Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-14T05:19:35Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 14. sep. 2026 kl. 05:19
(Ingen forskjell)

nb>4ingBot: /* top */lenker til landet, ikke språket using AWB

2020-12-29T23:08:07Z

top: lenker til landet, ikke språket using AWB

Ny side

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Norges Bank bygningen.jpg|mini|Norges Banks tidligere filial i Stavanger tegnet av Louis Kloster.{{Foto|Jarle Vines}}]]
[[Fil:Norges Bank - Domkirkeplassen 3.jpg|thumb|Norges Bank - Domkirkeplassen 3. Plakett fra A.C. Houens Minnefond. Foto: Jarle Vines.]]
'''Louis Kloster''' (født [[14. februar]] [[1932]], død [[26. mars]] [[2011]]) var en [[Norge|norsk]] [[arkitekt]] fra [[Stavanger]].<ref name="snl">[http://snl.no/Louis_Kloster Louis Kloster] fra [[Store norske leksikon]]</ref><ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Louis Kloster er død, 79 år|publikasjon=Stavanger Aftenblad|url=|dato=6. april 2011|forfattere=Jacobsen, N.; Vedelden, O.|redaktør-fornavn=|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> 1975 fikk Kloster [[Houens fonds diplom]] for [[Norges Bank (Stavanger)|Norges Bank]]s bygning i Stavanger.<ref name="nal">[http://www.arkitektur.no/?nid=5997&lcid=1044 Norske arkitekters landsforbund] {{Wayback|url=http://www.arkitektur.no/?nid=5997&lcid=1044 |date=20120722140743 }} Liste over tildelinger</ref> Kloster vant i 1960 en konkurranse om dette arkitektoppdraget. Bygningen ble reist i 1960-1962, og ble fredet i 2016.<ref>{{Kilde www|url=http://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Nyheter/Norges-Bank-i-Stavanger-fredet|tittel=Norges Bank i Stavanger fredet - Riksantikvaren|besøksdato=2017-02-13|etternavn=Riksantikvaren|språk=no-bokmaal|verk=www.riksantikvaren.no}}</ref>

Kloster hadde sin arkitektutdannelse fra [[Norges tekniske høgskole|Norges Tekniske Høgskole (NTH)]], der han ble uteksaminert i 1956. Etter at han var ferdig utdannet, arbeidet han et års tid hos arkitektene Morseth og Gedde i Oslo. Deretter var han ansatt hos arkitekt Thoralf Bryne i Stavanger (1958–1959) og ved Stavanger byplankontor (1959–1960). Fra 1960 hadde han egen praksis i Stavanger.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Louis Kloster|oppslagsverk=Norsk kunstnerleksikon|url=http://nkl.snl.no/Louis_Kloster|besøksdato=2018-12-26|etternavn=Seip|fornavn=Elisabeth|dato=2017-02-20|språk=no}}</ref> Etter en tid inngikk han et livslangt kontorfellesskap med arkitekt Knut Hoem. De arbeidet både på felles prosjekter for offentlige bygg og byplanlegging, og hadde individuelle prosjekter. Kloster arbeidet mye med rehabilitering. Han rehabiliterte blant annet de røde sjøhus i Stavanger, [[Kannik (Stavanger)#Historie|prestegården i Kannik]] og [[Stavanger domkirke]].<ref name=":0" /> I 1975 fikk han oppgaven med å rehabilitere [[Høgevarde fyr]]stasjon, som da var eid av [[Norsk Hydro]]. Rehabiliteringsprosjektet ble ferdigstilt i 1977.<ref>{{Kilde www|url=http://www.fyr.no/nytt/nyheter/810-hogevarde|tittel=Høgevarde|besøksdato=2017-02-13|forfattere=|dato=|etternavn=Administrator|språk=nb-no|verk=www.fyr.no|forlag=|sitat=Norsk Hydro kjøpte området i 1963 og lova samstundes å ta vare på fyrstasjonen. Dei tidlegare eigarane flytta ut og let att tomme lokaler etter seg som dels blei bruka av bedriftsidrettslaget. Dette blei det forandring på i 1975. Då ynskte konsernet skikkeleg rehabilitering av dei verneverdige bygningane. Stavanger-arkitekten Louis Kloster fekk oppdraget, og han assisterte seg med museumsstyrar Carl Egil Buch ved Karmsund Folkemuseum – som det heitte seinare – og Hydro-konsulent Wenche Koren. I 1976/77 var dei ferdige og kunne presentera eit Høgevarde i pakt med stilen sist på 1800-talet. Det fekk overnattingsfasilitetar for seks-åtte personar og fungerer i dag stort sett som representasjonsbustad for konsernet. Bygget er i dag freda i den nasjonale verneplanen for fyr der det heiter at: ”Høgevarde fyrstasjon har som en av landets eldste fyrstasjoner stor aldersverdi. Eksteriøret har høy grad av opprinnelighet. Stasjonen har stor miljøskapende betydning i området”.}}</ref> 1979 mottok han diplom fra [[Europa Nostra]] for bevaringen av de røde sjøhusene.<ref name="snl" />

Han mottok også andre utmerkelser, blant annet Naturbetongprisen for Norges Bank, Stavanger i 1965; Aluminiumsprisen i 1972 og Bolig- og byplanforeningens pris 1976.<ref name=":0" />

I en nekrolog skrevet av to kolleger, blant annet leder for Stavanger Arkitektforening, ble han omtalt som en arkitekt som behersket både den presise bruken av glass og aluminium i urban arkitektur, og den robuste dyrking av naturmaterialer som tre og tegl: «Norsk arkitekturdebatt etter krigen har i stor grad dreid seg om motsetningen mellom internasjonal og regional arkitektur, - på den ene siden den presise, elegante og teknologiske bruken av glass og aluminium, og på den andre siden den robuste, jordnære dyrkingen av naturmaterialer som tre og tegl. Louis Kloster behersket og kultiverte begge retningene. Enten det var skarpe profiler og abstraherte glassflater som i Norges Bank og [[Sola ruinkirke|Sola Ruinkirke]], eller robust bruk av tømmer, ubehandlet panel og tegl som i De Røde Sjøhus, Hanabryggene eller egen bolig, var formgivingen alltid underlagt streng dimensjonering og proporsjonering».<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kloster, Louis}}
[[Kategori:Norske arkitekter]]
[[Kategori:Personer fra Stavanger kommune]]
[[Kategori:Houens fonds diplom]]
[[Kategori:Fødsler i 1932]]
[[Kategori:Dødsfall i 2011]]

Louis Kloster - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ingBot: /* top */lenker til landet, ikke språket using AWB