Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-08T15:44:54Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 8. mar. 2026 kl. 15:44
(Ingen forskjell)

nb>Tholme på 26. jan. 2026 kl. 14:20

2026-01-26T14:20:35Z

Ny side

{{Infoboks strøk
| bilde = LysakerBrygge 1.jpg
| bildetekst = Lysaker brygge (2009)
| navn = Lysaker
| kommune = Bærum
| naboområder = [[Stabekk]], [[Fornebu]], [[Jar]], [[Sollerud]] og [[Lilleaker]]
| arbeidsplasser = {{formatnum:25000}} *
| navnebakgrunn = Lysaker Gård
}}
'''Lysaker''' er et [[strøk]] med boliger, industri og kontorer helt øst i [[Bærum]] kommune i [[Akershus]] på grensen mot [[Oslo]]. Kommunegrensen følger [[Lysakerelva]] som ved Lysaker munner ut i [[Lysakerfjorden]]. Lysaker grenser til [[Stabekk]], [[Fornebu]] og [[Jar]]; og [[Sollerud]]/[[Lilleaker]] i Oslo på den andre siden av elven. Området har navn etter ''Lysaker gård'', som lå vest for elva og på sjøsiden av dagens [[E18]], hvor det nå står en rekke forretningsbygg. Navnet betyr «de lysende åkrene», av norrønt Ljósakr. Lysaker ble adelig [[setegård]] for [[Nesøygodset]] da [[stattholder]] [[Christopher Urne]] overtok godset i 1639.

[[Fil:Granfos from bridge over Lysakerelven.jpg|miniatyr|Utsikt fra Fåbro.]]
[[Fil:Lysaker 1981.jpg|miniatyr|E18 Lysaker anno 1981.]]

Lysaker ble et trafikknutepunkt etter at [[Kongsberg Sølvverk]] ble anlagt i 1624 og det ble anlagt ny vei til [[Christiania]] med bro ved dagens Lysakerbro. Tidligere ble elven krysset lengre opp, rett ovenfor fossen, ved [[Fåbro]] (tidligere navn på Lysakerelven var «Fod»). Særlig etter at [[Drammenbanen]] ble lagt her i 1872 vokste Lysakers betydning som trafikknutepunkt.

I dag er det ingen andre steder i [[Norge]] hvor det passerer flere biler per døgn enn på [[Europavei 18]] ved Lysaker. [[Statens vegvesen]] har beregnet at det i perioden 2005–2010 vil være i gjennomsnitt {{formatnum:170000}} passeringer i døgnet. Dette er en oppjustering fra det tidligere anslaget fra 1990-tallet, som var på {{formatnum:120000}} passeringer.

Lysaker-lokket er et sentrum for bedrifter i området. På Lysaker-lokket over [[E18]] ligger Lysaker Torg som har postkontor med spesiell bedriftsservice. Videre har området bedrifter som [[Nextgentel]], [[Findus]], [[Barnengen]], [[Oracle (selskap)|Oracle]], [[Statkraft]], [[Pfizer]], [[Microsoft]], [[Nokia (selskap)|Nokia]], [[Wilh. Wilhelmsen]], [[Petroleum Geo-Services]], [[Agva Kraft]] og [[Granfos Brug]], samt kontorbygninger for [[A. F. Klaveness & Co|Klaveness rederi]] og [[Aker Kværner]]. Lenger ut langs utløpet av elven ligger [[Lysaker Brygge]] med boliger og forretningslokaler.

[[Lysaker stasjon]] ved siden av har togforbindelse med [[Skøyen]] inn mot sentrum av Oslo og [[Sandvika]] vestover. [[Flytoget]] passerer der jevnlig. Videre er området et bussknutepunkt for lokal- og langdistansebusser, samt passasjerferge til [[Nesodden]].

[[Fridtjof Nansen]]s hus [[Polhøgda]] ligger på Lysaker og huser nå [[Fridtjof Nansens Institutt]].

Lysaker har gitt navn til den såkalte [[Lysakerkretsen]]; et nettverk av kunstnere og vitenskapsmenn som bodde her rundt 1900.

I vår tid jobber mange på Lysaker. De siste 25 årene er antallet arbeidsplasser mer enn femdoblet. Innen en radius på 800 meter fra Lysaker stasjon ligger det hele {{formatnum:25000}} arbeidsplasser, underforstått at noen av disse ligger på Lilleaker på Oslosiden.

== Litteratur ==
* Rasch-Engh, Rolf: ''Lysaker – gammelt boområde og næringssentrum''. 2000.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://maps.google.co.uk/maps?ll=59.912192,10.636193&spn=0.003643,0.008888&t=k&hl=en Google Local map som viser satellittbilde og kart] for Lysaker-lokket og [[Lysaker torg]]

{{Delområder i Bærum}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Strøk i Bærum]]

Lysaker - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Tholme på 26. jan. 2026 kl. 14:20