Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-17T19:11:55Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2026 kl. 19:11
(Ingen forskjell)

nb>BjornNbot: bot korrigerer bindestrek

2024-02-14T09:03:20Z

bot korrigerer bindestrek

Ny side

{{koord|60|25|29.071|N|7|14|6.0432|E|type:other|vis=tittel}}
[[Fil:Norge Måbødalen. Ruten Eidfjord - Fossli - Geilo.jpg|thumb|Veien gjennom Måbødalen ble bygget perioden 1900–1916]]
[[File:Maabedal i Hardanger017.jpg|thumb|«Maabedal i Hardanger» i «Norge fremstillet i billeder» 1848 av Chr. Tønsberg.]]
'''Måbødalen''' er et dalføre i [[Eidfjord kommune]] mellom [[Eidfjordvatnet]] og [[Vøringsfossen]]. [[Bjoreio]] renner gjennom dalen fra fossen til Eidfjordvatnet. Ovenfor Vøringsfossen går den over i [[Sysendalen]] på [[Hardangervidda]]. Det er et trangt og vilt dalføre. [[Riksvei 7]] går gjennom Måbødalen, dels i fire tunneler som går i slyng inne i bergveggen.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/M%25C3%25A5b%25C3%25B8dalen|tittel=Måbødalen – Store norske leksikon|besøksdato=2016-08-20|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160919175101/https://snl.no/M%C3%A5b%C3%B8dalen|arkivdato=2016-09-19}}</ref>

[[J.C. Dahl]] reiste ned Måbødalen fra Hardangervidda i slutten av juli 1826 og han tegnet skisser fra den bratte nedfarten.<ref>{{Kilde bok|tittel=J.C. Dahl : "Då landet fyrst fekk syna seg". J.C. Dahl og det norske landskap|etternavn=Dahl|fornavn=J.C.|utgiver=Baroniet Rosendal|år=1996|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=}}</ref> Skissen til [[«Birk i storm»]] kan ha blitt laget i Måbødalen i 1826.<ref>Knut Ormhaug [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052003020&struct=DIV10 Vestlandet: landskapsmaleriet fra Dahl til Tufta] 1999</ref> Dahls maleri «Mabødalen» (1854) tilhører [[Rasmus Meyers samlinger]] i Bergen.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/J._C._Dahl|tittel=J. C. Dahl – Store norske leksikon|besøksdato=2016-08-19}}</ref>
==Geologi==
Den dype og bratte Måbødalen er resultat av at is og vann har skåret seg ned i slakkere og åpnere dal, som den nåværende Sysendalen ovenfor Vøringsfossen. Rester av denne eldre dalbunnen finnes høyt opp på de bratte dalsidene. Den innerste del av Måbødalen under Vøringsfossen er nyeste trinn i denne prosessen og er i Norge et ekstremtilfelle og nyttig for å studere den geologiske prosessen med elvens og isens vekselvirkning. De tydelige israndavsetningen omkring dalen er også av vitenskapelig interesse. Gården Måbø ligger på en [[morenerygg]] midtveis i dalen. Den dype innskjæringen i Måbødalen og innenfor har trolig flyttet vannskillet østover slik at deler av vannet som flyter i Bjoreio tidligere rant ut i [[Numedalslågen]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Hardangervidda. Naturvern - kraftutbygging|etternavn=Skage|fornavn=Olav R.|utgiver=Universitetsforlaget|år=1971|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Vestafjells|etternavn=Brendehaug|fornavn=Erik|utgiver=Bergen turlag|år=1990|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=}}</ref>

==Infrastruktur==
Måbødalen var nesten ufremkommelig før 1790, da det ble bygget broer og «trappeveien» (med flere hundre eller over tusen trinn) opp Måbøberget ble bygget. Stiene opp Kyrkjeskori og Tymberløypet førte til fjells, men var bare for fjellvante folk.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Ei reise i Hardanger|etternavn=Røyrane|fornavn=Eva|utgiver=Nord 4|år=1999|isbn=|utgivelsessted=Bergen|sider=|kapittel=}}</ref> Dalen er kjent for den bratte vegen opp til Fossli. Vegen som ble bygget i perioden 1900–1916, er i dag mye brukt som turveg for gående og syklende. Den består av tre tunneler og tre broer, og har en stigning på opp mot 1:12. Ved Storgjelet er veien lagt i fem [[hårnålssving]]er. Det første vegsambandet mellom [[Østlandet]] og [[Vestlandet]] over [[Hardangervidda]] til Haugastøl (ved Bergensbanen) ble sluttført i 1928. Strekningen mellom [[Haugastøl stasjon|Haugastøl]] og Geilo ble ferdig i 1939. Også før den første kjøreveien kom omkring 1910 var broene avgjørende for ferdselen i dalen fordi det knapt fantes vad egnet for hester. Med støtte fra [[DNT]] ble det opparbeidet en turistvei til fossen, veien var ferdig i 1872.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Gamle ferdslevegar frå Eidfjord over Hardangervidda|etternavn=Bremnes|fornavn=Per Meyer|utgiver=Eidfjord kommune|år=1983|isbn=|utgivelsessted=Eidfjord|sider=|kapittel=}}</ref>

Vegen gjennom Måbødalen regnes som et godt eksempel på vegingeniørkunst fra begynnelsen av 1900-tallet.<ref name="verneplan">[http://www.vegvesen.no/_attachment/62326/binary/16316 Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/_attachment/62326/binary/16316 |date=20140416052612 }} (se avsnitt 169 Måbødalen)</ref> Veien ble bygget for hånd av folk fra bygdene omkring, særlig fra Røldal. Den første bilen kom til Eidfjord i 1915, men veien opp Måbødalen til Hardangervidda ble trolig ikke kjørt med bil før omkring 1930.<ref name=":0" />

I 1986 ble en ny trase for riksveg 7 gjennom [[Måbøtunnelen]] åpnet.

Den 21. desember 2009 [[Fredning (kulturminnevern)|fredet]] [[Riksantikvaren]] Måbødalen sammen med 39 andre veier omtalt i [[Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner]].

Gamleveien i Måbødalen fungerte lenge som alternativ rute for gående og syklende som skulle gjennom dalen, da det er forbudt for gående og syklende i den nye Måbøtunnelen. Sent i 2018 ble det besluttet at det var for farlig å fortsette denne praksisen, som følge av nye geologiske undersøkelser som konkluderte med svært stor skredfare langs med den gamle veien. Veien ble derfor stengt på ubestemt tid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/her-rasar-det-sa-mykje-at-sykkelturistane-ikkje-far-bruka-vegen-1.14351553|tittel=Her rasar det så mykje at sykkelturistane ikkje får bruka vegen|besøksdato=2022-01-31|dato=2018-12-22|fornavn=Tale|etternavn=Hauso|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

[[File:'Måbødalen, Norway' by Johan Christian Dahl, 1854, Bergen Kunstmuseum.JPG|thumb|«Måbødalen» i Rasmus Meyers samlinger]]

==Bilder==
<gallery widths="140" heights="100" style="font-size:95%">
Måbødalen.JPG|Utsyn over Måbødalen fra Fossli.{{Byline|Simo Räsänen}}
Måbø bru Lindahl.jpeg|Ei [[bru]] i Måbødalen på 1880-tallet. {{byline|[[Axel Lindahl]]}}
Måbø bru II.jpg|[[Måbø bru]].{{Byline|Knut Arne Gjertsen}}
Måbø bru III.jpg|Måbø bru.{{Byline|Knut Arne Gjertsen}}
Måbødalen, 2011 August.jpg|[[Vøringfossen]] og [[Bjoreio]].{{Byline|Simo Räsänen}}
Old road Måbødalen.jpg|Den gamle vegen nært ved Vøringfossen.{{Byline|Bosc d'Anjou}}
</gallery>

==Se også==
* [[Måbødal-ulykken]]

==Referanser==
<references/>
==Eksterne lenker==
* {{Kulturminne|128947}}
*[https://digitaltmuseum.no/021015588352/landskapsbilete-veg-tunell/media Veien fotografert i 1919], Digitaltmuseum,
*[http://grind.no/hardanger/eidfjord/mabodalen-veganlegg Måbødalen] i ''Grind'' ''kunnskap om landskap'', Per Bremnes
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Eidfjord]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Kulturminner i Eidfjord]]
[[Kategori:Hordalands samferdselshistorie]]

Måbødalen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>BjornNbot: bot korrigerer bindestrek