Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-03T04:38:21Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 04:38
(Ingen forskjell)

nb>12u: Fjernet rødlenke

2026-05-10T23:05:50Z

Fjernet rødlenke

Ny side

{{infoboks geografi
| zoom = 12
}}
[[Fil:Møhlenpris skole Bergen.jpg|thumb|Møhlenpris skole.]]
'''Møhlenpris''', tidligere kalt '''Vestre Sydnes''', er et [[strøk i Bergen]] sentrum, fra [[Nygårdshøyden]]s vestlige skråning i øst til [[Damsgårdssundet]] i vest. [[Puddefjordsbroen]] passerer over Møhlenpris. I 1877 ble Møhlenpris innlemmet i Bergen. Strøket grenser til [[Sydnes (Bergen)|Sydnes]] i nord og til [[Nygård (Bergen)|Nygård]] i øst. I vest går [[Puddefjordsbroen]] over til [[Gyldenpris]], og i sør går [[Nygårdsbroen]] over til [[Solheim (Årstad)|Solheim]].

Grensene går i linje fra [[Gamle Nygårdsbro]]en, langs Puddefjordstranden til Klubben i Dokken (nå innerst på Dokkeskjærskaien), opp gjennom Industrihuset, Møhlenprisbakken til Joachim Frieles gate og videre langs Nygårdshøydens vestside (Nygårds grense) tilbake til utgangspunktet.

Møhlenpris omfattes av de fem [[grunnkrets]]ene Tullins gate, Storms gate, Møhlenpris, [[Marineholmen]] og [[Nygårdsparken]] (bebyggelsen, men ikke selve parken som hører til strøket [[Nygård (Bergen)|Nygård]]). Arealet i de fem grunnkretsene (inklusive parken) er på 0,32 km² hvorav 0,01 km² er ferskvann, og disse hadde til sammen {{formatnum:2397}} innbyggere 1. januar 2014. Møhlenpris ble administrativt innlemmet i Bergen i 1877.

== Navn ==
[[Strøk]]et er navngitt etter [[Jørgen Thor Møhlen]], en [[skipsreder]], slavehandler, innovatør og forretningsmann, som anla en del industri der på 1600-tallet: først [[tran]]kokeri, senere også [[reperbane]], [[salt]]kokeri, [[såpe]]kokeri, oljemølle og tønnemakeri. Dette gjorde at en liten forstad vokste frem i området. Navnet går også igjen i Thormøhlens gate, som går langs [[Nygårdsparken]] og ender under [[Puddefjordsbroen]]. Jørgen Thor Møhlens oldebarn [[Claus Fasting]] opparbeidet sin tomt på Sydneshaugen til en liten gård, det nåværende ''[[Fastings Minde]]'', etter modell av [[Hyde Park (London)|Hyde Park]] i [[London]].<ref>{{kilde www|url=http://www.uib.no/elin/elpub/ph/16-96/2_2.html|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2008-12-11|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20050127132815/http://www.uib.no/elin/elpub/ph/16-96/2_2.html|arkivdato=2005-01-27}}</ref> Siden 1968 tilhører eiendommen [[Universitetet i Bergen]].

== Møhlenpris i dag ==
[[Fil:Ole Vigs gate Bergen 2.jpg|thumb|Ole Vigs gate.]]
Møhlenpris i dag rommer et område med boligbebyggelse, hovedsakelig plassert mellom Puddefjordsbroen i nord og Wolffs gate i syd, et område med næring mellom Wolffs gate og sydover mot [[Høyteknologisenteret]] som omfatter det meste av [[Marineholmen]] og som fra 2025 også skal få boligbebyggelse,<ref>{{Kilde www|url=https://www.gcrieber-eiendom.no/bolig/|tittel=Det kommer boliger på Marineholmen|besøksdato=2025-06-27|språk=nb-NO|verk=GC Rieber Eiendom}}</ref> [[Møhlenpris idrettsplass]] mellom industriområdet og boligområdet, og noe ytterligere industri og havnevirksomhet langs sjøkanten utenfor boligområdet, og til slutt noen kontorbygg umiddelbart nord for [[Puddefjordsbroen]]. Innimellom kontorbygningene står også to praktbygg: [[Møhlenpris hovedgård]], trolig fra 1680, og [[Monclairhuset]] fra ca. 1760 (gamle Bergen Husmorskole) som broen passerer direkte over. De nedre delene av [[Nygårdsparken]] kan også sies å være del av Møhlenpris.

[[Møhlenpris skole]], [[Cornerteateret]], [[Raftostiftelsen]], [[Hulen]], [[Handelshøyskolen BI]] Campus Bergen, Marineholmen Bystrand<ref>{{Kilde www|url=https://www.gcrieber-eiendom.no/moteplasser/bystranden-uteomrader/|tittel=Marineholmen Bystrand|besøksdato=2025-06-27|språk=nb-NO|verk=GC Rieber Eiendom}}</ref> og det populærvitenskapelige opplevelsessenteret [[Vilvite|Bergen Vitensenter]] ligger i også i strøket.

== Boligområder ==
{{refforbedreavsnitt}}
[[Fil:Møhlenpris Trikkebyen Bergen 2.jpg|thumb|«[[Trikkebyen]]» sett fra [[Puddefjordsbroen]].]]
Boligområdet har et strengt rettvinklet gatenett, og det meste av bygningsmassen er murbygninger fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Olaf Ryes vei ble anlagt cirka 1880, og skapte derved den første veiforbindelsen mellom Bergen sentrum og Møhlenpris over Nygårdshøyden. I den veien finner man det student-drevne utestedet [[Hulen]], som ligger i et gammelt tilfluktsrom. [[Møhlenpris idrettsplass]], som sommeren 2005 ble gjort om fra grusbane til kunstgressbane etter en donasjon fra [[Trond Mohn]], er hjemmebane for [[SK Djerv]]. Den er også [[ekserserplass]] for [[Nygaards Bataljon]]. Ved en feilberegning ble banen lagt slik at cornermerket i det sydvestre hjørnet ligger på utsiden av gjerdet som omkranser banen. Ved neste omlegging av gatenettet ble banen utvidet de nødvendige meterne for å få hjørnet innenfor gjerdet – men det hevdes at det ikke er nok plass til å ta cornerskudd med tilsprang.

Møhlenpris Velforening er en interesseorganisasjon for alle beboere i området.

== Kulturminner ==
[[Fil:Museumstrikken Bergen 1.jpg|thumb|Museumstrikken.]]
I umiddelbar nærhet av boligområdet finner man også [[Bergen Tekniske Museum]], i lokalene til Bergens gamle [[trikkehall]]. Bergenstrikken kjørte sin siste tur [[nyttårsaften]] 1965, men med base i [[Trikkestallen (Bergen)|den gamle trikkehallen]] prøver entusiaster å holde liv i noen gjenværende trikker. Det er også lagt ned ny skinnegang i noen av gatene på Møhlenpris og ved hver gateoppgradering over Nygårdshøyden og mot sentrum. Via den gamle traséen rundt [[studentsenteret]], passerer skinnegangen Bergen museum og fortsetter ned mot [[Den Nationale Scene]] og Bergen sentrum.

Videre finner man [[Møhlenpris skole]], en barneskole grunnlagt 1912.

«[[Trikkebyen]]» er et gammelt [[borettslag]] bygd for ansatte i [[Bergen Sporvei]]er, slik at de skulle ha kort vei til jobb.

Norges første biologiske forskningsstasjon ble i 1892 åpnet på Møhlenpris, etter initiativ fra [[Fridtjof Nansen]]. Bergens Museum Biologiske Station<ref>{{Kilde www|url=https://www.uib.no/bio/55498/bergen-mus%C3%A6ums-biologiske-station-og-dens-etterkommere-i-bergen|tittel=Bergen Musæums Biologiske Station og dens etterkommere i Bergen.|besøksdato=2025-06-27|språk=nb|verk=Universitetet i Bergen}}</ref> holdt til i en sveitservilla på Marineholmen, omtrent mellom Thormøhlens gate 47 og Thormøhlens gate 49A, frem til stasjonen ble flyttet til [[Herdla]] i 1922. I forbindelse med Bergensutstillingen 1898<ref>{{Kilde www|url=http://www.arstadposten.no/2018/08/15/landsutstillingen-i-bergen-1898-folkefest-med-kontroll-pa-okonomien/|tittel=Landsutstillingen i Bergen 1898: folkefest med kontroll på økonomien|besøksdato=2025-06-27|dato=2018-08-15|etternavn=arstadposten|språk=nb-NO|verk=Årstadposten}}</ref> ble Norges første publikumsakvarium anlagt i forbindelse med stasjonen<ref>{{Kilde www|url=https://www.gcrieber-eiendom.no/marineholmen/nansensenteret-blir-stationen/|tittel=Nansensenteret blir Stationen|besøksdato=2025-06-27|dato=2024-02-27|fornavn=Ina Solveig Gaasø|etternavn=Huxtable|språk=nb-NO|verk=GC Rieber Eiendom}}</ref>. Seldammen ble fylt igjen i 1940 og sveitservillaen revet i 1969.

== Industri/Universitet ==
Industriområdet historisk dominert av det tradisjonsrike skipsverftet [[Mjellem & Karlsen Verft]]. Som en følge av [[Carl Fredrik Seim|Seim-saken]] i 2002, ble verftsvirksomheten slått sammen med [[Laksevåg]] BMV i konsernet [[Bergen Yards]].

I dag går hele området mellom Wolffs gate og Høyteknologisenteret, på sjøsiden av Nygårdsparken, under navnet Marineholmen. Det er GC Rieber Eiendom<ref>{{Kilde www|url=https://www.gcrieber-eiendom.no/|tittel=Forside|besøksdato=2025-06-27|språk=nb-NO|verk=GC Rieber Eiendom}}</ref> som står bak utviklingen og driften av Marineholmen. Området er blitt en kunnskapsklynge som samler nasjonale og internasjonale aktører innen marin og maritim forskning, utdanning og næring. Blant andre [[Lerøy Seafood Group|Lerøy]], [[DOF (selskap)|DOF]], [[Cargill]] Norway, [[VIS|Vestlandets Innovasjonsselskap VIS]] og GCE Ocean Technology har hovedkontor her, og [[Universitetet i Bergen]] og [[Handelshøyskolen BI]] har betydelig aktivitet på området. Marineholmen er sammen med Solheimsviken blitt et felles [[innovasjonsdistrikt]]. I 2024 hadde 3500 mennesker fordelt på 150 virksomheter arbeidssted på Marineholmen og i Solheimsviken.

I 2024 vedtok Bergen kommune at CG Rieber Eiendom de kommende årene får bygge flere næringsbygg, og i tillegg cirka 300 boliger, på Marineholmen.

== Viktige gater ==
* [[O.J. Brochs gate (Bergen)]]
* [[Thormøhlens gate (Bergen)]]
* [[Christian Frederiks plass (Bergen)]]
* [[Konsul Børs' gate (Bergen)]]
* [[Professor Hansteens gate (Bergen)]]
* [[Welhavens gate (Bergen)]]
* [[Ole Vigs gate (Bergen)]]
* [[Olaf Ryes vei (Bergen)]]
* [[Tullins gate (Bergen)]]
* [[Wessels gate (Bergen)]]
* [[Storms gate (Bergen)]]
* [[Zetlitz gate (Bergen)]]
* [[Wolffs gate (Bergen)]]
* [[Bjerregårds gate (Bergen)]]
* [[Menneskerettighetenes plass (Bergen)]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{språkikon|no}} [https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425068 Møhlenpris] i [[Bergen byleksikon]]
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20051123022040/http://www.bergen.kommune.no/mby_/ekstern/molenpris.html Bergen kommune, strøksnavn]
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20080125075142/http://www3.bergen.kommune.no/byutvikling/kommentar.html Strøksnavn]
* {{språkikon|no}} [https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/mohlenpris-oppveksttun-skole Møhlenpris oppveksttun skole]
* {{språkikon|no}} [https://www.mohlenpris.org/ Møhlenpris velforening]

{{Strøk i Bergen}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Strøk i Bergen]]
[[Kategori:Bergenhus]]

Møhlenpris - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Fjernet rødlenke