Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-01T17:10:52Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 17:10
(Ingen forskjell)

nb>4ing på 2. jan. 2020 kl. 11:42

2020-01-02T11:42:34Z

Ny side

{{Kursiv tittel}}
'''''Magnus Berrføtts saga''''' er den tolvte [[Sagalitteratur|sagaen]] i sagasamlingen [[Heimskringla]], skrevet av den islandske [[Skald|skalden]] og [[Høvding|høvdingen]] og [[Historiker|historikeren]] [[Snorre Sturlason]] rundt 1230. Sagaen handler om den [[Liste over Norges monarker|norske kongen]] [[Magnus Berrføtt|Magnus Olavsson]], med tilnavnet Berrføtt eller Barfot. Magnus var sønn av kong [[Olav Kyrre]].

== Om sagaen ==
''Magnus Berrføtts saga'' består av 26 kapitler, og handler om Magnus' liv fra han ble tatt til konge i [[1093]] og til han døde i [[1103]]. Sagaen handler også om hans fetter [[Håkon Magnusson Toresfostre]], sønn av [[Magnus Haraldsson]], som var bror til Magnus' far Olav Kyrre. Håkon var en kort periode konge samtidig med Magnus, men Magnus anerkjente aldri fetteren som medkonge.

I sagaen gjengir Snorre flere [[skaldekvad]], hovedsakelig av [[Bjørn Krepphendt]] («krok-hendt»). Bjørn var Magnus' [[skald]] og diktet blant annet ''Magnusdråpa'' om kongen, noe av dette kvadet er gjengitt i sagaen. Ei [[dråpa]] var den mest ærefulle formen for kvad.
Snorre fremstiller Magnus som en krigersk mann, som lignet mer på sin farfar [[Harald Hardråde]] enn på sin far Olav Kyrre («den fredelige»). Han hadde da også tilnavnet Styrgjaldar-Magnus («krigs-Magnus»). Tilnavnet Berrføtt eller Barfot fikk han etter å ha vært i «vesterviking», altså på tokt i [[Skottland]] og [[Irland]], fordi han hadde begynt å gå i den klesdrakten folk brukte der.<ref>Snorre, Magnus Berrføtts saga, kap. 16</ref> Det har vært spekulert i om dette kan være en referanse til plagget [[kilt]].

== Handling ==
Sagaen starter med at Magnus ble tatt til konge i [[Viken (historisk område)|Viken]] ([[Oslofjord]]-området). På samme tid ble fetteren Håkon tatt til konge på [[Øretinget]] i [[Trøndelag]]. Håkon fikk stor støtte av [[Trønder|trønderne]] fordi han gav dem økonomiske fordeler, og fikk seg snart en stor [[hird]].<ref>Snorre, Magnus Berrføtts saga, kap. 1</ref> Magnus gjorde et forsøk på å angripe da han fikk høre at fetteren var blitt tatt til konge, så han reiste til [[Trondheim]], men måtte snu da han så hvor stor overmakten var. Håkon døde imidlertid året etter, så den potensielle konflikten mellom de to kongene ble avverget. Ifølge Snorre var Håkon en av de høvdingene som hadde vært mest elsket av folket.<ref>Snorre, Magnus Berrføtts saga, kap. 2</ref>
Etter Håkons død dro Magnus til Danmark og herjet, og Bjørn Krepphendt diktet om dette i ''Magnusdråpa'':<ref>Snorre, Magnus Berrføtts saga, kap. 3</ref>
<poem>
''Vossingers herre lot fare''
''vide med sverd over Halland;''
''hordekongen brendte husene''
''(hissig de fulgte de flyktende).''
''Siden Trøndernes Budlung''
''brendte herreder mange;''
''viskdalske enker våget,''
''i været bålene flammet.''
</poem>

I 1098 reiste Magnus til [[Orknøyene]]. Her tok han [[Jarl|jarlene]] Pål og Erlend til fange.<ref>Snorre, Magnus Berrføtts saga, kap. 8</ref> Senere dro Magnus til [[Bretland]] (Sørøst-[[England]] og [[Wales]]) og drepte jarlen der, Huge den prude. Deretter dro han til Skottland og forhandlet med den skotske kongen om øyene vest for Skottland. Snorre skriver at den skotske kongen var [[Malcolm III av Skottland|Malcolm]], men han var død før Magnus kom til Skottland, så det må ha vært sønnen hans, [[Edgar av Skottland|Edgar]] Magnus forhandlet med.<ref>Snorre, Magnus Berrføtts saga, kap. 10</ref>

Magnus var også i konflikt med de svenske og danske kongene. I [[1101]] ble det imidlertid avtalt et forliksmøte mellom de tre nordiske kongene Magnus, svenskekongen [[Inge Stenkilsson den eldre|Inge]] og danskekongen [[Erik Eiegod|Erik]] ved utløpet av [[Gøta elv]], grensen mellom de tre nordiske rikene. Her ble det avtalt at Magnus skulle få Inges datter, [[Margret Fredskolla|Margareta]]. Margareta fikk tilnavnet Fredskolla, det vil si fredskvinnen, fordi ekteskapet mellom henne og Magnus ble en pakt på fredsavtalen.<ref>Snorre, Magnus Berrføtts saga, kap. 15</ref> Snorre forteller også om Magnus barn, som han hadde fått utenfor ekteskap før han giftet seg med Margareta. Den eldste var [[Øystein Magnusson|Øystein]], hvis mor var så lite gjev at Snorre ikke brydde seg om å nevne navnet hennes, deretter [[Sigurd Jorsalfare|Sigurd]], sønn av Tora, og til sist [[Olav Magnusson|Olav]], sønn av Sigrid.<ref>Snorre, Magnus Berrføtts saga, kap. 16</ref> Etter dette forteller Snorre et par [[anekdote|anekdoter]] om personer som skal ha blitt helbredet etter å ha bedt til [[Helgen|helgenen]] [[Olav den hellige]] i Trondheim.<ref>Snorre, Magnus Berrføtts saga, kap. 21-22</ref>

De siste kapitlene handler om Magnus' erobringsferd til Irland i [[1103]]. Han hadde med seg en stor hær med menn fra både Norge og Orknøyene. Magnus og mennene hans vant først et slag i [[Ulster]], men senere ble de angrepet av irene. Magnus fikk et hogg i halsen av en øks, og falt der.<ref>Snorre, Magnus Berrføtts saga, kap. 23-25</ref> Magnus' banemann ble siden drept av [[Lendmann|lendmannen]] [[Vidkunn Jonsson]]. Magnus ble rundt 30 år gammel, og Snorre bemerker i det siste kapittelet at «konger skal man ha til heder, og ikke til et langt liv».<ref>Snorre, Magnus Berrføtts saga, kap. 26</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*Snorre Sturlasson, Norges Kongesagaer, oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Gyldendal norsk forlag, Oslo 1979

== Eksterne lenker ==
* [http://heimskringla.no/wiki/Magnus_Barfots_saga Magnus Barfots saga] hos [[Heimskringla.no]]
{{Heimskringla}}
[[Kategori:Kongesagaer]]

Magnus Berrføtts saga - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ing på 2. jan. 2020 kl. 11:42