Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-26T14:23:11Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 14:23
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord)

2026-02-09T14:49:59Z

Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord)

Ny side

{{Kildeløs}}
{{Objektivitet}}
Med '''målreising''' menes en bevisst og organisert strid for å oppreise et språk som har vært underkuet til full anerkjennelse og fulle rettigheter. En målreising er naturligvis ikke til for språket i seg selv, men for dem som bruker det, en folkegruppe eller deler av denne. Målreising er på dette vis ofte både en sosial og en [[nasjon]]al reising, som retter seg mot både sosial og nasjonal undertrykking.

Eksempler på målreisinger kan være den [[jiddisch språk|jiddische]], den [[ukrainsk språk|ukrainske]], den [[katalansk språk|katalanske]] og den [[nynorsk]]e.

== Jiddisch ==

Blant [[jøder|jødene]] i Øst-Europa ble det omtrent fra det forrige århundreskiftet og fram til [[shoah]] (holocaust) arbeidet for å reise det jødisk-tyske [[folkemål]]et jiddisch opp til full anerkjennelse som skrift- og litteraturspråk. Den [[sosialisme|sosialistiske]] organisasjonen [[Bund (jødisk organisasjon)|Bund]] arbeidet blant annet for dette og var [[arbeiderbevegelse]] og [[målbevegelse]] på samme tid. Om lag seks millioner av de i hovedsak1 jiddisch-talende jødene i Europa ble drept av [[nazisme|nazistene]] under andre verdenskrig. I den jødiske staten Israel har jiddisch ikke blitt fremmet, da [[sionisme|sionistene]] heller ville gjenreise [[hebraisk]] som bruksspråk i den nye staten. Men jiddisch lever ennå, både i Europa, Amerika og Israel.

== Ukrainsk ==

Ukrainsk ble ikke godtatt som et eget språk under [[tsar|tsar-veldet]], men ble sett på som «veslerussisk» [[dialekt]]. Forkjempere for ukrainsk målreising ble undertrykt, og bøker forbudt, men språket levde som talemål på landsbygda. I [sovjet-tiden ble ukrainsk formelt anerkjent, men i perioder var det likevel et sterkt press for bruk av [[russisk]]. [[Sentralisering]], [[urbanisering]] og [[modernisering]] styrket russisk språk i den gitte sammenhengen. I det selvstendige Ukraina er ukrainsk formelt det eneste offisielle språket, men i praksis taler folk i de sørlige og østlige delene av landet mest (og best) russisk. Det gjelder både [[etnisk]]e russere og etniske ukrainere i disse områdene. Det finnes også en talt mellomvariant av de to relativt nærstående språkene. Folketellingsdata fra 2001 viser at flertallet av innbyggerne i hovedstaden [[Kyiv]] oppgir ukrainsk som morsmålet sitt, men også at mange av disse for det meste bruker russisk i hverdagen sin. Ukrainsk står sterkest som bruksspråk i Vest-Ukraina.

== Katalansk ==

På 1800-tallet fikk nasjonalspråket katalansk en renessanse som tale- og skriftspråk blant den urbane eliten i blant annet [[Barcelona]], etter at det hadde overlevd siden [[middelalderen]] på landsbygda og i lavere sosiale lag. Selv om språket var forbudt under [[Francisco Franco|Franco-fascismen]], var det da diktaturet falt i 1975 klart til å ta over som hovedspråk i de aktuelle regionene, som [[Catalunya]] og [[Valencia]]. Den katalanske målreisingen er et eksempel på en vellykket målstrid. Mye tyder på at den katalanske målreisingen kunne seire såpass totalt fordi viktige grupper av byboere i for eksempel Barcelona så interessene sine tjent med den.

== Norsk ==

I Norge er målreising mer eller mindre synonymt med striden for nynorsken.{{tr|hva med samnorsken?}} Den norske målreisingen prøver å gjenreise [[nynorsk]] som dominerende skriftspråk i Norge, på bekostning av bokmål. Dette blir grunngitt både med nasjonale og sosiale argumenter.{{tr|hvem hva hvor}}
{{Autoritetsdata}}

[[kategori:Språk]]
[[kategori:Samfunn]]

Målreising - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord)