Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-10T11:15:34Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2026 kl. 11:15
(Ingen forskjell)

nb>Anne-Sophie Ofrim på 23. mai 2025 kl. 11:06

2025-05-23T11:06:31Z

Ny side

{{Infoboks forsker}}
'''Jean Louis Rodolphe Agassiz''' (1807–1873) var en [[paleontologi|paleontolog]], [[glasiologi|glasiolog]] og [[geologi|geolog]]. Han var en framstående fornyer i studiet av Jordens [[naturhistorie]]. Han vokste opp i Sveits og ble [[professor]] av naturhistorie ved [[Universitetet i Neuchâtel]]. Senere aksepterte han et professorat ved [[Harvard University]] i [[USA]]. Han fremla i 1840 teorien om at store isbreer hadde dekket den nordlige halvkule i forrige [[istid]].<ref name="evans 1887">[http://rs6.loc.gov/cgi-bin/query/r?ammem/ncps:@field(DOCID+@lit(ABQ7578-0145-13))::|The E.P. Evans: ''The Authorship of the Glacial Theory'', North American review. / Volume 145, Issue 368, July 1887] {{Wayback|url=http://rs6.loc.gov/cgi-bin/query/r?ammem%2Fncps%3A%40field%28DOCID+%40lit%28ABQ7578-0145-13%29%29%3A%3A%7CThe |date=20191231175831 }}. Accessed on February 25, 2008.</ref> [[Jens Esmark]] hadde gjort denne oppdagelsen i 1823 ved sammenligning av [[Haukalivatnet]] (nær havnivå) og utløpere av [[Jostedalsbreen]].<ref>[https://morgenbladet.no/boker/2018/06/oppdage-en-oppdager Å oppdage en oppdager], ''Morgenbladet'' 1. juni 2018, s. 14.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://arkiv.klassekampen.no/article/20170805/ARTICLE/170809976|tittel=Isens spor|besøksdato=2021-02-28|fornavn=Tom Egil|etternavn=Hverven|verk=Klassekampen}}</ref><ref>Hestmark, G. (2018). Jens Esmark's mountain glacier traverse 1823− the key to his discovery of Ice Ages. ''Boreas'', 47(1), 1-10.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jens Esmark's mountain glacier traverse 1823 − the key to his discovery of Ice Ages|publikasjon=Boreas|doi=10.1111/bor.12260|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/bor.12260|dato=2018|fornavn=Geir|etternavn=Hestmark|serie=1|språk=en|bind=47|sider=1–10|issn=1502-3885|besøksdato=2021-02-28|sitat=The discovery of Ice Ages is one of the most revolutionary advances made in the Earth sciences. In 1824 Danish‐Norwegian geoscientist Jens Esmark published a paper stating that there was indisputable evidence that Norway and other parts of Europe had previously been covered by enormous glaciers carving out valleys and fjords, in a cold climate caused by changes in the eccentricity of Earth's orbit. Esmark and his travel companion Otto Tank arrived at this insight by analogous reasoning: enigmatic landscape features they observed close to sea level along the Norwegian coast strongly resembled features they observed in the front of a retreating glacier during a mountain traverse in the summer of 1823.}}</ref>

== Tidlig liv og utdanning ==
Louis Agassiz ble født i Môtier (nå [[Haut-Vully]]) i [[Sveits' kantoner|kanton]] [[Fribourg (kanton)|Fribourg]] i Sveits. Han ble først utdannet hjemme, så gikk han fire år på [[videregående skole]] i [[Bienne]]; han fullførte sine grunnfag i [[Lausanne]]. Etter å ha valgt medisin som sitt yrke, studerte han suksessivt på universitetene av [[Zürich]], [[Heidelberg]] og [[München]], noe som utvidet hans kunnskaper innen naturhistorie, spesielt [[botanikk]]. I 1829 fikk han [[filosofisk doktorgrad]] ved [[Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg]] og i 1830 [[medisinsk doktorgrad]] ved München. Agassiz flyttet så til [[Paris]] hvor han møtte [[Alexander von Humboldt]] og [[Georges Cuvier]], som bidro til hans karriere innen geologi og zoologi. Tidligere hadde han ikke hatt noen spesiell interesse for [[iktyologi]], men det ville snart bli hans hovedfokus i sin yrkeskarriere.

Agassiz fortsatte etter at han i 1832 var blitt professor i naturalhistorie i Neuchâtel sin iktyologiske forskning, og utgav sammen med [[Carl Vogt]] et stort arbeid, ''Histoire naturelle des poissons d’eau douce de l’Europe centrale'' (1839–45), som imidlertid aldri ble avsluttet. Senere viet han seg studiet av de fossile fisker og utgav om dem det klassiske arbeide ''Recherches sur les poissons fossiles'' (1833–42).

Blant hans mange viktige arbeider i zoologi kan for øvrig nevnes hans ''Monographie d’échinodermes vivants et fossiles'' (1838–42). I [[biologi]]en hyllet han en [[teleologi]]sk oppfatning og søkte derfor å argumentere mot [[Charles Darwin]]s reformerte utviklingslære.

Agassiz er kjent også som [[geolog]], med sine banebrytende undersøkeleer av [[Alpene]]s [[isbre]]er. I sitt i 1840 utgitte arbeide ''Études sur les glaciers'' nedla han fruktene av flerårige undersøkelser, på grunn av hvilke han trodde seg å kunne dra slutningen at i den vår tid nærmest foregående geologiske periode isbreene hadde vidt større utstrekning og betydning enn for samtiden, og at derunder den større del av den nordlige halvklode var dekket av store ismasser.

På oppdrag av den [[Preussen|preussiske]] regjering reiste Agassiz i 1846 til [[USA]] og holdt der forelesninger om [[Weichsel (geologi)|istiden]] som fikk stor oppmerksomhet. Han fikk i 1847 et professorat i zoologi og [[geologi]] ved [[Harvard University]], og grunnla der et ved sine rikholdige zoologiske og [[paleontologi]]ske samlinger berømt museum. I den nye verden ble han naturforskningens fader. I 1865 fikk han ved enkelte bidrag av en kjøpmann i [[Boston]], Thayer, anledning til å foreta en naturvitenskapelig ekspedisjon til [[Amazonasfloden]]s elvedal. Der ble det oppdaget en meget stor mengde nye fisker, og han fant på grunnlag av funnene nye holdepunkter for tidligere istiders og isbreenes effekter.

I 1873 stilte en formuende borger av [[New York City]], John Anderson, 50 000 dollar til disposisjon for Agassiz' til anlegget av en zoologisk forsøksstasjon på en liten øy i [[Buzzard Bay]]. Agassiz døde imislertid kort tid etter. Hans enke utgav i 1885 hans biografi og brev.

Agassiz har fått gi navn til Promontorium Agassiz i fjellkjeden [[Montes Alpes]] på [[Månen]].


<gallery>
File:Agassiz, Louis – Nouvelles études et expériences sur les glaciers actuels, 1847 – BEIC 12025435.jpg|''Nouvelles études et expériences sur les glaciers actuels'', 1847
</gallery>

== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
* [[Vitenskapsåret 1861|1861]] – [[Copleymedaljen]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wikiquote}}

{{Copleymedaljen 1851–1900 |state=collapsed}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Agassiz, Louis}}
[[Kategori:Glasiologer]]
[[Kategori:Raseteoretikere]]
[[Kategori:Paleontologer]]
[[Kategori:Professorer ved Harvard University]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]
[[Kategori:Mottakere av Copleymedaljen]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien]]
[[Kategori:Medlemmer av Det ungarske vitenskapsakademiet]]
[[Kategori:Autorer for zoologi]]
[[Kategori:Personer fra kanton Neuchâtel]]

Louis Agassiz - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Anne-Sophie Ofrim på 23. mai 2025 kl. 11:06