nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2024-09-22T20:56:33Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Infoboks geografi
| navn = Londonderry / Derry
| navn2 = ''Doire'' {{språkikon|ga}}
| bilde = DerryMontage3.JPG
| bildetekst = Fra toppen, venstre til høyre: Austin's Department Store; bymurene, Free Derry Corner, Peace Bridge over elven Foyle, utsikt over Derry om natten, Diamond War Memorial, skulpturen «Hands Across the Divide»
| konstituerende land = {{Flagg|Nord-Irland|lenke}}
| inndelingnavn = [[Irlands grevskap|Grevskap]]
| inndeling = [[Londonderry (grevskap)|Londonderry]]
| inndeling2navn = [[Distrikt (Nord-Irland)|Distrikt]]
| inndeling2 = [[Derry (distrikt)|Derry]]
| status = By (''[[Bystatus#Engelsktalende land|town]]'')
| posisjonskart = Nord-Irland
| befolkning = 85279
| befolkningsår =2021<ref name="census2021"/>
| breddegrad = 54.9958
| lengdegrad = -7.3074
}}
'''Londonderry''' eller '''Derry''' ([[irsk]]: ''Doire'', «eikelund»)<ref>[https://www.logainm.ie/en/58666 Doire / Derry], ''Placenames Database of Ireland''</ref> er den nest største byen i [[Nord-Irland]]<ref> [https://archive.today/20071021082303/http://www.bbc.co.uk/breathingplaces/cities/lderry/ «Derry/Londonderry»], ''BBC''. Arkivert fra [https://www.bbc.co.uk/breathingplaces/cities/lderry/ originalen] den 21. oktober 2007</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20080626114418/http://www.ofcom.org.uk/research/cm/cm07/nireland/ni2.pdf «The Communications Market 2007»] (PDF), ''Ofcom'', s. 14. Arkivert fra [http://www.ofcom.org.uk/research/cm/cm07/nireland/ni2.pdf originalen] (PDF) den 26. juni 2008.</ref> og den femte største byen på [[Irland (øy)|øya Irland]].<ref>[https://web.archive.org/web/20100329101654/http://www.derrycity.gov.uk/economicdevelopment/business.asp «Derry Regional City»], ''Business Investment''. Arkivert fra [http://www.derrycity.gov.uk/economicdevelopment/business.asp originalen] den 29. mars 2010</ref> Den gamle bymuren ligger på vestbredden av elven [[Foyle]], som dekkes av to veibroer og en gangbro. Byen strekker seg nå ut begge begge sider av elven (Cityside i vest og Waterside i øst).

Ved folketellingen i 2001 hadde byen 83 652 innbyggere, mens Derry urbane område hadde en befolkning på 90 736.<ref> [https://web.archive.org/web/20140401113858/http://www.nisra.gov.uk/archive/demography/publications/urban_rural/ur_gaz.pdf «Statistical Classification and Delineation of Settlements»] (PDF), ''NISRA''. Arkivert fra [http://www.nisra.gov.uk/archive/demography/publications/urban_rural/ur_gaz.pdf originalen] (PDF) den 1. april 2014.</ref> For 2021 hadde byen en befolkning på 85 279 innbyggere.<ref name="census2021">[https://www.ninis2.nisra.gov.uk/public/AreaProfileReportViewer.aspx?FromAPAddressMulipleRecords=Derry%20City@Partial%20match%20of%20location%20name:%20@Partial%20Match%20Of%20Location%20Name:%20%20Derry%20City@23? «Census 2011 Population Statistics for Derry City Settlement»], ''NISRA''</ref><ref>[https://www.cciderry-londonderry.com/about-the-city/ «About The City»], ''City Centre Initiative''</ref> Distriktet er administrert av Derry City and Strabane District Council som omfatter både havnen Londonderry Port (Foyle Port) og flyplassen City of Derry Airport. Derry ligger nær grensen til grevskapet [[Donegal (grevskap)|Donegal]], som det har hatt en nær forbindelse med i mange århundrer. Den som tradisjonelt blir sett på som grunnleggeren av det opprinnelige Derry er helgenen [[Columba av Iona|Columba]], en hellig mann fra Tír Chonaill, det gamle navnet på nesten hele det moderne grevskapet Donegal, som vestbredden av elven Foyle var en del av før 1610.<ref>Lacy, Brian, red. (1983): ''Archaeological Survey of County Donegal'', Donegal County Council, Lifford, s. 1. </ref>

I 2013 ble Derry den første britiske kulturbyen (''UK City of Culture''), etter å ha blitt tildelt tittelen i 2010.<ref name="city-of-culture">BBC (15. juli 2010): [https://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-10653989 «Londonderry named the UK City of Culture»], ''BBC News''</ref><ref name="Palmer">Palmer, Robert (14. juli 2009): [https://webarchive.nationalarchives.gov.uk/ukgwa/20100512152140/http://www.culture.gov.uk/reference_library/media_releases/6256.aspx «The race is on to find UK's first ’City of Culture’ for 2013»], ''The National Archives''</ref>

== Byens navn ==
[[Fil:Vandalised_road-sign_Londonderry_P3010060.jpg|thumb|left|Politisk motivert hærverk har endret dette skiltet til ''Derry'']]
Til tross for at Londonderry er byens offisielle navn, er byen vel så ofte kjent som Derry,<ref> Kockel, U. (28. juli 2010): [https://books.google.com/books?id=zR3uCwAAQBAJ ''Re-Visioning Europe: Frontiers, Place Identities and Journeys in Debatable Lands'']. Springer. ISBN 978-0-230-28298-8.</ref>
<ref>[https://archive.today/20130121091224/http://www.derryjournal.com/news/local/what-s-in-a-name-1-2141016 «What's in a name?»], ''Derry Journal''. 2. oktober 2009. Arkivert fra [http://www.derryjournal.com/news/local/what-s-in-a-name-1-2141016 originalen] den 21. januar 2013. </ref> som er en anglifisering av den irske ''Daire'' eller ''Doire'', og oversettes som «eiketre» eller «eikelund». Navnet stammer fra bosetningens eldste referanser, ''Daire Calgaich'' («eikelunden i Calgach»).<ref>[https://www.bbc.co.uk/northernireland/irish/blas/education/beginnersblas/3derry.shtml «Education/Oideachas»], ''BBC'' 16. oktober 2014</ref><ref>Forde, Hugh (1923): [https://www.libraryireland.com/sketches/toc.php «Sketches of Olden Days in Northern Ireland»], via Library Ireland''</ref><ref>Mills, Anthony David (6. november 2003): ''A Dictionary of British Place-Names''. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-852758-9; s. 430–. </ref> Navnet ble endret fra Derry i 1613 under [[bosetningen av Ulster]] da mengder av [[Protestantisme|protestantiske]] skotske og engelske nybyggere ble bevisst bosatt og var forventet for å være mer lojale overfor den engelske kongen enn de opprinnelige katolske irlenderne og samtidig for å gjenspeile etableringen av byen av London-laugene.<ref>Hudson, John: [https://web.archive.org/web/20071016183941/http://collectbritain.co.uk/dlo.cfm/19thphotobooks/006ZZZ001782A19U00012000.htm Londonderry], ''The British Library''. Arkivert fra [http://www.collectbritain.co.uk/dlo.cfm/19thphotobooks/006ZZZ001782A19U00012000.htm originalen] den 16. oktober 2007.</ref><ref name="Curl">Curl, James Stevens (2001): [https://www.bbc.co.uk/history/british/plantation/companies/londoncompanies_full.rtf «The City of London and the Plantation of Ulster»] (RTF), ''BBCi History''</ref>

Derry har blitt brukt i navnene på det lokale myndighetsdistriktet og rådet siden 1984, da rådet endret navn fra Londonderry City Council til Derry City Council.<ref name="BBC_cityname">[http://news.bbc.co.uk/1/hi/northern_ireland/6213890.stm «City name row lands in High Court»], ''BBC News''. 6. desember 2006</ref> Dette endret også navnet på distriktet, som ble opprettet i 1973 og omfattet både byen og omkringliggende rurale områder. I kommunalreformen i 2015 ble distriktet slått sammen med Strabane-distriktet for å danne Derry City and Strabane, og hvor de respektive rådene på samme måte ble slått sammen.

Ifølge byens kongelige [[charter]] av 10. april 1662 er det offisielle navnet ''Londonderry''. Dette ble bekreftet i en avgjørelse i Høyesterett i 2007.<ref> [http://www.bailii.org/cgi-bin/markup.cgi?doc=/nie/cases/NIHC/QB/2007/5.html&query=title+(+Derry+)&method=boolean «Derry City Council, Re Application for Judicial Review [2007] NIQB 5»], ''Derry City Council''. 25. januar 2007.</ref><ref> [http://news.bbc.co.uk/1/hi/northern_ireland/6297907.stm «Stroke City to remain Londonderry»], ''BBC''. 25. januar 2007</ref>

[[Fil:Bogside Derry SMC 2005.jpg|thumb|left|Området Bogside sett fra bymuren]]
Rettssaken i 2007 oppsto ettersom bystyret ønsket en avklaring om hvorvidt navneendringen av rådet og distriktet i 1984 hadde endret det offisielle navnet på byen og hva prosedyren ville være for å gjennomføre en navneendring.<ref name="BBC_cityname"/> Retten avklarte at Londonderry forble det offisielle navnet og at den riktige prosedyren for å endre navnet ville være via en begjæring til [[Det kongelige råd (Storbritannia)|Privy Council]] (Det kongelige råd).<ref>[https://web.archive.org/web/20080602043321/http://www.derrycity.gov.uk/Press%20Releases/250107-name.htm Derry City Council – High Court Provides Clarification on City's Name], ''Derrycity.gov.uk''. 25. januar 2007. Arkivert fra [http://www.derrycity.gov.uk/Press%20Releases/250107-name.htm originalen] den 2. juni 2008</ref> Bystyret begynte derette denne prosessen, og var involvert i å gjennomføre en konsekvensvurderingsrapport (EQIA).<ref>[https://web.archive.org/web/20081202173814/http://www.derrycity.gov.uk/equality-current.htm Equality Impact Assessments], ''Derry City Council''. Arkivert fra [http://www.derrycity.gov.uk/equality-current.htm originalen] den 2. desember 2008</ref> For det første holdt den en meningsmåling blant distriktets innbyggere i 2009, som rapporterte at 75 % av katolikker og 77 % av nasjonalister fant den foreslåtte endringen akseptabel, sammenlignet med 6 % av protestanter og 8 % av [[Ulster Unionist Party|unionister]].<ref>Draft EQIA, Appendix s.91–92</ref> EQIA holdt deretter to rådgivende fora, og ba om kommentarer fra allmennheten om hvorvidt byen burde få navnet endret til Derry eller ikke.<ref name="McMahon"> McMahon, Damien (26. februar 2010): [https://web.archive.org/web/20070710022228/http://derrycity.gov.uk/Agenda/downloads/special/tcr.doc «Report of Town Clerk and Chief Executive to Special Council Meeting»] (DOC), ''Derrycity.gov.uk''. Arkivert fra [http://www.derrycity.gov.uk/Agenda/downloads/special/tcr.doc originalen] (DOC) den 10. juli 2007</ref> Totalt ble det mottatt 12 136 merknader, hvorav 3 108 i hovedsak gikk inn for forslaget, og 9 028 var imot det.<ref name="McMahon"/> Den 23. juli 2015 stemte rådet for et forslag om å endre det offisielle navnet på byen til Derry og om å skrive til Mark H. Durkan, den nordirske miljøministeren, for å spørre hvordan endringen kunne gjennomføres.<ref>McDaid, Brendan (24. juli 2015): [https://web.archive.org/web/20150725015414/http://www.derryjournal.com/news/new-derry-name-bid-disgusting-claim-dup-1-6867330 «New 'Derry' name bid 'disgusting', claim DUP»], ''Derry Journal''. Arkivert fra [http://www.derryjournal.com/news/new-derry-name-bid-disgusting-claim-dup-1-6867330 originalen] den 25. juli 2015. </ref>

Navnet Derry foretrekkes av [[Irsk nasjonalisme|nasjonalister]], og det er mye brukt i hele Nord-Irlands katolske samfunn,<ref name="Aspects">[http://cain.ulst.ac.uk/issues/segregat/temple/discus1.htm «Aspects of Sectarian Division in Derry Londonderry – First public discussion: The Name Of this City?»] {{Wayback|url=http://cain.ulst.ac.uk/issues/segregat/temple/discus1.htm |date=20090210182020 }}, ''CAIN.ulst.ac.uk''</ref> så vel som i republikken [[Irland]], mens mange unionister foretrekker Londonderry;<ref> Kuusisto-Arponen, Anna-Kaisa (2001): «The end of violence and introduction of 'real' politics: Tensions in peaceful Northern Ireland», ''Geografiska Annaler: Series B, Human Geography''. '''83''' (3): 121–130. doi:[https://doi.org/10.1111%2Fj.0435-3684.2001.00100.x 10.1111/j.0435-3684.2001.00100.x]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/491073 491073]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:145347509 145347509].</ref> men i samtaler til daglig brukes Derry likevel av de fleste protestantiske innbyggere i byen.<ref>Hawes-Bilger (2007): ''War zone language: linguistic aspects of the conflict in Northern Ireland'', Francke A. Verlag; ISBN 978-3-7720-8200-9; s. 100</ref> Lingvist Kevin McCafferty argumenterte for at «Det er strengt tatt ikke korrekt at katolikker i Nord-Irland kaller byen Derry, mens protestanter bruker formen Londonderry, selv om dette mønsteret har blitt mer vanlig lokalt siden midten av 1980-tallet, da bystyret endret navn. ved å droppe prefikset.» I McCaffertys undersøkelse av språkbruk i byen, «bruker bare svært få intervjuobjekter — alle protestanter — den offisielle formen».<ref name="McCafferty"> McCafferty, Kevin (2001): ''Ethnicity and Language Change: English in (London)Derry, Northern Ireland''. Amsterdam: John Benjamins Publishing. ISBN 978-1588110022; s. 6.</ref>

[[Fil:Free Derry Corner in 1969.jpg|thumb|upright=1.35|«Free Derry Corner» på hjørnet av Lecky Road og Fahan Street i Bogside. Slagordet ble først malt i januar 1969 av John Casey.]]
Bortsett fra navnet på det lokale byrådet, er byen vanligvis<ref name="Aspects"/> kjent som Londonderry i offisiell bruk i [[Storbritannia]]. I republikken Irland blir byen og grevskapet nesten alltid referert til som Derry, på kart, i media og i samtaler.<ref>[https://web.archive.org/web/20081118043852/http://www.irishrail.ie//images/maps/intercity_map.gif «Irish Rail network showing 'Derry'»], ''Iarnród Éireann''. Arkivert fra [http://www.irishrail.ie/images/maps/intercity_map.gif originalen] {{Wayback|url=http://www.irishrail.ie/images/maps/intercity_map.gif |date=20081118043852 }} den 18. november 2008.</ref> I april 2009 kunngjorde imidlertid den irske utenriksministeren, [[Micheál Martin]], at irske passinnehavere som ble født der kunne registrere enten Derry eller Londonderry som fødested.<ref>Carroll, Stephen (9. april 2009): [https://web.archive.org/web/20121013130638/http://www.irishtimes.com/newspaper/ireland/2009/0409/1224244287427.html «Derry-born can choose city's name on passport»], ''Irish Times''. Arkivert fra [https://www.irishtimes.com/newspaper/ireland/2009/0409/1224244287427.html originalen] den 13. oktober 2012.</ref> Mens offisielle veiskilt i republikken bruker navnet Derry, bærer de i Nord-Irland Londonderry (noen ganger forkortet til L'derry), selv om noen av disse har blitt vandalisert for å fjerne referansen til London.<ref>Davenport, Fionn; Beech, Charlotte; Downs, Tom; Hannigan, Des; Parnell, Fran; Wilson, Neil (2006): [https://archive.org/details/lonelyplanetirel00fion ''Ireland''] (7. utg.). London: Lonely Planet. ISBN 978-1-74059-968-9; [https://archive.org/details/lonelyplanetirel00fion/page/625 s. 625]. Sitat: Derry name republic.</ref>

Byen har også kallenavnet ''Maiden City'' («Jomfrubyen») på grunn av det faktum at dens bymurer aldri ble brutt til tross for at den ble beleiret ved tre adskilte anledninger på [[1600-tallet]], den mest bemerkelsesverdige var [[beleiringen av Derry]] i 1688–1689.<ref> [https://web.archive.org/web/20080420182750/http://www.discovernorthernireland.com/article.aspx?ArticleID=1588 The Walled City Experience]. ''Northern Ireland Tourist Board''. Arkivert fra [http://www.discovernorthernireland.com/article.aspx?ArticleID=1588 originalen] den 20. april 2008</ref> Den fikk også kallenavnet «Stroke City» av den lokale kringkasteren Gerry Anderson, på grunn av den politisk korrekte bruken av noen av dobbeltnavnene Derry/Londonderry<ref name="Aspects"/> (som selv har blitt brukt av [[BBC|BBC Television]]).<ref> [https://en.wikipedia.org/wiki/The_One_Show «The One Show»], ''BBC1'', 15. juli 2010</ref> Et senere tillegg til landskapet har vært oppføringen av flere store steinsøyler på hovedveier inn til byen som ønsker sjåfører, [[Eufemisme|eufemistisk]], velkommen til «den befestede byen».<ref> [https://www.visitderry.com/ «Welcome to the Walled City»], ''Visit Derry''</ref>

Derry er ellers et vanlig stedsnavn i Irland, med minst seks byer som bærer det navnet og minst ytterligere 79 steder. Ordet Derry utgjør ofte en del av stedsnavnet, for eksempel Derrybeg, Derryboy, Derrylea og Derrymore.

Londonderry i [[North Yorkshire]] fikk navn etter ble oppkalt etter [[marki]]n av Londonderry,<ref>Lloyd, Chris (10. juli 2015): [http://www.thenorthernecho.co.uk/history/13383194.It_s_a_long_way_to_Londonderry___/ «It's a long way to Londonderry...»], ''The Northern Echo''</ref> tilsvarende også med Londonderry Island utenfor [[Tierra del Fuego]] i [[Chile]].<ref>Elder, Ellen (9. januar 2017): [https://www.bangorhistoricalsocietyni.org/DATABASE/ARTICLES/articles/000026/002667.shtml Northern Ireland and Tierra del Fuego], ''Bangor Historical Society''</ref> I [[USA]] ligger tvillingbyer i [[New Hampshire]] kalt [[Derry (New Hampshire)|Derry]] og [[Londonderry (New Hampshire)|Londonderry]] ikke langt fra [[Londonderry (Vermont)|Londonderry]] i [[Vermont]], med flere navnebror i [[Derry (Pennsylvania)|Derry]] i [[Pennsylvania]], Londonderry i Ohio, og i [[Canada]] finnes [[Londonderry (Nova Scotia)|Londonderry]] i [[Nova Scotia]] og [[Londonderry (Edmonton)|Londonderry]] i [[Edmonton]] i provinsen [[Alberta]]. I [[Australia]] er også [[Londonderry (New South Wales)|Londonderry]] i [[New South Wales]].

== Bymurene ==
[[Fil:Cannon on Derry City Walls SMC 2007.jpg|thumb|right|En del av bymurene rundt Derry]]
[[Fil:Bishops Street Gate Derry SMC 2007.jpg|thumb|right|Byporten Bishops Street Gate]]
Derry er den eneste gjenværende fullstendig intakte befestede byen i Irland, og et av de fineste eksemplene på en befestet by i Europa.<ref>[https://web.archive.org/web/20080821103657/http://www.brilliantireland.com//products/inc_productdetails.cfm/product_key/46 «Stroll along the historic walls of Derry»], ''Brilliantireland.com''. Arkivert fra [http://www.brilliantireland.com/products/inc_productdetails.cfm/product_key/46 originalen] {{Wayback|url=http://www.brilliantireland.com/products/inc_productdetails.cfm/product_key/46 |date=20080821103657 }} den 21. august 2008.</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20100924101014/http://irelandwide.com/regional/ulster/county_derry/index.htm «County Derry, Northern Ireland – Londonderry»], ''Irelandwide.com''. Arkivert fra [http://www.irelandwide.com/regional/ulster/county_derry/index.htm originalen] den 24. september 2010</ref> Murene utgjør det største monumentet innen statlig omsorg i Nord-Irland, og som en del av den siste bymuren som ble bygget i Europa, gjenstår de som blant de mest komplette og spektakulære.<ref>[https://curiousireland.ie/the-derry-walls-derry-city-1613/ «The last walled city to be built in Europe»], ''Curious Ireland''</ref>

Murene ble bygget i 1613–1619 av sammenslutningen av selskaper i byen, kalt for The Honorable The Irish Society, som forsvar for nybyggere fra begynnelsen av 1600-tallet fra England og Skottland. Murene, som er omtrent 1,5 kilometer i omkrets og som varierer i høyde og bredde mellom 3,7 og 10,7 meter, er helt intakte og danner en gangvei rundt indre by. De gir en unik promenade for å se utformingen av den opprinnelige byen som fortsatt bevarer sin gateplan i [[Renessansearkitektur|renessansestil]]. De fire opprinnelige portene til den befestede byen er Bishop's Gate, Ferryquay Gate, Butcher Gate og Shipquay Gate. Ytterligere tre ytterligere porter ble lagt til senere, Magazine Gate, Castle Gate og New Gate, noe som utgjør syv porter totalt. Arkitekten var Peter Benson, en London-født byggherre, som ble belønnet med flere landbevilgninger.<ref>Loeber, Rolf (1981): ''Biographical Dictionary of Architects in Ireland 1600–1720'', London: John Murray, s. 20-21</ref>

Det er en av de få byene i Europa som aldri så sine festningsverkene brutt, og tålte flere beleiringer, blant dem den berømte beleiringen av Derry i 1689 som varte i 105 dager; derav byens tilnavn, «Jomfrubyen».<ref>[https://discovernorthernireland.com/things-to-do/17th-century-city-walls-p685431 17th Century City Walls], ''Discover Northern ireland''</ref>

== Historie ==
=== Tidlig historie ===
[[Fil:Derry, Ireland 1607.jpg|thumb|En av de eldste framstillingen av festningen Derry, som ble herjet og brent av de irske klanene O'Doherty og McDavitt i 1608.]]
Derry er et av de eldste kontinuerlig bebodde stedene i Irland.<ref name="Lacey"> Lacey, Brian (1999): ''Discover Derry''. City Guides. Dublin: The O'Brien Press Ltd. ISBN 978-0-86278-596-3.</ref> De eldste historiske referansene dateres til 600-tallet da et [[kloster]] ble grunnlagt der av [[Columba av Iona|Columba]], en berømt helgen fra det som nå er grevskapet [[Donegal (grevskap)|Donegal]], men i tusenvis av år før det hadde folk bodd i området.

Før sankt Columba forlot Irland for å spre kristendommen andre steder, grunnla han et kloster i Derry (som da ble kalt ''Doire Calgach''), på vestbredden av elven [[Foyle]]. Ifølge muntlig og dokumentert historie ble stedet gitt til Columba av en lokal høvding.<ref>[http://www.geographia.com/norThern-ireland/ukider01.htm History of Derry], ''Northern Ireland Tourist Board''</ref> Klosteret forble deretter i hendene på sammenslutninger av kirker som betraktet Columba som deres åndelige mentor og leder. Året [[546]] blir ofte referert til som datoen da den opprinnelige bosetningen ble grunnlagt. Imidlertid er det nå akseptert av historikere at dette var en feil dato tildelt av middelalderkrønikere.<ref name="Lacey"/> Det er akseptert at mellom 600-tallet og 1000-tallet var Derry først og fremst kjent som en klosterbosetning.<ref name="Lacey"/>

=== Engelsk kolonisering ===
[[Fil:St Columb's Cathedral.jpg|thumb|St Columb's Cathedral]]
Byen ble strategisk mer betydningsfull under de engelske [[Huset Tudor|Tudormonarkenes]] erobringen av Irland og stedet kom under hyppige angrep. Under O'Dohertys opprør i 1608 ble stedet angrepet av Cahir O'Doherty, en irsk høvding fra halvøya [[Inishowen]]. Han brente store deler av byen og drepte den engelske guvernøren George Paulet.<ref>[https://web.archive.org/web/20101026145907/http://www.irishtimes.com/focus/earls/theflight/flight3.html King ponders plantation], ''Irish Times''. Arkivert fra [http://www.irishtimes.com/focus/earls/theflight/flight3.html originalen] den 26. oktober 2010</ref> Soldaten og statsmannen Henry Docwra gjorde kraftige anstrengelser for å utvikle byen, og er blitt omtalt som «grunnleggeren av Derry» grunnet hans deltagelse i utviklingen av byen; men han ble anklaget for å ikke ha forhindret O'Doherty-angrepet, og seilte tilbake til England.<ref> Stephen, Leslie, red. (1888): [https://en.wikisource.org/wiki/Dictionary_of_National_Biography,_1885-1900/Docwra,_Henry «Docwra, Henry»], ''Dictionary of National Biography''. Bind 15. London: Smith, Elder & Co.; s. 140.</ref>

Ulike selskaper basert i London kom på begynnelsen av 1600-tallet som en del av [[bosetningen av Ulster]]. De fikk byen gjenoppbygget med høye bymurer for å forsvare seg mot irske opprørere som motsatte seg den engelske koloniseringen. Målet var å bosette Ulster med en befolkning som støttet kronen.<ref name="Curl"/> Den ble deretter omdøpt til «Londonderry».

Denne byen var den første [[Planlagt by|planlagte byen]] i Irland: den ble påbegynt i 1613, med murene ferdigstilt i 1619, til en pris av £10 757.<ref> [https://web.archive.org/web/20120224131028/http://www.derryswalls.com/hist-walls-constructed.html Walls Constructed], ''Derry's Walls''. Guildhall Press. 2005–2008. Arkivert fra [http://www.derryswalls.com/hist-walls-constructed.html originalen] den 24. februar 2012.</ref> Den sentrale diamanten i en inngjerdet by med fire porter ble antatt å være en god utforming for et forsvar av en by. Rutemønsteret som ble valgt ble senere mye kopiert i koloniene i [[Britisk Nord-Amerika|britiske Nord-Amerika]].<ref>[https://worldfacts.us/UK-Londonderry.htm «Londonderry»], ''World Facts Index''</ref> [[Charter]]et som opprinnelig definerte byen strakte seg formelt til tre irske mil (omtrent 6,1 km) fra sentrum.

Den moderne byen har bevart 1600-tallets utforming av fire hovedgater som stråler fra en sentral diamant til fire porter – Bishop's Gate, Ferryquay Gate, Shipquay Gate og Butcher's Gate. Byens eldste bevarte bygning ble også bygget på dette tidspunktet: [[Gotisk arkitektur|gotiske katedralen]] dedikert sankt Columba fra 1633. I våpenhuset til katedralen er en stein som registrerer ferdigstillelse med inskripsjonen: «If stones could speake, then London's prays should sound, Who built this church and cittie from the grounde.»<ref>[https://web.archive.org/web/20090104025334/http://www.stcolumbscathedral.org/history.htm «Brief History Of St Columb's Cathedral Londonderry»], ''Stcolumbscathedral.org''. Arkivert fra [http://www.stcolumbscathedral.org/history.htm originalen] den 4. januar 2009</ref>

=== Økonomisk utvikling ===
[[Fil:Du Pont Derry 2007 SMC.JPG|right|thumbnail|Du Pont-anlegget i Maydown]]
Økonomien i byen og distriktet var vesentlig basert på tekstilindustrien inntil relativt nylig. I mange år var kvinner vanligvis de eneste lønnstakerne som jobbet i skjortefabrikkene, mens mennene i sammenligning hadde høye nivåer av arbeidsledighet.<ref> [https://web.archive.org/web/20060528155727/http://www.recirca.com/backissues/c95/dwc.shtml «Women, art and architecture appear to have achieved a rare symbiosis in a new project in Derry»], Declan Sheehan CIRCA 95. 2001. Arkivert fra [http://www.recirca.com/backissues/c95/dwc.shtml originalen] den 28. mai 2006.</ref> Dette førte til betydelig utvandring av den mannlige befolkningen.<ref>[https://web.archive.org/web/20060823085030/http://www.bloodysundaytrust.org/eduhistory.htm «History of the Bogside»], ''Bloody Sunday Trust''. Arkivert fra [http://www.bloodysundaytrust.org/eduhistory.htm originalen] den 23. august 2006</ref>Historien om skjortefremstilling i byen dateres til 1831, og sies å ha blitt startet av William Scott og hans familie som først eksporterte skjorter til [[Glasgow]].<ref> [https://web.archive.org/web/20071225221059/http://www.geocities.com/historyofshirtmakinginderry/shirtmakinginderry.htm Derrys association with shirt making], ''GeoCities.com''. Arkivert fra [http://www.geocities.com/historyofshirtmakinginderry/shirtmakinginderry.htm originalen] den 25. desember 2007</ref> I løpet av 50 år var skjorteproduksjonen i byen den mest produktive i Storbritannia, med plagg som ble eksportert over hele verden. Det var så godt kjent at industrien fikk en omtale i ''[[Das Kapital]]'' av [[Karl Marx]], da han diskuterte fabrikksystemet:

<blockquote>
''Skjortefabrikken til Messrs. Tille i Londonderry, som sysselsetter 1000 ansatte i selve fabrikken, og 9000 mennesker spredt opp og ned i landet og arbeider i sine egne hus.''<ref>Marx, Karl; Charles H. Kerr (1867): [https://web.archive.org/web/20060821064500/http://www.econlib.org/library/YPDBooks/Marx/mrxCpAtoc.html ''Capital: A Critique of Political Economy'', Vol. I. The Process of Capitalist Production. Part IV, Chapter XV], Co. Chicago. Arkivert fra [http://www.econlib.org/library/YPDBooks/Marx/mrxCpAtoc.html originalen] den 21. august 2006. Sitatet oversatt fra engelsk for anledningen</ref>
</blockquote>

Industrien nådde sitt høydepunkt på 1920-tallet og sysselsatte rundt 18 000 mennesker.<ref name="Lacey"/> I moderne tid falt imidlertid tekstilindustrien hovedsakelig på grunn av lavere asiatiske lønninger.<ref>[https://web.archive.org/web/20080926054913/http://www.derryjournal.com/features/Thriving-industry-is-no-more.4184442.jp «Thriving industry is no more: Glory days of shirt factories recalled»], ''Derry Journal Online''. 13. juni 2008. Arkivert fra [http://www.derryjournal.com/features/Thriving-industry-is-no-more.4184442.jp originalen] den 26. september 2008</ref>

En langsiktig utenlandsk arbeidsgiver i området er [[Du Pont]], som har vært basert på Maydown siden 1958, dets første europeiske produksjonsanlegg.<ref>[https://web.archive.org/web/20060317060124/http://heritage.dupont.com/touchpoints/tp_1958/depth.shtml First European Plant –1958], ''Heritage.dupont.com''. Arkivert fra [http://heritage.dupont.com/touchpoints/tp_1958/depth.shtml originalen] den 17. mars 2006.</ref> Opprinnelig ble [[Neopren]] (et syntetisk gummimateriale) produsert på Maydown og deretter fulgt av [[Hypalon]] (også et syntetisk gummimateriale). Nylig var produksjonsenheter [[Elastan|Lycra]] og [[Kevlar]] aktive, men takket være en verdensomspennende etterspørsel etter Kevlar, som lages ved anlegget, foretok anlegget en oppgradering på 40 millioner pund for å utvide sin globale produksjon Kevlar.<ref>[https://www.rte.ie/news/business/2004/1116/56793-dupont/ «40 jobs from DuPont Derry expansion»], ''RTE''. 16. november 2004.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Wikivoyage}}
* [http://www.visitderry.com/ Derry turistinformasjon]
* [http://www.londonderrychamber.co.uk/ Londonderry Chamber of Commerce]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Londonderry]]

Londonderry - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2026 kl. 11:47
(Ingen forskjell)