https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Ludwig_RennLudwig Renn - Sideversjonshistorikk2026-05-01T12:32:28ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Ludwig_Renn&diff=103533&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-03-16T18:28:09Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 18:28</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-103532:rev-103533 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Ludwig_Renn&diff=103532&oldid=prevnb>InternetArchiveBot: Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.52025-05-08T03:50:44Z<p>Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{infoboks biografi}}<br />
'''Ludwig Renn''' ([[22. april]] [[1889]] i [[Dresden]] — [[21. juli]] [[1979]] i [[Berlin]]) var en [[tyskere|tysk]] forfatter, kommunist, esperantist og militær.<br />
<br />
== 1889-1920: hauptmann, pasifist, student ==<br />
Frem til 1930 var han kjent under sitt opprinnelige navn, ''Arnold Vieth von Golßenau''. Renn var av [[Sachsen|saksisk]] adel, født i [[Dresden]]. Hans far, Carl Johann Vieth von Golßenau (1856–1938), var matematikkprofessor og lærer ved kongens hoff i [[Dresden]] mens moren, Bertha Julie født Raspe (1867–1949), var av borgerlig slekt. Slekten hadde sete i [[Golßen]] i [[Niederlausitz]]. Via faren ble han kjent med [[Friedrich August Georg von Sachsen]], Sachsens kronprins.<br />
<br />
I 1910 begynte han sin offiserskarriere ved 1. Königlich-Sächsischen Leibgrenadierregiment Nr. 100, og fra 1914 til '18 kjempet han på [[Vestfronten (første verdenskrig)|Vestfronten]] under den [[første verdenskrig]]. Han var leder for et kompani, og fra tid til annen også leder for en bataljon. I 1928 ble hans første bok, ''Krieg'', utgitt og i denne forteller han om sine erfaringer ved fronten. Boken er en anti-krigsroman skrevet i en nøktern og saklig stil, som fikk et stort antall lesere og gjorde ham berømt.<br />
<br />
Etter krigen var han kaptein (hauptmann) ved sikkerhetspolitiet i fødebyen Dresden, men i 1920 nektet han å åpne ild mot arbeidere som deltok i [[Kappkuppet]] og sluttet kort tid etter ved sikkerhetspolitiet.<br />
<br />
Mellom 1920 og 1923 studerte han ved [[Georg-August-Universität Göttingen|Georg-August-Universität]] i [[Göttingen]] og [[Ludwig-Maximilians-Universität München|Ludwig-Maximilians-Universität]] i [[München]]. Fagene var jus, nasjonaløkonomi, kunsthistorie og russisk filologi. Under [[inflasjon]]stiden (i 1923) arbeidet han som kunsthandler i Dresden. Han vandret gjennom Syd-Europa og [[Orienten]] i 1925/'26. I 1927 avsluttet Renn studiene i [[arkeologi]] og østasiatisk historie ved [[Universität Wien|Universitetet i]] [[Wien]] og vendte deretter tilbake til Tyskland der han holdt forelesninger for arbeidere om [[Kinas historie]].<br />
<br />
== 1928-1936: inn i kommunistpartiet ==<br />
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-84600-0001, Ivens und Hemingway bei Ludwig Renn, Chef der XI. Internationalen Brigaden.jpg|thumb|[[Joris Ivens]] og [[Ernest Hemingway]] med Ludwig Renn under den spanske borgerkrigen i 1936]]<br />
Renn ble angrepet av nazistene, og som en følge av dette oppga han adelstittelen, tok navnet han hadde gitt helten i romanen ''Krieg'' – Ludwig Renn. Som Renn sluttet han seg i 1928 til KPD, [[Kommunistische Partei Deutschlands|det tyske kommunistiske parti]]. Renn ble også medlem av KPDs [[paramilitære]] organisasjon [[Rote Frontkämpferbund]]. Han engasjerte seg dessuten i forbundet for proletarisk-revolusjonære forfattere som dets sekretær og ble redaktør for de kommunistiske litteraturtidsskriftene ''Linkskurve'' og ''Aufbruch''.<br />
<br />
Ludwig Renn var også medlem av «Aufbruchkreis» som hadde blitt startet av ti offiserer i mars 1931 i anledning av løytnant [[Richard Scheringer]]s overgang fra [[NSDAP]] til KPD. Med romanene ''Nachkrieg'' (1930) og ''Rußlandfahrten'' (1932) ble han mellomkrigstidens viktigste tysk-kommunistiske forfatter, men etter [[Riksdagsbrannen]] arresterte nazistene ham. Anklagen lød: «litterært høyforrederi», og Renn satt fengslet i tukthuset «Gelbes Elend» i [[Bautzen]] i mer enn to år.<ref>Ernst Klee: ''Das Kulturlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945''. S. Fischer, Frankfurt am Main 2007, s. 480. (tysk)</ref> Etter at han ble løslatt reiste han til [[Spania]], der han under den [[den spanske borgerkrig]]en var kommandør for [[Thälmann-bataljonen]] som bestod hovedsakelig av tyske emigranter, men som også det skandinaviske kompaniet var en del av. Renn deltok blant annet i forsvaret av [[Madrid]], senere ble han stabssjef for [[De internasjonale brigadene|den XI Internasjonale brigaden]].<br />
<br />
== I DDR 1947-1979 ==<br />
[[Fil:Tombstone Ludwig Renn.jpg|miniatyr|Ludwig Renns gravsten på [[Zentralfriedhof Friedrichsfelde]] i Berlin]]<br />
Etter republikanernes nederlag reiste Renn via England og USA til [[Mexico]], der han forble i eksil mens han arbeidet som formann for bevegelsen [[Nationalkomitee Freies Deutschland|«Freies Deutschland»]] og var aktiv for å fremme [[esperanto]]ens sak. Ludwig Renn reiste tilbake til Tyskland i 1947 og bosatte seg i [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]]. Han meldte seg inn i [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]], og arbeidet ved [[Technische Universität Dresden|Technische Hochschule Dresden]] og [[Humboldt-Universität zu Berlin]]. Fra 1952 skrev han som freelanser militærhitoriske og politiske avhandlinger, reisehistorier, biografier og barnebøker.<br />
<br />
Renn var en [[esperanto|esperantist]], og medlem av arbeidernes esperanto-bevegelse. Under den 10. esperantokongressen i Berlin var han en av talerne.<ref>[http://www.esperanto.de/lv.berlin/informilo/ik_e.php?ausgabe=i_5_2005 La Berlina Informilo (esperanto)] {{Wayback|url=http://www.esperanto.de/lv.berlin/informilo/ik_e.php?ausgabe=i_5_2005 |date=20071013024015 }}</ref><br />
<br />
Renn var åpen om sin homofile orientering, og etter at han vendte tilbake fra Mexico, bodde han sammen med Max Hunger fra Dresden. I 1949 ble de kjent med Hans Pierschel og frem til han døde bodde Renn sammen med begge i bydelen [[Kaulsdorf]] i Berlin. Etter at Renn døde i 1979 ble Hunger og Pierschel boende i deres felles bolig. Senere ble de bisatt i Renns grav på [[Zentralfriedhof Friedrichsfelde]] i Berlin. Graven er fredet.<br />
<br />
== Utmerkelser ==<br />
Ludwig Renn mottok flere statlige og litterære æresbevisninger. Ved siden av priser for barnebøker som han mottok fra [[Ministerrat (DDR)|DDRs kulturdepartement]] ble han to ganger tildelt [[DDRs nasjonalpris]]. Fra 1969 til 1975 var han ærespresident for Berlins [[Akademie der Künste]]. En gate er oppkalt etter ham i bydelen [[Marzahn]] i Berlin.<br />
<br />
== Bibliografi ==<br />
* ''Krieg'' (1928)<br />
* ''Nachkrieg'' (1930)<br />
* ''Russlandfahrten'' (1932)<br />
* ''Vor großen Wandlungen'' (1936)<br />
* ''Adel im Untergang'' (1944)<br />
* ''Auf den Trümmern des Kaiserreiches'' (1946)<br />
* ''Morelia'' (1950)<br />
* ''Vom alten und neuen Rumänien'' (1952)<br />
* ''Trini'' (1954)<br />
* ''Der spanische Krieg'' (1955)<br />
* ''Der Neger Nobi'' (1955)<br />
* ''Herniu und der blinde Asni'' (1956)<br />
* ''Krieg ohne Schlacht'' (1957)<br />
* ''Meine Kindheit und Jugend'' (1957)<br />
* ''Herniu und Armin'' (1958)<br />
* ''Camilo'' (1963)<br />
* ''Inflation'' (1963)<br />
* ''Zu Fuss zum Orient'' (1966)<br />
* ''Ausweg'' (1967)<br />
* ''Anstöße in meinem Leben'' (1980, posthum utgitt selvbiografi)<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* Albrecht, Kai-Britt: «Renn, Ludwig». I: ''Neue Deutsche Biographie (NDB)''. Band 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, s. 426–428.<br />
* {{PND|118599720}}<br />
* Susanne Römer; Hans Coppi (Hrsg.); Vorwort von Prof. Dr. Peter Steinbach: ''AUFBRUCH. Dokumentation einer Zeitschrift zwischen den Fronten'' (Reprint). Fölbach Verlag, Koblenz 2001, ISBN 3-923532-70-9<br />
* Birgit Schmidt: ''Wenn die Partei das Volk entdeckt''. [[Anna Seghers]], Bodo Uhse, Ludwig Renn u.a. Ein kritischer Beitrag zur Volksfrontideologie und ihrer Literatur, Münster 2002, ISBN 3-89771-412-4<br />
* Zentner / Bedürftig: ''Das große Lexikon des Dritten Reiches'' (München 1985) ISBN 3-517-00834-6<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
* {{PND|118599720}}<br />
* [http://www.dhm.de/lemo/html/biografien/RennLudwig/ Biografi på Deutsches Historisches Museums nettsted] (tysk)<br />
* [https://web.archive.org/web/20120205212059/http://isgv.serveftp.org/SAEBI/artikel.php?SNR=9499 Biografi på Sächsischen Biografies nettsted] (tysk)<br />
* [https://www.webcitation.org/5eTxfJMWb?url=http://www.univie.ac.at/unique/?tid=1089 UNIQUE – Magazin der ÖH Uni Wien ... nehmt meine Feder solange ich schieße – Artikkel om Ludwig Renn] (tysk)<br />
* [http://web.resist.ca/~nemesisa Ludwig Renn's ''Krieg / Nachkrieg'' Nemesis – Sozialistisches Archiv für Belletristik, romanen ''Krieg'']{{Død lenke}} (tysk)<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{Portal|andre verdenskrig}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Renn, Ludwig}}<br />
[[Kategori:Personer fra Dresden]]<br />
[[Kategori:Tyske forfattere]]<br />
[[Kategori:Kunsthandlere og gallerister]]<br />
[[Kategori:Tyske kommunister]]<br />
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]<br />
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]<br />
[[Kategori:Tyskere fra den spanske borgerkrig]]<br />
[[Kategori:Deltakere i den spanske borgerkrig (republikanere)]]<br />
[[Kategori:Esperanto]]<br />
[[Kategori:Entartet]]<br />
[[Kategori:Pasifister]]<br />
[[Kategori:Tyskere i eksil]]<br />
[[Kategori:Adelige tyskere]]<br />
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]</div>nb>InternetArchiveBot