Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T10:05:13Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 10:05
(Ingen forskjell)

nb>Znuddel: /* Andre verdenskrig */ Småfiks

2026-04-08T18:36:32Z

Andre verdenskrig: Småfiks

Ny side

{{Infoboks biografi|beskjeftigelse = Journalist}}
'''Magne Landmark Flem''' (1908–1995)<ref>https://histreg.no/index.php/person/pf01036746005864</ref><ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110704104|tittel=100 år 100 navn|forlag=Sunnmørsposten forl.|isbn=8291450080|side=|utgivelsesår=2000|etternavn=Rise, Harald og Harald Kjølås (red.)|sider=31, 78, 190,}}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072107030|tittel=Cappelens leksikon. Bind 3.|forlag=Cappelen|isbn=8202049644|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1983}}</ref><ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015062208226|tittel=Landmark|forfatter=Landmark, Michael Gerhard|forlag=M.G. Landmark|isbn=8798870904|utgivelsessted=xx#|side=|utgivelsesår=2001}}</ref> var en [[Norge|norsk]] fotograf, [[typograf]], redaktør, musiker, politiker og [[Motstandsbevegelse|motstandsmann]] (lokal [[XU]]-leder) under [[andre verdenskrig]]. Han var sjefredaktør i ''[[Sunnmørsposten]]'' i 36 år, 1946–1983.<ref name=":6" />

== Familie og bakgrunn ==
Magne Landmark Flem ble født 3. februar 1908 i [[Borgund (Møre og Romsdal)|Borgund]] og foreldrene var Ivar Elias Kornelius Flem (1865–1948) og Susanna Nicoline Landmark (født 1874 i [[Wisconsin]]).<ref>https://histreg.no/index.php/person/pf01036746005864</ref><ref name=":3" /><ref name=":8">{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002740092|tittel=Magne Landmark Flem - Døde 1951-2017 - Digitalarkivet|besøksdato=2026-04-06|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015062208226|tittel=Landmark|forfatter=Landmark, Michael Gerhard|forlag=M.G. Landmark|utgivelsesår=2001|isbn=8798870904|utgivelsessted=Birkerød|side=135}}</ref> Faren [[Ivar Flem]] var ansvarlig redaktør i ''Sunnmørsposten'' fra 1894 til 1946 da han var 81 år gammel. Deretter overtok hans sønner overtok som redaktører. Magne Flem samarbeidet med broren [[Dagfinn Flem]] både i ''Sunnmørsposten'' og som musiker og politiker. Søsteren Gudrun Landmark Flem ble mor til [[Simon Flem Devold]], som i en periode arbeidet i avisen. Sønnen Per Magne Flem (1943-1991) arbeidet i avisen som journalist en periode og senere var han vaktsjef i ''[[VG]]''.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091204022|tittel=Drømme på vår jord|forfatter=Devold, Simon Flem|forlag=Cappelen|isbn=8202133106|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1998}}</ref><ref name="BL" /> Per Magne Flem døde av [[aids]] og foreldrene testamenterte en god del av sin formue til [[HivNorge|Hiv Norge]].<ref name=":9">{{Kilde www|url=https://www.m24.no/debatt-einar-hanseid-jon-martin-larsen/verdens-aidsdag-vg-redaktoren-som-gjorde-alt-riktig/420025|tittel=Verdens Aidsdag: VG-redaktøren som gjorde alt riktig|besøksdato=2026-04-06|dato=2021-12-01|fornavn=Jon Martin|etternavn=Larsen|språk=nb-NO|verk=www.m24.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://hivnorge.no/nyheter/arven-fra-familien-flem/|tittel=Arven fra familien Flem|besøksdato=2026-04-06|dato=2021-11-19|fornavn=Arne|etternavn=Walderhaug|språk=nb-NO|verk=HivNorge}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.smp.no/reportasje/i/Xq700E/arven-fra-familien-flem|tittel=(+) Arven fra familien Flem|besøksdato=2026-04-06|dato=2022-01-14|fornavn=Jon Martin|etternavn=Larsen|språk=nb|verk=smp.no}}</ref>

Magne Flem døde 30. november 1995 i Ålesund.<ref name=":8" />

== Utdannelse og virke i ''Sunnmørsposten'' ==
Magne Flem tok svennebrev som typograf i [[Oslo]] i 1932. Etter det arbeidet han i ''[[Sunnmørsposten]]'', mest som fotograf og med redaksjonelle oppgaver blant annet som sportsjournalist. Flem begynte å fotografere på 1920-tallet og var en av Norges første [[Pressefotograf|pressefotografer]].<ref>{{Kilde bok |utgivelsesår=2000|tittel=100 år 100 navn|isbn=8291450080|utgivelsessted=Ålesund|forlag=Sunnmørsposten forl.|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110704104|side=}}</ref> Planen var at Magne Flem skulle drive med det tekniske i avisproduksjonen samt reklame, men redaksjonen i Ålesund var underbemannet og Magne Flem gjorde stadig mer redaksjonelt arbeid. Fra 1930-tallet hadde mange kontakter (kalt meldere) rundt om på bygdene som sendte inn opplysninger og han reise til selv rundt på reportasjer. Avisen var tidlig ute med fotoreportasjer. Flem brukte til dels sykkel og fikk senere en egen motorbåt «Svint» til reportasjereiser. Flem skal ha skaffet et skrog og selv ha utformet overbygget på «Svint» på 1930-tallet. Okkupasjonsmakten rekvirerte i 1941 «Svint» som deretter forsvant og Flem fikk i 1949 bygget en ny.<ref name="BL" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.smp.no/kultur/n/O3gvkw/siden-baten-er-forste-svint-en-kan-dette-vaere-hvor-som-helst|tittel=«Siden båten er første «Svint-en», kan dette være hvor som helst»|besøksdato=2026-04-06|dato=2018-03-20|fornavn=Bjørn|etternavn=Halvorsen|språk=nb|verk=Sunnmørsposten}}</ref> I 1946 overtok han samme med broren Dagfinn som ansvarlig redaktør etter faren. Susanne Landmark Flem var eier av avisen til 1950 da en halvpart ble overført til hver av sønnene.<ref name=":6">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Magne Flem|url=https://snl.no/Magne_Flem|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-27|besøksdato=2026-02-01|språk=no}}</ref><ref name="BL" />

Magne Flem var fra 1950 eier av ''Sunnmørsposten'' sammen med broren Dagfinn.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081004006|tittel=Stranda|forfatter=Gjærde, Asbjørn|forlag=Sunnmørsposten|isbn=8299224918|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1990}}</ref><ref name=":1" /> På den tiden var ''Sunnmørsposten'' politisk knyttet til [[Venstre]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2022011248501|tittel=Hvem, hva, hvor|forlag=Schibsted|utgivelsessted=xx#|side=|utgivelsesår=1964}}</ref><ref name=":2" /> På 1950-tallet hadde avisen 80 ansatte og var langt større enn konkurrenten ''[[Sunnmøre Arbeideravis]]''.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090703060|tittel=Hjemsted og by|etternavn=Grytten|fornavn=Harald|forlag=Sunnmørsposten forl.|utgivelsesår=1998|isbn=8291450064|utgivelsessted=Ålesund|side=|sider=228, 254, 419}}</ref> Til forskjell fra den sosialradikale, urbane og religionskritiske profilen som preget ''[[Dagbladet]]'' var Venstre-avisene på Vestlandet mer forankret i kristendom, bygdene og primærnæringene. Under [[De europeiske fellesskap|EF-kampen]] 1962-1972 fikk alle parter tilgang til spaltene. I 1977 kunngjorde ''Sunnmørsposten'' at den var partipolitisk uavhengig. I 1980 ble [[Harald Kjølås]] (1942-2017) redaktør sammen med Magne Flem.<ref name="BL" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/harald-kjolas-_75_-er-dod-1.13799661|tittel=Harald Kjølås (75) er død|besøksdato=2026-04-06|dato=2017-11-28|etternavn=NRK|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> ''Sunnmørsposten'' ble i 1991 solgt ut av familien til [[Orkla (selskap)|Orkla]].<ref name=":9" />

== Politiker ==
Magne Flem var medlem av Ålesund bystyre 1946-1955, 1952-1955 også i formannskapet, der han representerte Venstre. Broren Dagfinn var medlem av bystyret i 21 år, hvorav 8 år som ordfører. Venstre var neste største parti i Ålesund ved valgene i 1947, 1951 og 1955. Etter landsmøtet på Røros i 1972 arbeidet brødrene Flem for å holde partiet samlet etter den opprivende [[De europeiske fellesskap|EF]]-striden.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082608025|tittel=Gyldendals store konversasjonsleksikon. Bind 5.|forlag=Gyldendal|isbn=8205002673|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1972}}</ref><ref name=":1" /><ref name="BL">{{Kilde bok| forfatter = Ulstein, Ragnar | utgivelsesår = 1982 | tittel = By og land i 100 år: Sunnmørsposten 1882-1982 | isbn = 8299093708 | utgivelsessted = Ålesund | forlag = Sunnmørsposten | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091838140 }}</ref><ref name=":0" /><ref name=":7" />

== Musiker ==
Magne Flem var med i [[Per Bolstad|Per Bolstads]] Ensemble fra 1934 til 1941. Han spilte fløyte og klarinett, mens broren Dagfinn spilte fele.<ref name=":0" /> Senere ble Magne Flem medlem av [[Ålesund Symfoniorkester]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061300048|tittel=Jubilate con amore : festskrift til Ålesund symfoniorkester : 1945-1995|forfatter=Arntzen, Perry E.|forlag=Orkesteret|isbn=8299391105|side=|utgivelsesår=1996}}</ref>

== Andre verdenskrig ==
Tidlig under [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonen]] koordinerte ''Sunnmørspostens'' redaksjon i hemmelighet innsamling av penger og varer til familier som hadde det vanskelig på grunn av familiemedlemmers [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandsarbeid]] eller utenriksfart. Magne Flem ble i september 1942 kontaktet av [[Edvard K. Barth|Edvard Barth]] og [[Tore Gjelsvik]] som ønsket hjelp til å lede etterretningsorganisasjonen [[XU]] mellom [[Romsdalsfjorden]] og Nordfjord.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091838140|tittel=By og land i 100 år|forfatter=Ulstein, Ragnar|forlag=Sunnmørsposten|isbn=8299093708|side=|utgivelsesår=1982}}</ref><ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000014982|tittel=Krigsforbryteren. Oppgjøret med Gerhard Flesch|etternavn=Busch|fornavn=Tor|forlag=Museumsforlaget|utgivelsesår=2022|isbn=9788283051391|side=}}</ref>

Under andre verdenskrig ble han i 1942 leder for XU på Sunnmøre og han hadde 19 agenter i [[Nordfjord]], Sunnmøre og [[Romsdal]].<ref name="XU" /> En viktig oppgave var å kartlegge antall soldater stasjonert i området. Opplysningen ble lagret på mikrofilm og sendt til Stockholm via Oslo. De hemmelige forsendelsene gikk via ''Sunnmørsposten''. Opplysninger til XU-leder Flem ble tildels sendt som "bill.mrk." til avisen og han kommuniserte via annonser i avisen. Han hadde en stedfortreder klar i tilfelle han selv ble arrestert.<ref name=":5" /> Han ble arrestert i mai 1944 i forbindelse med opprulling av en motstandsorganisasjon i Ålesund; han ble egentlig arrestert for ulovlig fotografering. De andre i XU ble varslet om arrestasjonen med en liten «X» trykket i ''Sunnmørsposten''. Bakgrunnen for arrestasjonen var mistanke om at Flem drev ulovlig fotografering. Frem til [[Frigjøringsdagen (Norge)|freden]] satt han fengslet på [[Vollan kretsfengsel]], de ni første månedene i enecelle.<ref name="BL" />

Under forhørene ble han banket opp med en gummislange fylt med tung masse, blant annet av Gestapo-mannen Josef Schossmann. Han klarte å rømme en gang fra arresten i Ålesund, men ble fanget igjen. Flem forsøkte å kutte pulsårene i armene. Gestapo fant aldri ut at Flem var leder for XU. [[Gestapo]]-sjef [[Gerhard Flesch]] sa etter krigen at Flem ville ha blitt henrettet om Gestapo hadde fått kjennskap. I fengselet lærte han seg morse for å kunne kommunisere med andre fanger ved å banke i murveggene. På Vollan var Flem vitne til at åtte russiske fanger ble henrettet kort tid før tysk kapitulasjon. Han slapp ut av fengsel 9. mai 1945.<ref>{{Kilde www|tittel=(+) – Tårene spratt da jeg fattet freden|url=https://www.smp.no/reportasje/i/qPMvvz/taarene-spratt-da-jeg-fattet-freden|verk=smp.no|dato=2025-05-08|besøksdato=2026-02-01|språk=nb|fornavn=Bjørn|etternavn=Halvorsen}}</ref>

Flem var en periode så mishandlet at han var sengeliggende 10-12 uker og til dels så svak at han måtte mates av fangevokterne. Flem visste ikke at han ikke var avslørt som XU-leder og at de andre i XU på Møre hadde gått i dekning. Han trodde at Gestapo ville finne avslørende dokumenter og antok at han lå tynt an. For å unngå å avsløre de andre hadde han med seg giftpiller, men den dagen han ble arrestert lå pillene igjen hjemme. I varetekt i Ålesund kuttet han istedet pulsåren, men ble selvmordsforsøket ble oppdaget av vakten da blodet rant ut i korridoren.<ref name=":5" />

Under rettsoppgjøret etter krigen vitnet Flem mot Flesch (som ble henrettet) og Josef Schossmann (som ble dømt til 10 år for brutalitet).<ref>{{Kilde avis|tittel = - Tårene spratt da jeg fattet freden!|avis = Sunnmørsposten|url = http://www.smp.no/kultur/moldejazz/article10894812.ece|dato = 1. mai 2015|side = |besøksdato = 2015-11-20|arkiv-dato = 2015-11-23|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151123180715/http://www.smp.no/kultur/moldejazz/article10894812.ece|url-status = yes}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080400068|tittel=Fra fjærpenn til Internett|forfatter=Ottosen, Rune|forlag=Aschehoug|isbn=8203261280|side=|utgivelsesår=1996}}</ref> Tortur av Flem var et av tiltalepunktene mot Flesch.<ref name=":5" /> Bestyrer for Vollan fengsel fra 1942 var Anton Schwenk og han ble kjent for å behandle fangene godt, inkludert Magne Flem. Schwenk tok seg av Flem da han var svært dårlig etter mishandlingen. Schwenk ble degradert til nestkommanderende på grunn av den humane behandlingen. Flem og Schwenk ble venner og holdt kontakt lenge etter krigen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1998-12/id375416/|tittel=NOU 1998: 12 - Alta bataljon|besøksdato=2026-04-06|dato=1998-06-03|fornavn=|etternavn=|språk=nb-NO|verk=NOU|forlag=Helse- og sosialdepartementet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/magasin/i/JEe6xR/fraktet-forbudte-brev-fra-dodsdomte|tittel=Fraktet forbudte brev fra dødsdømte|besøksdato=2026-04-06|dato=2014-08-30|fornavn=Halldis|etternavn=Nergård|språk=nb|verk=adressa.no}}</ref><ref name=":5" />

== Storfjordens Venner ==
Flem var engasjert i [[Storfjordens venner]], en forening som arbeider med å verne og vedlikeholde fjord- og fjellgårder langs [[Storfjorden (Sunnmøre)]]. I 1985 ble han utnevnt til æresmedlem i foreningen.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022200042|tittel=Storfjordens venner|forfatter=Søvik, Helge|forlag=Storfjordens venner|isbn=8299375606|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> I 1992 opprettet han et fond som skulle støtte foreningens arbeid økonomisk; selv donerte han 300 000 kroner i startkapital til fondet.<ref name=":4" />

== Bøker ==
Magne Flem reiste mye rundt som fotograf, og har gitt ut fotobøker fra fjord og fjell. Han publiserte fotobøker fra sildefisket:
* 1959: {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112348003|tittel=Vintersild|forfatter=Flem, Magne og Bjarne Skarbøvik|forlag=Sunnmørsposten|utgivelsesår=1959|utgivelsessted=Aalesund|side=}}
* 1994: ''Bilder frå sildefiske på Mørekysten i 1950-åra'', Sunnmørposten forlag<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008013100003|tittel=Bilder fra sildefisket på Mørekysten i 1950-åra|forfatter=Flem, Magne|forlag=Sunnmørsposten forl.|isbn=8291450013|side=|utgivelsesår=1994}}</ref>
* 1995: ''For noen tiår siden; bilder fra fjell og fjord i Nordvest'', Sunnmørposten forlag<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031100050|tittel=For noen tiår siden|forfatter=Flem, Magne|forlag=Sunnmørsposten forl.|isbn=8291450021|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="XU">{{Kilde bok| forfatter = Sæter, Einar (1917-2010) | utgivelsesår = 1995 | tittel = XU: i hemmeleg teneste 1940-1945 | isbn = 8252145353 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022704026 | side = }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Fotografregisteret|662|Magne Flem}}
* {{Nbsøk|Flem, Magne|bøker av}}

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Flem, Magne Landmark}}
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Norske fotografer]]
[[Kategori:Norske journalister under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Medlemmer av XU]]
[[Kategori:Personer fra Ålesund kommune]]
[[Kategori:Norske lokalpolitikere]]

Magne Flem - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: /* Andre verdenskrig */ Småfiks