Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-03T05:15:46Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 05:15
(Ingen forskjell)

nb>Nit-hak2 på 9. jul. 2025 kl. 19:15

2025-07-09T19:15:06Z

Ny side

{{Andre betydninger|Ludvig Daae|Ludvig Daae (andre betydninger)}}
{{Infoboks politiker}}
'''Ludvig Kristensen Daa''' (1809–1877) var en norsk politiker, historiker og journalist.

== Familie ==
Hans foreldre var Christen Daae (1776-1854) og Elisabeth Maria Friis (1785-1855).<ref name="Lampe" /> Daa ble født i [[Saltdal]] og tilbrakte sine første leveår der før han flyttet til [[Jølster]] der faren ble [[sogneprest]] i 1817. Hans bestefar var presten [[Ludvig Daae (1723–1786)]].

Daa var gift med Julie Christence Augusta Henriksen (1823–1842), deretter med Pernille Marie Kobroe Daae (1821–1911) datter av søskenbarnet Ludvig Daae (1795–1865).<ref name=":2" /> Pernilles mor var Helene Margrete Fritzner (1790-1850). Pernille fikk åtte barn.<ref name="stamtavle">Aagaat Daae: ''Stamtavle over familien Daae i Norge.'' Trondhjem: F. Bruns boghandel, 1917 </ref>

Daa fornorsket skrivemåten av familienavnet og [[Patronymikon|patronymet]].<ref name=":2">{{Kilde www|tittel = Ludvig Kristensen Daa – Norsk biografisk leksikon|url = https://nbl.snl.no/Ludvig_Kristensen_Daa|verk = Store norske leksikon|besøksdato = 2015-11-11}}</ref> Han kan forveksles med sine [[Daae|slektninger]], særlig navnebrødrene politikeren [[Ludvig Daae (1829–1893)]], professoren [[Ludvig Daae]] og svigerfaren Ludvig Daae (1795–1865).

Søsteren Nicoline Friis Daae (f. 1820) var gift med deres fetter [[Jens Kobro Daae]]. Jens Kobro Daae var halvbror til Daas svigerfar.<ref name="Lampe" /> Pernille Marie Daaes mor var Helene Fritzner som samtidig var søster av Jens Kobro Daaes mor Edvardine Fritzner.<ref name="stamtavle" />

{{Sitatboks
|sitat=Unge venner om dig slår kreds, 
''gamle fiender følger!'' 
''Føl dig mellem os tryg, tilfreds,'' 
''sinnene mod dig bølger!'' 
''Atter var her en alvors-dag,'' 
''atter slog du med kæmpe-slag;'' 
''som sædvanlig gik ingen fri:-'' 
''men vær nu bli'!'' 
 
''Tak for at du har selv holdt ud,'' 
''kæmpe fra Wergelands-tiden!'' 
''Skjønt vi ofte har skiftet skud,'' 
''nu står vi sammen i striden!'' 
''Ungdoms kærlighed blev du tro,'' 
''her vi mødes, det ser du jo!'' 
''Vistnok fræmad snart går det nu, -'' 
''men hav du!''
|kilde = [[Bjørnstjerne Bjørnson]], 18.november 1872<ref>Bjørnson, Bjørnstjerne: Til Ludv. Kr. Daa! (i mandags-foreningen den 18de november 1872) Trykt hos H.J. Jensen, Christiania (første og siste vers)</ref>
|bredde = 270px
|side=right}}

== Utdanning ==
Han ble etter studier ved [[Bergen katedralskole]] og [[examen artium]], student i [[1826]]. Etter en tid som [[huslærer]] hos [[Christian Krohg (politiker)|Christian Krogh]] i Trondheim, tok han [[filologi]]sk [[embetseksamen]] og ble ''[[cand. philol.]]'' i [[1834]]. På denne tiden sto i Daa sammen med [[Henrik Wergeland|Wergeland]] i spissen for norskhetsbevegelsen blant studentene og forfektet utpreget [[liberalisme|liberale]] anskuelser. I [[1835]]–[[1837|37]] var han konstituert [[dosent]] i historie ved [[Universitetet i Kristiania|universitetet]] etter at [[Cornelius Enevold Steenbloch|professor Steenbloch]] falt fra; men da Daa i 1837 søkte på samme lektorat i historie som [[P.A. Munch]], var det Munch som ble utnevnt, noe både Daa og mange med ham opplevde som politisk motivert.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051404026?page=79] [[Ottar Dahl]]: ''Norsk historieforskning i 19. og 20. århundre'' (s. 73), 1959, [[Nasjonalbiblioteket]]</ref> Imidlertid ble han utnevnt til [[statsrevisor]] ([[1839]]–[[1851|51]]) og stortings[[arkiv]]ar ([[1845]]–[[1871|71]]). Samtidig virket han som [[adjunkt]] og fra 1852 [[overlærer]] ved [[Kristiania katedralskole]]. Han ble også utnevnt til byråsjef i [[Riksarkivet]], men sa fra seg dette fordi han ikke synes det lot seg kombinere med stillingen som statsrevisor. Daa var innvalgt på Stortinget i 1842, 1845 og 1854, men gjorde ikke noe større av seg der. Det gjorde han imidlertid som [[redaktør]] av ''[[Granskeren]]'' (1840-43), ''[[Den norske Tilskuer]]'' (1851-53), ''[[Christiania-Posten]]'' (1853-56) og ''Tidstavler'' (1872-76). Han var en engasjert [[skandinavisme|skandinavist]], og fra [[1862]] [[lektor]] i historie da [[Rudolf Keyser]] gikk av; fra [[1866]] [[professor]] i historie.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051404026?page=81 Ottar Dahl: ''Norsk historieforskning i 19. og 20. århundre'' (s. 74)]</ref>

Daa var også historisk, [[geografi]]sk og [[samfunnsøkonomi]]sk forfatter. Daas allsidige interesser og kompromissløs rettferdighetssans gjorde sitt til at han ofte havnet i opphetede diskusjoner med kolleger og venner. I forbindelse med utdelinger av diverse akademiske embeter følte han seg forbigått ut fra politiske hensyn.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|url = |tittel = En svært begavet taper - Ludvig Kristensen Daa (1809-1877)|forfatter = Lars Thue|dato = 2011|publikasjon = Historikeren|utgave = 1|sider = 60|forfatterformat = }}</ref>

== Studentleder og politiker ==
Daa var [[Det Norske Studentersamfund|Studentersamfundets]] leder da det trosset myndighetene og markerte [[Torgslaget|17. mai i 1829]]. Da byens befolkning tok til gatene også året etter, medførte det en rekke arrestasjoner, og dette avfødte Daas første [[Polemikk|polemiske]] skrift ''Syttende Mai og Politiet'', utgitt [[anonym]]t i 1831.<ref>{{Kilde bok|tittel = Det nittende aarhundredes kulturkamp i Norge|etternavn = Christensen|fornavn = Hjalmar|utgiver = Aschehoug|år = 1905|isbn = |utgivelsessted = Kristiania|sider = 148|kapittel = |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040304017#148}}</ref>

Da Welhavens tilhengere gikk ut av Studentersamfundet under krisen i 1832, fremstod han som en moralsk uklanderlig lederskikkelse, og han og [[Henrik Wergeland|Wergeland]] ble nære venner og politiske kolleger.<ref name=":2" /> Daa og Wergeland fant sin plass blant [[Patriotene]], mens [[J.S. Welhaven]], skikkelser som [[Anton Martin Schweigaard]] og Daas senere akademiske rival [[P.A. Munch]], utgjorde deres motstandere i [[Intelligenspartiet]].<ref name=":0" />

Daa satt tre perioder på [[Stortinget]], i 1842 og 1845 for Akershus og i 1854 for Kristiania.<ref>{{Kilde bok|tittel = Norsk historieforskning i det 19. og 20. århundre|etternavn = Dahl|fornavn = Ottar|utgiver = Universitetsforlaget|år = 1990|isbn = 82-00-01593-9|utgivelsessted = |sider = 79|kapittel = 3}}</ref> På Stortinget sluttet han seg til «bondeopposisjonen»<ref>[https://norskfolkemuseum.no/stortinget-og-folket «Stortinget og folket», ''norskfolkemuseum.no]</ref> og var en tid en av dens ledende menn,<ref name=":2" /> men ble aldri noen stor politisk skikkelse. Dog tok han som stortingsmann til orde for en opphevelse av [[konventikkelplakaten]] i 1842 og innføring av [[dissenterloven]] i 1845; senere også for en opphevelse av [[jødeparagrafen]] i 1851. I de to sistnevnte sakene kom han i konflikt med bøndene og ble frosset ut, mens redaktør [[Adolf Bredo Stabell|Stabell]] ble opposisjonens nye leder.<ref name=":2" />

== Journalist og utgiver ==
[[1840]]–[[1843|43]] utga han bladet ''[[Granskeren]]'', der han selv sto for mesteparten av innholdet. Ved siden dette var han fra 1839 til 1847 fast medarbeider i ''[[Morgenbladet]]'' med ansvar for den utenrikspolitiske delen. Denne artikkelserien skrev han senere også i ''[[Christiania-Posten]].''<ref name=":2" />

Hans journalistiske virksomhet fortsatte han livet ut, dels som [[redaktør]] for ''[[Christiania-Posten]]'', dels som utgiver av ''[[Den norske Tilskuer]]'' ([[1851]]–[[1853|53]]) og ''Tidstavler'' ([[1872]]–[[1876|76]]).<ref name=":2" /> I sine artikler i ''Christiania-Posten'' viste han stor forståelse for [[arbeiderbevegelsen]] [[1848]]–[[1849|49]], og var tilhenger av tanken om [[Slesvig]]s deling etter nasjonalitetsprinsippet selv om han var ivrig [[skandinavisme|skandinavist]].<ref>{{Kilde artikkel|url = https://www.duo.uio.no/handle/10852/23718|tittel = Et skandinavisk nasjonsbyggingsprosjekt : Skandinavisk Selskab (1864-1871)|forfatter = Tor Ivar Hansen|publikasjon = Hovedoppgave|år = 2008}}</ref>

== Historisk arbeid ==
Daa viste tidlig god kunnskap innenfor historiefaget. Historieprofessor [[Cornelius Enevold Steenbloch]] omtalte Daa som «en av de i de historiske vitenskaper dygtigste unge mænd han hadde kjendt».<ref name=":0" /> Han har i ettertiden høstet god kritikk for [[avhandling]]en ''K. Magnus Falsen, et bidrag til Norges Konstitutions Historie'' fra 1860<ref>{{Kilde bok|tittel = Norsk historieforskning i det 19. og 20. århundre|etternavn = Dahl|fornavn = Ottar|utgiver = Universitetsforlaget|år = 1990|isbn = 82-00-01593-9|utgivelsessted = |sider = 82|kapittel = 3}}</ref>. Mye av hans historieforskning dreide seg om internasjonal historie. Dette kommer fram av de mange lærebøkene har skrev. Han foretok også studiereiser til [[Paris]] og [[London]] sommeren 1838<ref>{{Kilde artikkel|url = |tittel = En svært begavet taper|forfatter = Lars Thue|dato = 2011|publikasjon = Historikeren|nummer = 1|side = 61}}</ref>.

Som historiker var Daa den første nordmann til å opponere mot [[den norske historiske skolen]] der [[innvandringsteorien]] til [[Peter Andreas Munch|P. A. Munch]] og [[Rudolf Keyser]] sto sentralt. I en [[Polemikk|avispolemikk]] om [[Skandinavisme|Skandinavismen]] mot Munch i 1849 ble temaet for første gang tatt opp. Innleggene hans ble senere trykket under tittelen ''Om Professor Munchs antiskandinaviske Historik.''<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel = Norsk historie forskning i det 19. og 20. århundre|etternavn = Dahl|fornavn = Ottar|utgiver = Universitetsforlaget|år = 1990|isbn = 82-00-01593-9|utgivelsessted = |sider = 80|kapittel = 3}}</ref> Ved det skandinaviske naturforskermøtet i [[Oslo|Christiania]] i 1868 vendte Daa fokus mot innvandringsspørsmålet. Daa holdt der foredraget ''[[Have Germanerne indvandret til Skandinavien fra nord eller syd?|Have Germanerne invandret til Skandinavien fra nord eller fra syd?]]'' Dette foredraget har av [[Svend Grundtvig]] blitt omtalt som gravtalen over den norske innvandringsteori.<ref name=":1" /> Daas negative holdning til innvandringsteorien kan skyldes hans personlige motsetningsforhold til [[Peter Andreas Munch|P. A. Munch]] og hans politiske synspunkter som tilhenger av [[Skandinavisme|skandinavismen]]. I foredraget brukte Daa argumenter fra [[Etnologi|etnologien]]. Denne fagdisiplinen var relativt ny på dette tidspunktet, og Daa var tidlig ute med å formulere klare hovedpunkter fra nyere [[Evolusjonsteori|evolusjonstenkning]] i norsk [[litteratur]].<ref name=":1" /> Han trakk også inn argumenter [[Eilert Sundt]] hadde fremsatt i 1864 - at [[klima]] og [[topografi]] i traktene nordpå der Munch mente innvandringen hadde funnet sted, gjorde det umulig for andre enn [[reinsdyr]]nomader å livnære seg. Det var utenkelig at en stamme medbringende kvinner, barn, eldre og husdyr ville vurdere å krysse området - attpåtil uten å ane noe om hvor dette bar. Daa stilte også spørsmål ved hvor en stamme fra Russlands indre sletter skulle skaffet seg den sjøkyndighet som kreves for å krysse [[Ålandshavet]] eller seile ned langs [[Helgeland|Helgelandskysten]].<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051404026?page=81 Ottar Dahl: ''Norsk historieforskning i 19. og 20. århundre'' (s. 75), 1959, Nasjonalbiblioteket]</ref>

== Utmerkelser ==
Daa mottok [[St. Olavs Orden]] i 1866.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1947 | tittel = Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040348001 | side = 180}}</ref>

== Bibliografi ==
{{Ufullstendig liste}}
* ''Syttende Mai og Politiet'' (anonymt), 1831
* ''Udsigt over det svenske Sprogs Grammatik'', 1837
* ''Svensk-Norsk Haand-Ordbog'', 1841
* red. ''Granskeren'', 6 hf., 1840–43
* ''Varsko formedelst den offentlige Stemning og Redegjørelse i Anledning af ellevte ordentlige Storthing'', 1846
* ''Om Reformer i Storthingsvalgene'', 1847
* ''[[Om Professor Munchs antiskandinaviske Historik]]'', 1849 (først trykt i ''Christiania-Posten'' s.å.)
* ''Om den lithauiske Folkestammes Forhold til den slavoniske'', i ''NMfN'' 6, 1851, s. 292–424
* red. ''Den norske Tilskuer'', 1851–53
* ''Udsigt over Ethnologien'', 1855
* ''Om Forholdet mellem det gamle og ny Fastlands Urbeboere'', i ''Forhandlinger ved de skandinaviske Naturforskeres 7de Møde i Christiania 1856,'' 1857
* ''Jordbeskrivelse for den norske Almue'', 4 bd. i 3, 1857–59
* ''Lærebog i Geografien'', 1859
* ''[[K. Magnus Falsen. Et Bidrag til Norges Konstitutions Historie]],'' 1860
* ''Lærebog i Middelalderens Historie'', 1864
* ''Lærebog i den nyere Historie'', 1865
* ''Lærebog i Oldtidens Historie'', 1866
* ''[[Have Germanerne invandret til Skandinavien fra nord eller fra syd?|Have Germanerne invandret til Skandinavien fra nord eller syd?]]'' 1869
* ''Om Nationaliteternes Udvikling'', 1869
* ''Skisser fra Lapland, Karelstranden og Finland'', 1870
* ''Tids-Tavler'', 4 bd., 1872–76<ref>{{Kilde bok|tittel = Norsk forfatterleksikon|etternavn = |fornavn = |utgiver = |år = 1888|isbn = |utgivelsessted = |sider = 75 - 81|kapittel = |fornavn2 = |bind = 2}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Lampe">Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer.</ref>
</references>

== Litteratur ==
{{Ink|bind=2|spalte=541|tittel=Daa, Ludvig Kristensen (1809—77)}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}
* [https://runeberg.org/salmonsen/2/5/0410.html Salmonsens konversationsleksikon]
* {{Nbsøk|Daa, Ludvig|bøker av}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Då, Ludvig Kristensen}}
[[Kategori:Norske historikere]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1842–1844]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1845–1847]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1848–1850]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1854–1856]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Akershus]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Hordaland]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo]]
[[Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Saltdal kommune]]
[[Kategori:Alumni fra Bergen katedralskole]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]

Ludvig Kristensen Daa - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Nit-hak2 på 9. jul. 2025 kl. 19:15