Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-03T05:13:55Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 05:13
(Ingen forskjell)

nb>Tenksom: /* Karriere */ Estetikk og dialekter.

2025-07-08T12:49:23Z

Karriere: Estetikk og dialekter.

Ny side

{{Infoboks forfatter}}
'''Lyder Christian Sagen''' (1777–1850) var en norsk [[skole]]mann og [[dikter]], kjent for sitt lange virke som lærer i Bergen.

== Liv ==
Han var sønn av kjøpmann Albert Peter Sagen og Lydia Catharina f. Middelthun. Moren døde på Sagens dåpsdag.<ref>Morten Hammerborg: «Læreren som ble en bergensk legende», ''[[Bergensavisen]]'' 30. januar 2021</ref> Faren var en venn av dikteren [[Claus Fasting]], som sto [[fadder]] ved Sagens dåp. Gutten vokste opp som enebarn. Faren hadde giftet seg igjen da sønnen var to år gammel, men det kom ingen barn i det ekteskapet.

Lyder Sagen ble gift med Anne Marie Hansen (d. 1839), som var datter av en kjøpmann i København, men pleiedatter av [[juveler]] Magnus Tank i Bergen.

Sagen var i sin første ungdom [[krambod]]gutt, men i 15-årsalderen ønsket han å lese til [[artium]]. Han måtte imidlertid ta igjen det tapte, og ble elev ved [[Bergen katedralskole|Bergens Kathedralskole]] først 17 år gammel. På skolen var hans beste venner de senere [[prest]]ene [[Niels Dahl]] og [[Johan Ernst Welhaven]], far til [[J.S. Welhaven]]. I 1797 reiste de alle tre til [[København]] for å studere ved [[Københavns Universitet|universitetet]].

== Studier og diktning ==
Lyder Sagen gjennomførte de forberedende studiene med beste karakter, og studerte en tid [[teologi]]. Han var imidlertid mest interessert i språk og litteratur. I 1799 ble han kjent med [[Knud Lyhne Rahbek]], som førte ham inn i sitt kunstnerhjem «[[Bakkehuset]]». Her omgikkes han de neste årene personligheter som [[Henrich Steffens]], [[Oehlenschläger]], [[P.A. Heiberg]], [[Jens Baggesen|Baggesen]] og andre. Han var begynt å skrive dikt og debuterte i ''Den Danske Tilskuer'' (et ukeblad utgitt av Knud Lyne Rahbek i årene 1791-1806<ref>[https://depotbiblioteket.no/cgi-bin/m2?tnr=527582 ''Den Danske Tilskuer; depotbiblioteket.no]</ref>) i 1800, et minnedikt over [[Johan Fredrik Fosswinckel]]. I de neste årene leverte han av og til dikt til [[tidsskrift]]ene. Som dikter er han mest kjent som [[leilighetsdikt]]er; for eksempel skrev han et krigsdikt foran [[slaget på Københavns red]] 2. april 1801.{{tr}}

== Karriere ==
Etter å ha tatt filologisk eksamen var Sagen i nesten fem år lærer ved ''Christianis Institut'', en skole opprettet av hoffpresten og [[pedagog]]en C.J.R. Christiani (1761-1841).<ref>Langkilde, H.P.: «C.J.R. Christiani» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 8. juli 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/C.J.R._Christiani]</ref> Men da Sagen i slutten av [[1805]] fikk tilbud om å bli [[adjunkt]] ved Bergen katedralskole, skrev han til foreldrene at han nå fikk sitt ønske oppfylt om å «''henleve mine øvrige Dage i min Fødebyes Skiød''». Han bosatte seg i [[Fjellet (Bergen)|Skivebakken]]<ref>Morten Hammerborg: «Læreren som ble en bergensk legende»</ref> og underviste ved latinskolen i 43 år, fra [[1814]] som [[overlærer]]. Det meste av tiden underviste han i [[morsmål]], og som morsmålslærer vant han enestående berømmelse, og øvet stor innflytelse på sine elever. I undervisningen la han liten vekt på kunnskapsformidling, men oppfordret i stedet til selvstendig tenkning. Dette var i tråd med [[opplysningstiden]]s idealer. I sin tid som rektor på katedralskolen fikk han også opphevet forbudet mot å snakke annet enn [[latin]] på skolen. Blant hans elever var menn som [[P. A. Jensen]], [[Johan Sebastian Welhaven]], [[Frederik Stang]], [[Nils Hertzberg (statsråd)|Nils Hertzberg]], [[Lorentz Dietrichson]] og [[Jonas Lie]].

For Sagen var «den skjønne form», [[estetikk]]en, det sentrale i skriftlig og muntlig fremføring. Høytlesning skulle være «lydelig, tydelig og prydelig». Han var opptatt av [[klassisisme]]n, men fortsatte å snakke [[bergensk dialekt]]. I studietiden i København skal han ha kritisert norske studenter som droppet sin hjemlige [[dialekt]] til fordel for «[[dannet dagligtale|dannet tale]]».<ref>[https://www.bergenkatedralskole.vgs.no/om-skulen/skulen-var/historie/meir-om-skolen-sin-historie-1639-1806/ Meir om skolen sin historie 1639-1806, ''bergenkatedralskole.vgs.no]</ref>

Ved siden av lærergjerningen medvirket Sagen i omtrent alt som foregikk innenfor skolevesen, kunst og litteratur i Bergen. Det var hovedsakelig hans fortjeneste at det ble opprettet en [[realskole]] i 1806, og i 30 år var han lærer også ved denne skolen. Han deltok dessuten i opprettelsen av en tegneskole, av [[Bergen Museum|Bergens Musæum]] og av [[Bergens Kunstforening]]. Sammen med [[Herman Foss]] utga han i 1824 en ''Bergens beskrivelse'', og i 1837 et utvalg av Claus Fastings skrifter med en utførlig biografi som innledning. Allerede i 1808 hadde han utgitt den første [[lærebok]] i morsmålet utgitt i Norge. Både denne og hans ''Dansk Stilebog'' (1811) fikk stor utbredelse.

Da Lyder Sagen tok avskjed fra embedet, fikk han sin fulle lønn i pensjon.

== Verker ==
* ''Polychorda'' (oversettelser, [[1805]])
* ''Bergens beskrivelse'' ([[1824]])

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
{{Wikikilden forfatter}}
{{Bibsys|Sagen, Lyder 1777-1850}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sagen, Lyder}}
[[Kategori:Norske lyrikere]]
[[Kategori:Norske oversettere]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Alumni fra Bergen katedralskole]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Rektorer ved Bergen katedralskole]]

Lyder Sagen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Tenksom: /* Karriere */ Estetikk og dialekter.