Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-13T04:01:57Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2026 kl. 04:01
(Ingen forskjell)

nb>DanmicholoBot: CS1-kompatible datoer: Endret 'date' fra 'March 2021' til 'mars 2021', Endret 'date' fra 'December 2016' til 'desember 2016'

2024-11-04T03:11:07Z

CS1-kompatible datoer: Endret 'date' fra 'March 2021' til 'mars 2021', Endret 'date' fra 'December 2016' til 'desember 2016'

Ny side

{{Infoboks moderne skytevåpen
| navn = United States Submachine Gun, Cal. .45, M3
| bilde = M3 Grease Gun (Jeff Kubina).jpg
| bildetekst =
| land = {{Flagg|USA}} [[USA]]
| type = [[Maskinpistol]]
| produsent = [[General Motors]]
| innført = [[1942]]
| brukere = [[US Army]]
| kaliber = [[.45 ACP]]
| mekanisme = [[Masseretardert sluttstykke|Masseretardert]], <br />[[åpent sluttstykke]]
| skuddtakt = 350-450
| vekt = 3.7
| laddvekt =
| lengde = 579 / 756
| løpslengde = 203
| magasinkapasitet = 30 patroner
| siktemidler =
}}
'''M3 Grease Gun (United States Submachine Gun, Cal. .45, M3)''' er en amerikansk [[maskinpistol]] i [[kaliber]] [[.45 ACP]].

Kallenavnet «Grease Gun» (fettpistol) kommer fra likheten med verktøyet av samme navn.<ref name="Ingram">Ingram, Mike: ''The MP40 Submachine Gun'', p. 85. Zenith Imprint, 2001.</ref>

Den ble tatt offisielt i bruk av [[US Army]] 12. desember 1942 for å erstatte maskinpistolen [[M1 (Thompson)]] og kom i bruk i 1944.<ref name="IAN">Iannamico, Frank, ''The U.S. M3-3A1 Submachine Gun'', Moose Lake Publishing, {{ISBN|0-9701954-4-3}}, {{ISBN|978-0-9701954-4-9}} (1999), pp. 14, 22–24, 34–39, 44–46, 54–55, 59–63, 67, 73–74</ref> Senere samme år ble M3A1-varianten introdusert, brukt både i Koreakrigen og senere konflikter.

[[M14|M14-riflen]], tatt i bruk i 1959, skulle erstatte M3A1, men var for kraftig for rollen som maskinpistol. I 1964 ble M14 erstattet av [[M16]], som med sitt lettere [[5,56 × 45 mm NATO|5.56×45mm]]-ammunisjon bedre kunne fylle M3A1s rolle. M3A1 gikk ut av frontlinjetjeneste i 1959, men ble fortsatt brukt, blant annet av pansrede kjøretøybesetninger, helt til [[Gulfkrigen]] (1990-1991).<ref>{{Kilde www|url=https://warfarehistorynetwork.com/article/the-controversial-m3-grease-gun/|tittel=The Controversial M3 Grease Gun|besøksdato=2024-11-04|språk=en-US|verk=Warfare History Network}}</ref>

== Historie ==
I 1941 vurderte U.S. Army Ordnance Board effektiviteten av maskinpistoler i bruk i Europa, spesielt tyske [[MP40|MP 40]] i kaliber 9×19 mm og den britiske [[Stengun|Sten]]. Som svar begynte de å utvikle en tilsvarende maskinpistol for egne styrker i oktober 1942.<ref name="Ingram2">Ingram, Mike: ''The MP40 Submachine Gun'', p. 85. Zenith Imprint, 2001.</ref> Hæren leverte lister med krav, blant annet et skulderfyrt våpen i kaliber .45 ACP eller [[.30 Carbine]], med både hel- og halvautomatisk funksjon. Aberdeen Proving Ground justerte spesifikasjonene for å sikre et helautomatisk våpen som var billig og raskt å produsere. Det ferdige designet krevde et tyngre sluttstykke for å redusere skuddtakten til under 500 skudd per minutt, med presisjon som kunne treffe 90 % av skuddene på en 6x6 fots blink på 50 yards.<ref name="Ingram" />

George Hyde fra [[General Motors]]' Inland Division designet det nye våpenet, og Guide Lamp-divisjonen i Indiana fikk ansvaret for produksjonen. T20-prototypene i .45 ACP, med konverteringssett for 9 mm, gjennomgikk militære tester der de viste seg å være svært presise og holdbare, men problemer med magasinene førte til modifikasjoner før M3-modellen ble godkjent for produksjon i desember 1942.<ref name="Ingram" />

M3-maskinpistolen ble designet for enkel produksjon ved hjelp av [[Stanse|stansing]], [[Nagle|nagling]] og [[sveising]], med det formål å være billig og lett erstattelig. Produksjonen gikk fra 1943 til 1945 med totalt 606 694 enheter. Selv om enkelte problemer med magasinet vedvarte, ble det ikke gjort endringer i designet.<ref name="Ingram" />

Rundt 1000 M3-enheter i kaliber 9 mm ble sendt til [[Office of Strategic Services|OSS]] og europeiske [[Motstandsbevegelse|motstandsbevegelser]], som franske, belgiske og norske styrker.<ref>Cadiou, Yves, and Richard, Alphonse, ''Modern Firearms'', Secaucus, NJ:Chartwell Books, {{ISBN|0-89009-317-2}} (1977), p. 210</ref> Dette gjorde det mulig for motstandskjempere å bruke beslaglagt tysk ammunisjon, og reduserte dermed behovet for forsyningsdropp fra allierte. Rock Island Arsenal og Buffalo Arms produserte også et begrenset antall konverteringssett til M3 for 9 mm,<ref name="Iannamico, pp. 122-123">Iannamico, pp. 122–123</ref> som inkluderte nytt løp, boltdeler og adapter for britiske Sten-magasiner.<ref>Iannamico, pp. 106–107</ref><ref>Iannamico, p. 108</ref><ref>2nd Ranger Battalion, ''M3A1 Submachine Gun''</ref>

Etter innføring i tjeneste i 1944 ble M3 raskt populær blant tankbesetninger, sjåfører og fallskjermjegere på grunn av sin kompakte form. Den ble også nyttig i [[Stillehavskrigen]], hvor Thompson-maskinpistolen ofte slet med vedlikehold i jungelen. M3 var enklere å rengjøre og hadde deksel over ejektoren, noe som beskyttet mot smuss og hindret jamming.<ref name="Ingram" />

Den forbedrede M3A1 ble introdusert i desember 1944 med forenklet design og bedre brukervennlighet. Produksjonen av M3A1 fortsatte inn i Koreakrigen, og denne modellen ble nå det primære våpenet for både amerikanske og sørkoreanske styrker.<ref name="Ingram" /> Thompson-maskinpistolen ble etter hvert trukket tilbake, men produksjonsforsinkelser gjorde at den fortsatt var i bruk frem til 1944.<ref name="Korean War : Weapons of the United Nations">{{Cite book|last=Bak|first=Dongchan|url=http://medcmd.mil.kr/user/imhc/upload/pblictn/PBLICTNEBOOK_202105270240172800.pdf|title=Korean War : Weapons of the United Nations|publisher=Ministry of Defense Institute for Military History|date=mars 2021|isbn=979-11-5598-079-8|location=Republic of Korea|pages=38–41|language=Korean|access-date=2022-06-27|archive-date=2022-09-20|archive-url=https://web.archive.org/web/20220920170621/http://medcmd.mil.kr/user/imhc/upload/pblictn/PBLICTNEBOOK_202105270240172800.pdf|url-status=dead}}</ref>

M3/M3A1 ble etter 1959 gradvis erstattet i amerikansk frontlinjetjeneste, men var fortsatt i bruk som bakgrunnsvåpen i pansrede kjøretøy som M60-tanken frem til Gulfkrigen (1990-1991).<ref>Thompson, Leroy (19 May 2016). ''The M3 "Grease Gun"''. Weapon 46. Osprey Publishing. <nowiki>ISBN 978-1-4728-1107-3</nowiki>, p. 62</ref><ref name="SAR">{{cite web|url=https://smallarmsreview.com/silent-but-deadly-the-suppressed-m3-m3a1/|title=Silent but Deadly: The Suppressed M3 M3A1 - Small Arms Review|date=desember 2016}}</ref> Under Vietnamkrigen ble det også produsert versjoner med lyddemper, og i 1977 ble M3A1 kort brukt av [[Delta Force]] på grunn av dens gode ytelse med demper.<ref>Inside Delta Force; The Story of America's Elite Anti-terrorist Unit by Eric Haney page 130</ref><ref>Thompson, Leroy (19 May 2016). ''The M3 "Grease Gun"''. Weapon 46. Osprey Publishing. <nowiki>ISBN 978-1-4728-1107-3</nowiki>, p. 64</ref>

Totalt ble det produsert 622 163 M3/M3A1-maskinpistoler ved krigens slutt. Under [[konflikten i Nord-Irland]] ble noen av M3A1-ene kapret av [[den provisoriske IRA]] fra britiske styrker utstyrt med lyddempere.<ref name="SAR" />

== Design ==
M3-maskinpistolen er et helautomatisk, [[Masseretardert sluttstykke|rekyloperert]] våpen laget av 1,5 mm stål, med komponenter som er stanset og sveiset for rask og billig produksjon. Den skyter fra [[Åpent sluttstykke|åpen bolt]], har et fast [[tennstempel]] og er designet for å håndtere støv og skitt.

Ladesystemet opereres via en ladearm på høyre side, som trekker en patron fra magasinet når avtrekkeren trekkes. Den har en enkel kolbe som også kan brukes som rengjøringsverktøy.<ref>{{Cite web|title=The Controversial M3 Grease Gun|url=https://warfarehistorynetwork.com/article/the-controversial-m3-grease-gun/|access-date=2023-11-01|website=Warfare History Network|language=en-US}}</ref> M3s eneste sikkerhetsmekanisme er et hengslet støvdeksel som låser bolten, men tynne stålvegger gjør den sårbar for skader ved fall.

Våpenet bruker et enkeltradet 30-skudds magasin som ofte kilte seg, spesielt i støvete omgivelser.<ref>Faris, Bob, ''The Browning Machine Gun: Reflections of an Ordnanceman'', Ontario, CA: Collector Grade Publications, Vol.3, Ch. 23 (2007)</ref><ref name="Iannamico, pp. 36-37, 124-125">Iannamico, pp. 36–37, 124–125</ref> Plastdeksler for magasinene ble introdusert i 1944 for å forbedre påliteligheten.<ref name="Iannamico, pp. 124-125">Iannamico, pp. 124–125</ref> Til tross for enkelte problemer, ble M3 mye brukt grunnet sin enkle konstruksjon og lave produksjonskostnader.<ref>Thompson, Leroy (19 May 2016). ''The M3 "Grease Gun"''. Weapon 46. Osprey Publishing. <nowiki>ISBN 978-1-4728-1107-3</nowiki>, pp. 22-23</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{WWIIInfanterivåpenUSA}}

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Maskinpistoler]]
[[Kategori:Skytevåpen i kaliber .45]]
[[Kategori:Våpen fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Skytevåpen fra USA]]

M3 Grease Gun - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>DanmicholoBot: CS1-kompatible datoer: Endret 'date' fra 'March 2021' til 'mars 2021', Endret 'date' fra 'December 2016' til 'desember 2016'