Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-01T17:10:51Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 17:10
(Ingen forskjell)

nb>4ingBot: autoritetsdata mm. using AWB

2021-09-01T05:29:44Z

autoritetsdata mm. using AWB

Ny side

[[Fil:Titelfrise Magnus den godes saga.jpg|mini|Titelfrise Magnus den godes saga]]
'''Magnus den godes saga''' er en av [[sagaene]] i sagasamlingen [[Heimskringla]], skrevet rundt 1230 av den [[islandsk]]e [[høvding]]en, [[skald]]en og [[historiker]]en [[Snorre Sturlason]]. Sagaen handler om den [[Liste over norske monarker|norske kongen]] [[Magnus den gode|Magnus Olavsson]] den gode, sønn av [[Olav Haraldsson]] den hellige.

== Om sagaen ==
Sagaen om Magnus den gode er på ca. 25 sider og inneholder 37 kapitler. Den starter med at Magnus kommer til Norge våren [[1035]], og slutter med at Magnus blir tatt til [[Liste over Danmarks monarker|konge over Danmark]]. Resten av historien om Magnus kan leses i sagaen til hans onkel og etterfølger, [[Harald Hardråde|Harald Sigurdsson]] (Hardråde), i [[Harald Hardrådes saga]].
Magnus den godes saga inneholder også flere [[skaldekvad]], blant annet [[Magnusdråpa]] og [[Hrynhenda]] av [[Arnor Tordsson jarlaskald|Arnor Jarlaskald]] og [[Bersoglisviser]] av [[Sigvat Tordsson]].

== Bakgrunn ==
Etter Olav Haraldssons død ble danske [[Svein Knutsson]] (Alfivasson) norsk konge, og han ble raskt upopulær. Olavs tidligere fiender [[Einar Tambarskjelve]] og [[Kalv Arnesson]] tok derfor initiativ til å få Olavs sønn Magnus til [[Norge]]. Magnus ble fostret opp i [[Holmgard]] i [[Gardarike]] hos [[Jaroslav I av Kiev|kong Jarisleiv]], men Einar og Kalv ville nå bli Magnus' menn og hjelpe ham å få tilbake farsarven sin.<ref>Snorre, Olav den helliges saga: 451 (kapittel 251)</ref>

== Innhold ==
Sagaen starter med Magnus' møte med stemoren, Olav Haraldssons enke [[Astrid Olofsdatter]], i [[Sigtuna]]. Astrid lovte Magnus [[Vennskap (norrønt)|vennskap]] og hjelp med å vinne Norge.<ref>Snorre, Magnus den godes saga: 453-454 (kapittel 1)</ref> I Norge ble Magnus tatt til konge på [[Øretinget]], og han og hæren hans fikk jaget vekk Svein Knutsson, som døde i [[Danmark]] samme år.<ref>Snorre, Magnus den godes saga: 456-457 (kapittel 3-5)</ref> Året etter gjorde Magnus og [[Hardeknut|Harde-Knut]], som da var dansk konge, en avtale om fred mellom de to landene, og at dersom en av dem døde uten arvinger, skulle den lengstlevende ta landet etter ham.<ref>Snorre, Magnus den godes saga: 457-458: kapittel 6)</ref>

I [[1042]] døde Harde-Knut, og Magnus ble tatt til [[Liste over Danmarks monarker|dansk konge]] på tinget i [[Viborg]].<ref>Snorre, Magnus den godes saga: 466-467 (kapittel 20-21)</ref> Magnus tok danske [[Svein Estridsson]] (Ulvsson) til sin [[jarl]]. Da kom Einar Tambarskjelve med sitt kjente sitat: «For stor jarl, for stor jarl, fostersønn!»<ref>Snorre, Magnus den godes saga: 467 (kapittel 23)</ref> Det viste seg at Einar hadde rett, for Svein gjorde opprør og lot seg ta til dansk konge.<ref>Snorre, Magnus den godes saga: 468 (kapittel 25)</ref> Det skal ha blitt holdt tre slag mellom Magnus og Svein, før Magnus gikk seirende utav det som både dansk og norsk konge.<ref>Snorre, Magnus den godes saga: 478 (kapittel 35-36)</ref>

Sagaen inneholder også beskrivelser av [[slaget ved Lyrskogshede]], der Magnus og hans danske hærstyrker slo [[venderne]] i [[1043]]. Snorre forteller at Magnus natten før slaget drømte om sin far, Olav. Olav forsikret i drømmen sønnen om at han kom til å vinne, og sa at Magnus skulle begynne å kjempe når han hørte [[lur]]en til faren. Da Magnus våknet, syntes alle de hørte en klokkelyd fra oppe i luften, og de av Magnus' menn som hadde vært i [[Nidaros]], syntes lyden hørtes ut som en klokke Olav hadde ringt med i [[Klemenskirken]] der.<ref>Snorre, Magnus den godes saga: 470 (kapittel 27)</ref>

Sagaen slutter med at Magnus mente seg berettiget til å bli konge også i England, ettersom Harde-Knut også hadde vært engelsk konge, og avtalen mellom dem var at Magnus skulle arve hans rike, siden Magnus levde lengst. Han sendte derfor brev til kong [[Edvard Bekjenneren|Edvard]] av England med krav på riket hans, men det endte med at Magnus slo seg til ro med «det riket Gud har latt meg få».<ref>Snorre, Magnus den godes saga: 479-480 (kapittel 36-37)</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*Snorre Sturlasson, ''Norges Kongesagaer'', oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip. Gyldendal norsk forlag, Oslo 1979

== Eksterne lenker ==
* [http://heimskringla.no/wiki/Magnus_den_godes_saga Magnus den godes saga], fulltekst på norrønt, norsk, dansk og svensk hos [[Heimskringla.no]]
* [http://heimskringla.no/wiki/Bers%C3%B6glisv%C3%ADsur Bersoglisviser], på norrønt hos Heimskringla.no
{{Heimskringla}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kongesagaer]]

Magnus den godes saga - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ingBot: autoritetsdata mm. using AWB