Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-07T05:28:25Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 7. sep. 2026 kl. 05:28
(Ingen forskjell)

nb>Ctande: /* Litteratur */

2025-07-05T13:04:28Z

Litteratur

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Ludvig Hanssøn Munthe''' (født [[2. august]] [[1593]] i [[Tikøb]], [[Sjælland|Nordsjælland]] i [[Danmark]], død [[3. desember]] [[1649]] i [[Bergen]]) var [[biskop]] av [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]] fra [[1636]]. Han kom som den første av [[Munthe]]slekten til Norge om ettermiddagen den [[13. mars]] [[1637]] for å ta sitt bispedømme i besittelse.

==Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Han var sønn av sogneprest Hans Ludvigssøn Munthe (1560–1601) og Anne Catharina de Fine (1566–1601). Munthe tilhørte en presteslekt. Begge foreldrene døde under pesten i 1601, og Ludvig fikk sin skolegang hos farbroren i [[Lund (Skåne)|Lund]].

I 1613 ble han immatrikulert ved [[universitetet i København]], der han ble baccalaureus 1616 og magister 1619. 1616 ble han lærer ved katedralskolen i Lund, men sa opp etter kort tid for å bli huslærer for flere av sønnene til adelsmannen Otto Lindenov. Dette medførte to lange utenlandsreiser. I nærmere seks år oppholdt han seg ved tyske universiteter og fikk god kjennskap til samtidens teologiske og religiøse retninger.

===Prest===
I 1624 ble han sogneprest til Nordre Borreby i Skåne og i 1634 hoffpredikant for kong [[Christian IV]].

===Biskop===
I 1636 ble Ludvig Munthe utnevnt til biskop i Bergen og ankom byen i mars 1637. Som biskop arbeidet han særlig med å utvikle skolen og folkedannelse gjennom liturgi og fromhetsliv. Etter bybrannen i 1640 fikk han gjenreist latinskolen og utvidet forkynnelses- og undervisningsvirksomheten. Noe av dette var rettet mot «hedenske og papistiske skikker» i form av folkelige fastelavnsopptog og prosesjoner.

Biskop Munthe utgav en katekismeforklaring i 1644. Også her kritiserer han folkelige skikker, blant annet bruk av helgenbilder og valfart til Røldal. Munthe representerte i sitt virke tidens da utbredte lutherske ortodoksi.

===Familie og etterslekt===
Han var gift med Ingeborg Sørensdatter Friis, datter av slottsskriver Søren Friis. Datteren Elisabeth Munthe ble gift med Christen Paus, borgermester i Bergen. Ludvig Munthe ble gjennom sin datter Abel (1628–1676) som ble gift med magister Peder Lem (1617-1663), morfar til [[Ludvig Holberg]], som ble oppkalt etter ham.<ref>http://nbl.snl.no/Ludvig_Hanss%C3%B8n_Munthe</ref><ref>http://no.wikisource.org/wiki/Side:Daae_-_Ludvig_Holberg.djvu/9</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* C. P. Caspari: “Biskop Ludvig Hanssøn Munthes Katechismusforklaring”, i Theologisk Tidsskrift for den evangelisk-lutherske Kirke i Norge 1864, s. 81–204
* H. Munthe: Efterretninger om Familien Munthe i ældre og nyere Tid, 1883

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Niels Paaske]]|Hva=[[Bjørgvin bispedømme|Luthersk biskop av Bjørgvin]]|Startår=[[1636]]|Sluttår=[[1649]]|Etterfølger=[[Jens Pedersen Skjelderup (1604–1665)|Jens Pedersen Skjelderup]]}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Munthe, Ludvig}}
[[Kategori:Danske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Danske lutherske biskoper utenfor hjemlandet]]
[[Kategori:Ikkenorske lutherske biskoper i Den norske kirke]]
[[Kategori:Biskoper i Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Dansker]]
[[Kategori:Personer fra Sjælland]]

Ludvig Munthe (biskop) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ctande: /* Litteratur */