Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-10T05:03:16Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 05:03
(Ingen forskjell)

nb>Setkey: Formatering av kilder

2023-10-22T16:59:46Z

Formatering av kilder

Ny side

[[Fil:World geologic provinces.jpg|thumb|340px|På dette kartet over verdens geologiske provinser framtrer de magmatiske provinsene som orange og mørk lilla. De er relativt utbredt på kontinentene, og enda mer utbredt i dypet under landoverflaten (rosa) samt på havbunnen.
{{Col-begin}}
{{Col-break}}
[[Kontinentalskorpe]]:
{{Legend|#f96|[[Kraton]], arkeisk-proterozoisk}}
{{Legend|#f9c|[[Plattform (geology)|Plattform]], arkeisk-proterozoisk}}
{{Legend|#9fc|[[Orogen]], prekambrisk-paleozoisk}}
{{Legend|#9cf|[[Basseng (geologi)|Basseng]]}}
{{Legend|#969|[[Magmatisk bergart|Magmatisk]]}}
{{Legend|#ff9|Annet}}
{{Col-break}}
[[Havbunnsskorpe]]:
{{Legend|#cde|0–20 mill. år}}
{{Legend|#abc|20–65 mill. år}}
{{Legend|#89a|>65 mill. år}}
{{Col-end}}]]
[[Fil:Destructive plate margin.png|thumb|[[Vulkan]]. [[Magma]] strømmer opp til jordoverflaten, avkjøles og blir til magmatiske bergarter. De sedimentære bergartene i jordplaten løses opp og smeltes sammen med magmaen. Bergarter «dør» og «fødes».]]
[[Image:GabbroRockCreek1.jpg|thumb|Gabbro]]
'''Magmatisk bergart''', eller '''størkningsbergart''', er i [[geologi]]en en av de tre hovedgruppene av [[bergart]]er på jorda - de andre er [[sedimentære bergarter]] og [[metamorfe bergarter]]. De magmatiske og metamorfe bergartene utgjør 90-95 % av [[jordskorpe]]n.<ref>Donald Prothero og Fred Schwab, ''Sedimentary geology - an introduction to sedimentary rocks and stratigraphy'', andre utgave, New York 2004 side 12.</ref>
De magmatiske bergartene er dannet ved at [[magma]] har trengt opp gjennom jordskorpen fra jordens [[mantel]], og blitt avkjølt slik at det flytende magmaet størkner og omdannes til [[bergart]]er.{{Sfn|Ramberg|2007|s=31}} Det er beskrevet mer enn 700 ulike magmatiske bergarter, de fleste dannet under jordskorpens overflate. Den opprinnelige smeltingen med lavavandring skyldes økt temperatur, redusert trykk, eller mineralblanding.

Det er tre hovedtyper av magmatiske bergarter: [[dypbergarter]], [[gangbergarter]] (eller intrusive bergarter), og [[dagbergarter]] (eller vulkanske bergarter, eruptive bergarter). De førstnevnte størknet allerede før de nådde overflaten. ''Intrusive'' gangbergarter dannet ved at magma størkner sakte inne i sprekker som siden blottstilles, er på den annen side mer grovkornede. ''Eruptive'' eller vulkanske dagbergarter størknet i kontakten med kald luft oppe på jordens overflate og fikk en finkornet sammensetning.

Mørke og tunge magmatiske bergarter som inneholder lite [[silikat]] kalles [[mafisk bergart|mafiske]], og er gjerne dannet relativt dypt nede i jordskorpa eller mantelen. De vanligste består av [[biotitt]] (mørk glimmer), [[pyroksen]], [[amfibol]], eller [[olivin]].

Lyse og lettere magmatiske bergarter er [[felsisk mineral|felsiske]] og er gjerne dannet relativt langt oppe i jordskorpen eller størknet til på overflaten. De vanligste består av mineralene [[kvarts]], [[feltspat]] og [[nefelin]].

De metamorfe bergartene er viktige fordi de kan la seg aldersbestemme ved [[radiometrisk datering]], og dermed kan bidra til tidfesting av omkringliggende materiale. De forteller også om omgivelsene da de ble dannet og kan slik bidra til å gjenskape og forstå jordens [[platetektonikk]] gjennom tidene. De er også økonomisk viktige ved å kunne føre verdifulle [[metall]]er og mineraler som [[wolfram]], [[Tinn (grunnstoff)|tinn]], [[olivin]], [[uran]], [[krom]], [[platina]] og [[diamant]]er.

De grupperes i [[Streckeisens klassifikasjonssystem]] etter sitt innhold av henholdsvis kvarts, alkalifeltspat, plagioklasfeltspat, feltspatoider, og mafiske (mørke) mineraler (QAPF-M).{{Sfn|Ramberg|2007|s=33}} Men de kan også klassifiseres utfra sin kjemiske bestanddel, og dette er særlig vanlig for vulkanske bergarter (dagbergarter) som en forutsetning for å gå videre med QAPF-diagram.

== Størkning og bergarter ==
Når en smeltemasse (magma) presses oppover jordskorpa og størkner, for eksempel i et kammer, krystalliserer mineralene i en bestemt rekkefølge. Først blir de krystalliseres de mørke og tunge [[jern]]- eller [[magnesium]]-holdige mineralene, gjerne i rekkefølgen olivin - pyroksen - amfibol - biotitt. Olivin og pyroksen blir til [[peridotitt]], men om blandingen har mer enn 90 % olivin kalles den [[dunitt]] eller ''olivinstein''. Dersom blandingen tilføres mye serpentin dannes [[serpentinitt]] eller ''serpentinstein''. Disse ultramafiske dypbergartene mangler mange mineralemner for planter og er derfor ofte helt bare på overflaten.{{Sfn|Ramberg|2007|s=34}}

Ganske tidlig krystalliserer også det lysere mineralet [[plagioklas]] som er en type feltspat rik på [[kalsium]]. Når denne krystalliserer seg samtidig med olivin og amfibol, dannes det [[gabbro]] og [[feltspat]].{{Sfn|Ramberg|2007|s=32}} Gabbro er også basisk og gir god plantenæring. Dersom gabbroen består av mest kalsium og aluminium kalles den [[anortositt]] eller ''labradorstein''.

Den smeltemassen som nå fortsetter oppover jordskorpa i flytende form, er nå enda mere rik på lette grunnstoffer som [[aluminium]], [[silisium]], [[kalium]] og [[natrium]]. I denne midtfasen krystalliseres [[kvarts]] og feltspater som er rike på kalium og natrium, ofte sammen med mørkere biotitt. Disse danner høyereliggende dypbergarter som [[granitt]], [[syenitt]] eller [[monzonitt]].

Dersom smeltemassen ikke størkner før den når helt opp på overflaten, dannes dagbergarter som for eksempel [[basalt]], [[ryolitt]] eller [[andesitt]]. Gabbro som ikke størkner dypere nede, danner enten gangbergarten [[diabas]] eller den tilsvarende dagbergarten basalt. Disse tre bergartene er de aller vanligste i [[havbunnsskorpa]]. Dersom gabbroen danner diabas eller basalt er ofte innholdet av mineralet [[apatitt]] høyt med tilhørende fosfor-mengder som er særlig gunstig for plantevekst.{{Sfn|Ramberg|2007|s=34}} Granitt på sin side danner dagbergarten ryolitt, som i likhet med granitten er næringsfattig. Dioritt som ikke størkner før den når overflaten danner dagbergarten andesitt. Syenitt som størkner i overflaten danner [[trakytt]], mens monzonitt danner dagbergarten [[latitt]].

== Dypbergarter ==
{{Utdypende|Dypbergarter}}
Hos dypbergartene har [[magma]]et størknet nede i dypet (jordens indre) under høy [[temperatur]] og stort [[trykk]]. Avkjøling har skjedd langsomt over lang tid, derfor ligger krystallene i samme mønster ([[Steinbrudd#Ord og uttrykk|krystallstruktur]]) og de har omtrent samme størrelse. Krystallstrukturen er også velutviklet av samme grunn, og [[Steinbrudd#Ord og uttrykk|kløven]] er som regel god i alle retninger.

De vanligste dypbergartene, med tillegg av viktige typer i Norge, er:
* [[Kvartsitt]] - som på overflaten størkner som bergkrystall
* [[Granitt]] - som på overflaten størkner som ryolitt
* [[Tonalitt]] - som er en lys, granittisk kvartsdioritt og på overflaten størkner som dakitt
* [[Dioritt]] - som på overflaten størkner som andesitt
* [[Anortositt]] som inneholder mer enn 90 % plagioklas og kan føre [[ilmenitt]]
* [[Gabbro]] - som intrusivt blir diabas eller noritt, og på overflaten størkner som basalt
* [[Pegmatitt]] - som også kan være en gangbergart
* [[Monzonitt]] - som på overflaten størkner som latitt
* [[Larvikitt]] - som er syenittholdig monzonitt med augitt, amfibol og biotitt
* [[Syenitt]] - som på overflaten størkner som trakytt
* [[Nefelinsyenitt]] som er nefelin-rik syenitt
* [[Foidolitt]] - som inneholder minst 60 % feltspatoider
* [[Peridotitt]] - som er en mørk mantelbergart
* [[Dunitt]] - som er svært olivinholdig peridotitt
* [[Serpentinitt]] - som er serpentinholdig dunitt

Granitt er svært vanlig i det [[svekonorvegiske grunnfjell]]skjoldet, ikke minst på [[Sørlandet]], på begge sider av [[Oslofjorden]] og i [[Sør-Varanger]]. Gabbro er svært vanlig både i havbunnen og flere steder i det norske skyvedekket, særlig i [[Jotunheimen]], spredt i [[Nordland]] og i [[Vest-Finnmark]]. Tonalitt finnes på sentrale [[Finnmarksvidda]] og i [[Tana]]. Anortositt opptrer ved [[Tromsø]], [[Bergen]], [[Jotunheimen]] og [[Rogaland anortosittprovins|Egersund]]. Nefelinsyenitt er meget vanlig i [[Alta]] og flere steder i [[Oslofeltet]].

== Gangbergarter (intrusivbergarter) ==
{{Utdypende|Gangbergarter}}
Hos gangbergartene har [[magma]]en størknet i gangene der magmaen har blitt presset opp mot jordoverflaten. Det vil si at når den [[vulkan]]ske aktiviteten har stoppet opp, er en gangbergart den bergarten som dannes av den resterende magmaen i vulkanens under jordoverflaten. [[Temperatur]]en synker nokså hurtig og [[trykk]]et er relativt lavt i forhold til trykket dypbergartene blir utsatt for. Avkjøling har skjedd forholdsvis hurtig. Bergarten har ikke hatt tid på seg til å utvikle store krystaller, derfor ligger krystallene sjelden i et organisert mønster ([[Steinbrudd#Ord og uttrykk|krystallstruktur]]), de har ofte ulik størrelse og er ofte små. Bergarten kan kalles et umiddelbart resultat av en vulkansk aktivitet.

De vanligste gangbergartene, med tillegg av viktige typer i Norge, er:
* [[Diabas]] (doleritt) - som er en av gangbergartene til gabbro
** [[Noritt]] - som er en gangbergart til gabbro med pyroksen, labradoritt og olivin og kan føre [[nikkel]]
* [[Aplitt]] - som er en av gangbergartene til granitt
* [[Bostonitt]], som er en nesten ren albitt-kalifeltspat (alkalifeltspatt)
* [[Pegmatitt]] - som består av granitt, nefelin og syenitt og kan føre [[topas]] og [[beryll]]
* [[Rombeporfyr]] - som kan bestå av ulike bergarter
* [[Porfyritt]] - som inneholder bl.a kvarts og feltspater
* [[Peridotitt]] - som er en ultramafisk blanding av olivin og pyroksen
* [[Kimberlitt]] - som er en gangbergart og kan føre [[diamant]]

Gangbergarter dominerer ofte inne i kjernen av store fjellkjeder, og kommer til overflaten når dagberglagene ovenfor slites bort gjennom [[erosjon]]. Store belter av intrusivbergarter finnes i dagen Midt-Sverige, ytre Trøndelag, og på ulike steder i [[Oslofeltet]], herunder [[Kolsås]]. Pegmatitt finnes i [[Østfold]], [[Vestfold]], [[Bamble]], [[Iveland]] og [[Evje]],

== Dagbergarter (vulkanske eller eruptive bergarter) ==
{{Utdypende|Dagbergarter}}
Hos dagbergartene har [[magma]]et størknet oppe på jordens overflate. [[Temperatur]]en sank hurtig og [[trykk]]et var lavt i forhold til det trykk dypbergartene ble utsatt for. Avkjøling har skjedd hurtig over svært kort tid, og strukturen ble ofte ganske finkornet. Bergarten har ikke hatt tid på seg til å utvikle særlige krystaller, derfor ligger krystallene sjeldent i et organisert mønster ([[Steinbrudd#Ord og uttrykk|krystallstruktur]]), de har ofte ulik størrelse og er ofte små. [[Steinbrudd#Ord og uttrykk|Kløven]] er ikke lik i alle retninger. Bergarten er et umiddelbart resultat av en vulkansk aktivitet.

Under erupsjon av lava avgis gass og væske, og ofte reagerer lavaen med de bergartene som den presser seg igjennom før den spruter opp i luften eller vannet over. Derfor har dagbergarter lokale navn eller navn som gjenspeiler struktur eller sammensetning til bergarten.

De vanligste dagbergartene, med tillegg av viktige typer i Norge, er:
* [[Basalt]] - som er lavasteinen til gabbro
* [[Ryolitt]] - som er lavasteinen til granitt
* [[Dakitt]] - som er kvarts-rik andesitt, alternativt lavesteinen til tonalitt
* [[Trakytt]] - som er den rene lavasteinen til syenitt
* [[Fonolitt]] - som er den alkali- og nefelinholdige lavasteinen til syenitt
* [[Andesitt]] ([[porfyritt]]) - som er lavasteinen til dioritt
* [[Porfyr]] - som kan bestå av ulike bergarter
* [[Rombeporfyr]] - som kan bestå av ulike bergarter
* [[Foiditt]] - som inneholder minst 60 % feltspatoider

Basalt er den vanligste gangbergarten globalt, særlig i havbunnsskorpa samt på land i blant annet [[USA]], [[Grønland]], [[Island]], [[Irland]], [[Etiopia]] og [[India]]. Den finnes også i [[Oslofeltet]] ved [[Krokskogen]] og [[Holmestrand]]. I Trøndelag er basalten blitt omdannet til [[grønnstein]]. I Norge finnes rombeporfyr i vulkanske rørgang-forekomster i [[Oslofeltet]], nærmere bestemt [[Kolsås]] og spredt i Oslo by.

== Klassifikasjon ==

I eldre tider grupperte man størkningsbergartene som enten ''sure'' eller ''basiske''. De såkalt sure bergartene har mye silisium, som inngår i det som tidligere ble kalt [[kiselsyre]] (H4SiO4), men dette hadde ikke sammenheng med surhet i form av [[pH-verdi]]. De såkalt basiske bergartene hadde da lavt silisium-innhold, og man la merke til at basiske bergarter hadde flere mineraler som gavner [[plante]]vekst, mens sure bergarter ga mindre mineralsk næring for planter.{{Sfn|Ramberg|2007|s=32}}

De intrusive '''[[gangbergartene]]''' har på grunn av langsom størkning ofte store mineralkorn som kan ses godt med det blotte øyet, og dermed studeres utfra bergartenes [[tekstur]]. For gangbergartene er det også mulig å klassifisere dem ved å studere hvordan de har trengt inn (intrudert) i det omkringliggende fjellet. Viktige intrusivformer i annet fjell er høy-domet [[batolitt]] (batholithe), [[sylinder]] (stock), lav-domet [[lakolitt]] (laccolithe), horisontal [[laggang (geologi)|laggang]] (sill), og vertikal [[gang (geologi)|gang]] (dike).

De vulkanske '''[[dagbergartene]]''' vil ofte måtte identifiseres etter deres kjemiske sammensetning før de kan analyseres i Streckeisen-systemet.{{Sfn|Ramberg|2007|s=33}} Dersom man ikke kjenner det mineralogiske innholdet eller dersom det er stort innhold av vulkansk [[glass (materiale)|glass]] som i [[vesuvian]] eller [[obsidian]], brukes i stedet [[TAS-klassifikasjon]] (totalt alkali-silikat-innhold). Dersom bergarten er [[ultramafisk]] med mer enn 90 % innhold av mafisk mineral, brukes også andre metoder enn QAPF-diagrammet.

[[fil:QAPFdiagramNO3.jpg|thumb|400px|Norsk [[QAPF-diagram]] som grupperer både dypbergarter (svart), dagbergarter (blå) og gangbergarter (oransje). Den lille trekanten til venstre viser de [[ultramafisk]]e bergartene med mer enn 90 % mafisk mineralinnhold.]]

Den vanligste [[mineralogi]]ske grupperingen av '''[[dypbergart]]ene''' skjer ved [[Streckeisens klassifikasjonssystem]] (QAPF).{{Sfn|Ramberg|2007|s=33}} QAPF-diagrammet etter Streckeisen brukes særlig for fanerittiske [[dypbergarter]], men også for intrusive gang- og vulkanske dagbergarter dersom det mineralogiske innholdet har blitt fastslått. Her grupperer man bergartene etter deres innhold av henholdsvis:

* [[Kvarts]] (K, Q) - det vil si forbindelser med [[silisium]] og [[oksygen]] som er krystallinske. Eksempler er [[granitt]], [[kvartsitt]], [[kvartsolitt]] og [[bergkrystall]].

* [[Alkalifeltspat]] (A) - det vil si forbindelser med [[natrium]] og [[kaliumfeltspat]]. Eksempler er [[syenitt]] og [[alkalifeltspatsyenitt]]

* [[Plagioklasfeltspat]] (P) - det vil si forbindelser med natrium og [[kalsiumfeltspat]]. Eksempler er [[gabbro]], [[dioritt]], [[anortositt]] og [[monzodioritt]].

* [[Feltspatoider]] (F) eller ''foider'' - det vil si forbindelser mellom silisium og en av grunnstoffene natrium, kalium eller kalsium, men som har lavere innhold av silisium enn de andre feltspatene (A, P, ovenfor). Eksempler er [[nefelin]] og [[foidolitt]].

* [[Mafisk]]e (M) eller mørke mineraler - det vil si bergarter med minst 90 % mafiske mineraler. Dette er forbindelser med mye [[jern]], [[magnesium]], [[mangan]], [[Titan (grunnstoff)|titan]], eller andre tunge metallmineraler. De viktigste mineral-bestanddelene er [[olivin]], [[pyroksen]], [[amfibol]], [[hornblende]], og [[biotitt]] (mørk glimmer).Bergartene kan være [[kimberlitt]] (diamantførende), [[serpentinitt]] (serpentinstein), [[dunitt]] (olivinstein), eller [[peridotitt]].

Mens gruppene K, A, P og F utgjør såkalt [[felsisk]]e eller ''lyse mineraler'' med mindre enn 90 % mafiske mineraler, er de [[mafisk]]e eller ''mørke mineraler'' særpreget av sin relative tyngde (tetthet). I praksis ligger mange bergarter midt i mellom disse ekstrempunktene, fordi de inneholder en blanding av de ulike hovedmineralene. Gode eksempler er [[nefelinsyenitt]] (A-F), [[monzonitt]] (A-P), og [[granodioritt]] (K-P).

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Le Maitre, R.W. (red), ''Igneous Rocks: A Classification and Glossary of Terms'', Recommendations of International Union of Geological Sciences - Subcommission on the Systematics of Igneous Rocks. Cambridge University Press, 2002.
* {{Kilde bok|tittel=Landet blir til : Norges geologi|utgiver=[[Norsk geologisk forening]]|år=2007|isbn=9788292344316|redaktør-etternavn=Ramberg|redaktør-fornavn=Ivar B.|redaktør2-etternavn=Bryhni|redaktør2-fornavn=Inge|redaktør2-lenke=Inge Bryhni|redaktør3-etternavn=Nøttvedt|redaktør3-fornavn=Arvid}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20130221075708/http://vulcan.wr.usgs.gov/LivingWith/VolcanicPast/Notes/igneous_rocks.html Igneous Rocks] - ''U.S. Geological Survey''.
* [https://web.archive.org/web/20080510070325/http://geol.lsu.edu/henry/Geology3041/lectures/02IgneousClassify/IUGS-IgneousClassFlowChart.htm Igneous rock classification flowchart] - ''LSU.edu'', Institutt for Geologi.
* [https://web.archive.org/web/20120113152818/http://geology.cnsm.ad.csulb.edu/people/bperry/IgneousRocksTour/IntroToIgneousRocks.html Igneous Rocks Tour, an introduction to Igneous Rocks] - ''CSULB.edu'', Institutt for Geologi.
* [https://web.archive.org/web/20130502230620/http://www.utdallas.edu/~aiken/SHAKEBAKE/rockclassification.pdf The IUGS systematics of igneous rocks] - University of Texas at Dallas.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Magmatiske bergarter| ]]

Magmatisk bergart - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Setkey: Formatering av kilder