminiumlegering]]er.

Metallet brukes også sporadisk i mynter, blant annet i 1 og 2 euro-myntene i [[Den europeiske union|EU]].

== Biologisk betydning ==
Mangan er et viktig [[sporstoff]] i levende organismer. Men eksponering for manganholdig røyk kan påvirke nervesystemet og gi håndtremor (skjelving).<ref>Bast-Pettersen, R., Ellingsen, D. G., Hetland, S. M og Thomassen, Y. Neuropsychological function in manganese alloy plant workers International Archives of Occupational and Environmental Health 2004, 77 (4), 277–287.</ref> Arbeidstilsynet har derfor satt grensen for innånding av respirabelt mangan i luft til 0.1 mg/m3. Arbeidere på manganverk og sveisere, særlig ved arbeid med harde stållegeringer, er ofte betydelig eksponert for mangan.

== Referanser ==
<references/>

{{Periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]
[[Kategori:Metaller]]

Mangan - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Setkey: Formatering., replaced: 0 % → 0 % (2) using AWB