Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-26T17:11:48Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2026 kl. 17:11
(Ingen forskjell)

84.208.103.66 på 10. jun. 2018 kl. 07:15

2018-06-10T07:15:52Z

Ny side

[[Fil:Rondane National Park 2015.jpg|miniatyr|Norges første nasjonalpark Rondane.]]
'''Lov om naturvern''' var [[Norge]]s første naturvernlov. Den ble opprettet 1. desember 1954.<ref>{{Kilde bok|tittel=Grønne linjer : natur og miljøvernets historie i Norge|etternavn=Berntsen|fornavn=Bredo|utgiver=Unipub|år=2011|isbn=|utgivelsessted=|side=122|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Det var en prosess som ble satt i gang etter andre verdenskrig av Kirke- og undervisningsdepartementet.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Grønne linjer : natur og miljøvernets historie i Norge.|etternavn=Berntsen|fornavn=Bredo|utgiver=Unipub|år=2011|isbn=|utgivelsessted=|side=121|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> [[Norges naturvernforbund|Norges Naturvernforbund]] var en viktig aktør som jobbet for at denne loven skulle få gjennomslag på Stortinget sammen med [[Den Norske Turistforening]] og [[Skiforeningen]].

== Bakgrunn ==
I Norge var det aktive naturvernere allerede på 1800-tallet, mange av dem var botanikere og zoologer. Blant viktige navn var [[Robert Collett|Robert Collet]] som kjempet for fredning av [[Bevere|beveren]], [[Lorentz Meyer]] som kjøpte eiketrær for å bevare dem og [[Fredrik Christian Schübeler|Frederik Christian Schübeler]] som arbeidet med norsk plantevekst.<ref>{{Kilde bok|tittel=Naturvernets historie i Norge : fra klassisk naturvern til økopolitikk|etternavn=Berntsen|fornavn=Bredo|utgiver=Grøndahl|år=1977|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Dette var altså forkjempere til naturfredningsloven som skulle komme i 1910. Fra 1900 var det fosser rundt om i landet som fikk mye fokus når det gjaldt hva som skulle fredes. I de tidlige årene var det gjerne et estetisk fokus, men det ble etter hvert et større fokus å hindre industrialisering av fosser for å utnytte vannkraft. Dette i frykt for forurensning, men også endring av estetisk utforming.

[[Fil:Yellowstone National Park 11.jpg|miniatyr|Verdens første nasjonalpark Yellowstone]]
Hovedinspirasjonen for naturvern kom fra [[USA]], [[Tyskland]] og [[Sverige]]. USA og Sverige var de første til å opprette nasjonalparker i hver sin verdensdel. Amerikanerne [[Henry David Thoreau]] og [[John Muir|John Muri]] hadde sentrale roller i naturvernarbeid i USA og var med på å opprette de første nasjonalparkene der. Tyskland ga norske naturvernere inspirasjon gjennom en professor i botanikk som het [[Hugo Conwentz]]. Han jobbet med naturhistorie og hadde i 1904 et foredrag i Norge om naturfredning med vekt på nasjonal- og kulturell betydning av naturfredning.<ref>{{Kilde bok|tittel=Grønne linjer : natur og miljøvernets historie i Norge.|etternavn=Berntsen|fornavn=Bredo|utgiver=Unipub|år=2011|isbn=|utgivelsessted=|side=46|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Det ble satt ned en gruppe utvalgt av departementet som skulle komme fram til et lovforslag. Alle medlemmene av denne gruppen tilhørte Naturvernforbundet. De startet arbeidet i 1947 og sendte inn sitt forslag i 1949 til departementet. Det var [[Arbeiderpartiet]] som satt i regjering i 1954 som godkjente lovforslaget.<ref name=":0" /> Direkte følger av denne loven var at Norge opprettet sin første nasjonalpark [[Rondane nasjonalpark|Rondane]] i 1962.<ref>{{Kilde bok|tittel=Natur i nord : naturskydd i Norden under 1900-talet|etternavn=Suul|fornavn=Jon|utgiver=Nordiska ministerrådet|år=2003|isbn=|utgivelsessted=|side=28|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Det ble også opprettet et naturvernråd, [[Statens naturvernråd|Statens Naturvernråd]], som skulle jobbe som rådgivere i saker angående naturvern, og det var Norges første offentlige organ i naturvernsaker.

== Et vendepunkt i historien ==
Naturvernloven som kom i 1954 var et vendepunkt i norsk naturvernhistorie. Dette fordi det nå ble mulig å verne større landområder og ikke bare arter eller små områder på biologisk- eller estetisk grunnlag, eller ved [[Kulturminne|kulturminner]]. Det ble nå mulig å verne områder på sosialt grunnlag. Naturen skulle vernes for å bevare det gamle, det pene, og artsmangfold, samtidig som at folket skulle kunne nyte urørt natur.

Etter krigen var industriutbyggingen sentral for staten, så det var viktig å få satt i gang arbeidet med en lov om naturvern som en motvekt til dette. Mange demonstrerte mot masseutbygging av vassdrag og kraftlinjer for å verne om den urørte naturen. Den største demonstrasjonen var på Rådhusplassen i [[Oslo]] 29. november 1946, da rundt 30 000 mennesker samlet seg mot kraftlinjeutbygging i [[Nordmarka]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Grønne linjer : natur og miljøvernets historie i Norge|etternavn=Berntsen|fornavn=Bredo|utgiver=Unipub|år=2011|isbn=|utgivelsessted=|side=114|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Naturvernhistorie i verden og i Europa ==
Mange land var tidligere ute enn Norge med å opprette nasjonalparker. [[USA]] opprettet verdens første nasjonalpark i 1872.<ref>{{Kilde bok|tittel=American environmental history : an introduction|etternavn=Merchant|fornavn=Carolyn|utgiver=Columbia University Press|år=2007|isbn=|utgivelsessted=|side=165|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Den ble kalt [[Yellowstone nasjonalpark|Yellowstone]] og har sitt største geografiske område i delstaten [[Wyoming]]. [[Sverige]] fikk sin naturvernlov i 1909 og opprettet deretter ni nasjonalparker, som var de første nasjonalparkene i [[Europa]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Natur i nord : naturskydd i Norden under 1900-talet|etternavn=Suul|fornavn=Jon|utgiver=Nordiska ministerrådet|år=2003|isbn=|utgivelsessted=|side=30|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Tidligere norske lover]]

Lov om naturvern 1954 - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

84.208.103.66 på 10. jun. 2018 kl. 07:15