Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T04:29:18Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 04:29
(Ingen forskjell)

nb>DanmicholoBot: CS1-kompatible datoer: Endret 'date' fra '6 January 2018' til '6. januar 2018'

2025-07-05T03:10:37Z

CS1-kompatible datoer: Endret 'date' fra '6 January 2018' til '6. januar 2018'

Ny side

[[Fil:Portrait of Niccolò Machiavelli by Santi di Tito.jpg|thumb|[[Niccolò Machiavelli]]]]
'''Machiavellisme''' er bredt definert som den politiske filosofien til den [[Den italienske renessansen|italienske renessansens]] diplomat [[Niccolò Machiavelli]], vanligvis assosiert med [[realisme (internasjonal politikk)|realisme]] i [[utenrikspolitikk|utenriks]] og innenrikspolitikk, og med synet at de som leder regjeringer må prioritere regimets stabilitet over etiske hensyn.<ref>"Machiavellianism is a radical type of political realism that is applied to both domestic and international affairs."
*Korab-Karpowicz, W. Julian, [https://plato.stanford.edu/entries/realism-intl-relations/ "Political Realism in International Relations"], The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Winter 2023 Edition), Edward N. Zalta & Uri Nodelman (eds.),</ref><ref>{{cite book |last=Meinecke |first=Friedrich |date=1957 |title=Machiavellism: The Doctrine of Raison d'État and Its Place in Modern History |page=36 |url=https://archive.org/details/machiavellismdoc00mein |publisher=Yale University Press}}</ref><ref name="Merriam">{{Cite web|url=https://www.merriam-webster.com/dictionary/Machiavellianism|title=Definition of MACHIAVELLIANISM|website=www.merriam-webster.com|language=en|access-date=2018-11-07}}</ref> Det er ingen vitenskapelig enighet om den nøyaktige naturen til Machiavellis filosofi, eller hva hans intensjoner var med verkene sine.<ref>For example, [[Benedetto Croce]] once stated that Machiavelli is an "enigma that will never be resolved".

[https://books.google.com/books?id=5hlHEAAAQBAJ&newbks=1&newbks_redir=0&lpg=PA40&dq=%22croce%22%20%22enigma%20that%20perhaps%20will%20never%22&pg=PA40#v=onepage&q&f=false Interpreting Modern Political Philosophy: From Machiavelli to Marx], pg. 40 </ref><ref>{{Cite web |title=Machiavelli, Niccolò {{!}} Internet Encyclopedia of Philosophy |url=https://iep.utm.edu/machiave/ |access-date=2024-04-19 |language=en-US}}</ref> Ordet ''machiavellisme'' dukket først opp i det engelske språket i 1607, på grunn av Machiavellis popularitet, ofte som en betegnelse for usmakelig regjeringspolitikk.<ref name="Merriam"/><ref>Evrigenis, I. D., & Somos, M. (2011). Wrestling with Machiavelli. History of European Ideas, 37(2), 85-93.</ref><ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=Q3FGDwAAQBAJ&dq=Machiavellianism%27%20and%20machtpolitik%20or%20power%20politics%20are%20similar%20terms.%20Realpolitik%20is%20most%20commonly%20used%20in%20connection%20with%20foreign%20policy.%20PBy.%20recall.%20Process%20whereb&pg=PT575 | title=The Concise Oxford Dictionary of Politics and International Relations | isbn=978-0-19-254584-8 | last1=Brown | first1=Garrett W. | last2=McLean | first2=Iain | last3=McMillan | first3=Alistair | date=6. januar 2018 | publisher=Oxford University Press }}</ref>

I moderne psykologi refererer ordet til et ubeslektet konsept: en personlighetstrekk-konstruksjon preget av [[Manipulasjon (psykologi)|manipulasjon]], likegyldighet overfor [[moral]], mangel på empati og en kalkulert fokus på [[egeninteresse]].<ref>{{cite book |doi=10.1016/B978-0-12-174450-2.50010-5 |chapter=In Search of the Machiavel |title=Studies in Machiavellianism |date=1970 |last1=Geis |first1=Florence |last2=Christie |first2=Richard |last3=Nelson |first3=Carnot |page=76 |isbn=978-0-12-174450-2}}</ref><ref name="Jones-2009a">{{cite book |last1=Jones |first1=Daniel N. |last2=Paulhus |first2=Delroy L. |chapter=Machiavellianism |pages=93–108 |chapter-url=https://books.google.com/books?id=VgcGZ5sCEcIC&pg=PA93 |editor1-last=Leary |editor1-first=Mark R. |editor2-last=Hoyle |editor2-first=Rick H. |title=Handbook of Individual Differences in Social Behavior |date=2009 |publisher=Guilford Press |isbn=978-1-59385-647-2}}</ref>

==Psykologi==
Machiavellisme er også et begrep som noen [[Sosialpsykologi|sosial-]] og [[Personlighetspsykologi|personlighetspsykologer]] bruker for å beskrive en persons tendens til å være ufølsom, og dermed istand til å løsne seg fra konvensjonell moral, for deretter å [[Bedrag|bedra]] og [[Psykologisk manipulasjon|manipulere]] andre. På 1960-tallet utviklet Richard Christie og Florence L. Geis en test for å måle en persons nivå av machiavellisme (noen ganger referert til som ''Machiavelli-testen'').<ref>Christie, R., and F. L. Geis. (1970) «How devious are you? Take the Machiavelli test to find out.» ''Journal of Management in Engineering'' 15.4: 17.</ref> Deres «Mach - IV»-test, en personlighetsundersøkelse bestående av tjue påstander, ble et standard selvvurderingsverktøy for machiavellisme. Personer som oppnår en høy vurdering på skalaen (høy ''Mach'') pleier å støtte uttalelser som «aldri fortell noen den faktiske årsaken til at du gjorde noe med mindre det er nyttig å gjøre det» (nr. 1), men ikke uttalelser som «folk flest er i bunn og grunn gode og snille» (nr. 4), «det finnes ingen grunn for å lyve til noen andre» (nr. 7), eller «de fleste som kommer langt i verden lever ryddige, moralske liv» (nr. 11). Ved å bruke sin skala utførte Christie og Geis flere eksperimenter som viste at «høye» og «lave ''Macher''»s interpersonlige strategier og oppførsel var forskjellige.<ref name=basic>Christie, R. & Geis, F. (1970) ''Studies in Machiavellianism''. NY: Academic Press.</ref> Deres grunnleggende resultater har ofte blitt gjenskapt.<ref name=McIlwain>McIlwain, D. 2003. Bypassing empathy: mapping a Machiavellian theory of mind and sneaky power. In Individual Differences In Theory Of Mind, eds. B. Repacholi and V. Slaughter. Macquarie Monographs in Cognitive Science. NY: Psychology Press. 39-68.</ref> Målt på «Mach - IV»-skalaen er menn, i gjennomsnitt, litt mer ''machiavelliske'' enn kvinner.<ref name="basic"/><ref name=instrument>Gunnthorsdottir, A., McCabe, K. & Smith, V. 2002 «Using the Machiavellianism instrument to predict trustworthiness in a bargaining game». Journal of Economic Psychology 23, 49-66</ref>

===Motivasjon===
En rapport fra 1992 beskrev machiavellisk motivasjon som beslektet med kald egoisme og pur instrumentalitet, og de som har et høyt nivå av trekket ble antatt å forfølge sine motiver (for eksempel sex, oppnåelse, eller sosialitet) på svikefulle måter. Nyere forskning på motivasjonene til de som scorer en høy ''mach'' sammenlignet med en lav ''mach'', oppdaget at de prioriterte penger, [[makt]] og konkurranse, med en relativt lav prioritet på samfunnsbygging, egenkjærlighet, og familiebekymringer. De med høy ''mach'' innrømmet å fokusere på rendyrket prestasjon og det å vinne til enhver kostnad.<ref name=handbook/>

===Evner===
På grunn av deres evne til interpersonlig manipulasjon har det ofte vært en antagelse at de med høy ''mach'' innehaver et høyt intellekt, eller høy evne til å forstå andre mennesker i sosiale situasjoner. Derimot har forskning nylig etablert at machiavellisme ikke er beslektet med [[IQ]]. Videre har studier på [[emosjonell intelligens]] funnet at høy machiavellisme faktisk tenderer til å være assosiert med lav emosjonell intelligens, slik vurdert av både ytelses- og spørreskjema-mål. Både [[empati]] og følelsesgjenkjenning har blitt vist å ha negative sammenhenger med machiavellisme. I tillegg har forskning vist at machiavellisme ikke har sammenheng med en mer avansert ''[[theory of mind]]'', det vil si evnen til å forvente hva andre tenker i sosiale situasjoner. Hvis høye ''macher'' faktisk er dyktige til å manipulere andre betyr det at dette virker ikke å være beslektet med noen spesiell kognitiv evne som sådan.<ref name=handbook/>

===Forhold til andre personlighetstrekk===
Machiavellisme er en av tre personlighetstrekk referert til som [[Den mørke triaden]], sammen med [[narsissisme]] og [[psykopati]].<ref>McHoskey, J. W., Worzel, W., & Szyarto, C. (1998). Machiavellianism and psychopathy. Journal of personality and social psychology, 74(1), 192.</ref> Visse psykologer anser at machiavellisme i hovedsak er en subklinisk form for psykopati,<ref>{{cite book |title=Social Intelligence|url=https://archive.org/details/socialintelligen00gole|last=Goleman |first=Daniel|authorlink=Daniel Goleman|year= 2006}}</ref> selv om nyere forskning foreslår at de er distinkte personlighetskonstruksjoner selv om de overlapper.<ref name=handbook/><ref name=Dark_Triad>Paulhus, D.L. & Williams, K.M. 2002. ''The Dark Triad of personality: Narcissism, Machiavellianism, and psychopathy''. Journal of Research in Personality 36 (2002) 556–563</ref>
Machiavellisme har blitt observert å ha en negativ sammenheng med [[medmenneskelighet]] (''agreeableness''; ''r'' = -0.47) og planmessighet (''conscientiousness''; ''r'' = -0.34), to deler av [[Femfaktormodellen]] (NEO-PI-R).<ref name=Dark_Triad/> Machiavellisme korrelerer mer derimot med en høyere grad av ''honesty-humility''-dimensjonen av [[HEXACO-modellen]], enn med noen av Femfaktormodellens dimensjoner.<ref name=handbook>{{cite book|title=Handbook of Individual Differences in Social Behavior|url=https://archive.org/details/handbookindividu00lear|year=2009|publisher=The Guilford Press|location=New York/London|isbn=978-1-59385-647-2|pages=[https://archive.org/details/handbookindividu00lear/page/257 257]–273|author=Jones, Daniel N.|author2=Paulhus, Delroy L.|editor=Leary, Mark R. & Hoyle, Rick H|chapter=Chapter 7. Machiavellianism}}</ref> Machiavellisme har også blitt plassert innen [[Circumplex-modellen|Det interpersonlige circumplex]], som består av to uavhengige dimensjoner kalt ''agency'' og ''communion''. ''Agency'' refererer til motivasjon til å lykkes og til å individuere selvet, mens ''communion'' refererer til motivasjon til å blandes med andre og støtte gruppeinteresser. Machiavellisme ligger i kvadranten definert av høy ''agency'' og lav ''communion''.<ref name=handbook/> Machiavellisme har blitt plassert diagonalt på andre side av ''self-construal'', en tendens til å foretrekke ''communion'' fremfor ''agency''. Dette foreslår at folk med høy machiavellisme ikke bare ønsker å oppnå, men at de vil gjøre det på bekostning av (eller hvert fall uten hensyn til) andre.<ref name=handbook/>

===Spillteori===
I 2002 ble Christie og Geis' machiavelliske skala benyttet av atferds-[[Spillteori|spillteoretikerne]] Anna Gunnthorsdottir, [[Kevin McCabe (økonom)|Kevin McCabe]] og [[Vernon L. Smith]]<ref name="instrument"/> i deres søk etter forklaringer på spredningen av observert adferd i eksperimentelle spill, særlig individuelle valg som ikke samsvarer med antagelser om materiell egeninteresse slik fanget opp av standard [[Nash-likevekt]]-prognoser. Det ble oppdaget at i et tillitsspill tenderte de med høye «MACH-IV»-resultater å følge [[homo economicus]]' likevektstrategier, mens de med lav «MACH-IV»-resultat tenderte å avvike fra likevekten, og fattet i stedet beslutninger som speilet aksepterte moralstandarder og [[sosiale preferanser]].

==På arbeidsplassen==
Machiavellisme på arbeidsplassen er bruken av sluhet og tosidighet i et forretningsmiljø. Det er et stadig mer studert fenomen. Opphavet til konseptet machiavellisme er boken ''Fyrsten'' av Machiavelli, som legger frem råd til herskere om hvordan de skal regjere sine undersåtter. Machiavellisme har blitt utbredt studert gjennom de siste 40 årene som en personlighetskarakteristikk som deler trekk med [[Psykologisk manipulering|manipulerende]] ledelsesteknikker. Det har i nyere tid blitt adoptert og brukt av mange forfattere og akademikere i en arbeidsplass- og organisasjonskontekst. En machiavellisk person pleier som regel kun å manipulere når det er nødvendig for å nå nødvendige mål.<ref name=Kessler>Kessler, SR; Bandeiii, AC; Spector, PE; Borman, WC; Nelson,CE; and Penney, LM 2010. Reexamining Machiavelli: A three dimensional model of Machiavellianism in the workplace. Journal of Applied Social Psychology, 40, 1868–1896</ref>

[[Oliver James (psykolog)|Oliver James]] identifiserer machiavellisme som en av arbeidsplassens mørke triade-personligheter sammen med narsissisme og psykopati.<ref>James O Office Politics: How to Thrive in a World of Lying, Backstabbing and Dirty Tricks (2013)</ref>

En ny machiavellisme-modell basert på en organisasjonssituasjon består av tre faktorer:<ref name=Kessler/>
* beholde makt
* røffe ledelsestaktikker
* manipulerende adferd

Tilstedeværelsen av machiavellisme i en bedrift har blitt vist å samstemme med motproduktiv arbeidsplass-atferd og arbeidsplassavvik.<ref name=Kessler/>

== Se også ==
*[[Dyssosial personlighetsforstyrrelse]]
*[[Egotisme]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*Anglo, Sydney. ''Machiavelli – the First Century: Studies in Enthusiasm, Hostility, and Irrelevance'', p. 229, Oxford University Press, 2005, ISBN 0-19-926776-6, ISBN 978-0-19-926776-7 [https://books.google.com/books?id=-K6zI1iw90AC&pg=PA232 Google Books]
*Spielberger, Charles D; Butcher, James N. ''Advances in Personality Assessment'', vol. 9. (Hillsdale, NJ): Lawrence Erlbaum Associates, 1992

== Eksterne lenker ==
*[http://xtf.lib.virginia.edu/xtf/view?docId=DicHist/uvaBook/tei/DicHist3.xml;chunk.id=dv3-15 Machiavellianism] hos ''The Dictionary of the History of Ideas''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den mørke triaden]]
[[Kategori:Psykologi]]
[[Kategori:Politisk terminologi]]

Machiavellisme - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>DanmicholoBot: CS1-kompatible datoer: Endret 'date' fra '6 January 2018' til '6. januar 2018'