Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T19:43:07Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 19:43
(Ingen forskjell)

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur

2024-10-13T18:40:20Z

Fjerner Portal:litteratur

Ny side

[[Fil:Lokasenna by Lorenz Frølich.jpg|thumb|En tolkning av den ubudne gjesten Loke som fornærmer gudene på det groveste (1895) av [[Lorenz Frølich]].]]
'''Loketretten''' ([[norrønt]] ''Lokasenna'') er et av diktene i ''[[Den eldre Edda]]'', og forteller om en krangel mellom [[Loke]] og [[æsene]] (de [[norrøn]]e gudene) hvor Loke skjeller ut gudene på det groveste. Diktet inspirerte blant annet [[August Strindberg]] til diktet ''Lokes smädelser''.

Diktet beskriver et drikkegilde hos [[Æge]] på havets bunn og hos Æge er det fred og her kunne ingen legge hånd på en annen. Æges [[gull]] og rikdom blir beskrevet så stor og veldig at den lyste opp hele ølhallen. Loke, som ikke var buden, dukker opp ved gildet og steller til bråk, dreper Æges tjener og kommer med usømmelige anklager og ærekrenkelser mot gudene i tur og orden. Diktet er oppbygd som en [[dialog]] hvor Loke har annen hver [[replikk]] med den gud eller gudinne som han henvender seg til. Mange av Lokes anklager handler om feighet, [[hor]], [[utroskap]] og andre fornærmelser. [[Odin]] anklages blant annet å gi seieren til den dårlige parten i et slag, [[Frigg (gudinne)|Frigg]] anklages for å ha gått til sengs med Odins brødre, og [[Frøya (gudinne)|Frøya]] for å ha hatt seksuelle forhold til samtlige, inkludert sin egen bror Frøy. Gudene forsøker å roe ned Loke og til sist truer [[Tor]] å slå Loke i hjel med [[Mjølner|hammeren]]. Loke tar da til flukten.

Mange av fortellingene om Loke i norrøn mytologi er muntre [[eventyr]], og den alvorlige tonen og gudenes vrangside som kommer fram i dette diktet kan tolkes som begynnelsen på slutten, et av tegnene på at [[Ragnarok]] nærmer seg. I henhold til språk, versemål og komposisjon er Loketretten et norrønt mesterverk.<ref>Steinsland: ''Norrøn religion : Myter, riter, samfunn''. Oslo 2005. Side 233</ref> Alderen på diktet er vanskeligere å bedømme, og det er spekulert på om det er skrevet opp mot [[Kristendom|kristen]] tid, blant annet fordi gudene omtales så spottende.

For [[filolog]]er og forskere har diktet stor interesse. Blant annet omtales [[Skade]]s «ve og vanger», et uttrykk som er tolket som at Skade hadde egne kultsteder.

Loke anklaget særlig Odin for å være seksuell usømmelig og å drive med [[seid]]. I det ytre ikke en alvorlig anklage, men seiding innebærer å drive rituelle sjelereiser i ekstatisk tilstand i kvinneskikkelse:
{|
| style="padding: 1pt 10pt;" |
:Du ség i avmakt
:på Samsøy, Odin,
:slo på vett som en volve;
:i trollkjerring-ham;
:over heimen fór du;
:det syns jeg er ussel atferd.
| style="padding: 1pt 10pt;" |
«En þik síða kóðo 
Sámseyio í 
ok draptu á vétt sem volor, 
vitka líki 
fórtu verþioþ yfir, 
ok hugða ek þat args aðal.» 
''Loketretten, vers 24''<ref>Steinsland: ''Norrøn religion : Myter, riter, samfunn''. Oslo 2005. Side 186</ref>
|
|}
Blant de beskrivelser som kommer fram her er blant «å sige i avmakt», en hentydning om rituell [[ekstase]]. «Å slå på vett» kan være en hentydning til å slå på [[tromme]], en hentydning til volvens [[rekvisitt]], antagelig tilsvarende den [[Samer|samiske]] [[noaidi]]ens bruk av tromme. I tillegg anklager Loke sin fosterbror Odin for å ha omskapt seg til kvinne i hva som antagelig er volvens seidseanse, i henhold til Gro Steinsland.<ref>Steinsland: Norrøn religion : ''Myter, riter, samfunn''. Oslo 2005. Side 187</ref> Odin har således overtrådt det norrøne samfunnets strenge kjønnsrolletenkning, og ordet «ussel» kunne ha vært umandighet da dekker det norrøne begrepet ''argr'' ([[adjektiv]] av ''argi''), noe som betegner den forbudte kvinnelige rollen i et [[Homofili|homoseksuelt]] forhold mellom menn. Det var det verste formen for [[nid]] eller [[skjellsord]] i [[norrøn tid]] ved at man knyttet større vanære til å være den kvinnelige part enn den aktive (mannlige) part i et homofilt forhold. I Lokes beskyldning er ''ergi'' knyttet til Odins seid og må bety «kvinne» i alminnelighet, men har likevel, som anklage, de nevnte [[assosiasjon]]er.<ref>Solli, Brit: ''Seid. Myter, sjamanisme og kjønn i vikingenes tid''. Pax Forlag, Oslo 2002, side 140.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://etext.old.no/Bugge/lokasenn.html Lokasenna, manuskriptets unormaliserte tekst etter Sophus Bugge]
* Wikisource har originalverk knyttet til [http://sv.wikisource.org/wiki/Loketrätan Loketretten], i Erik Brates svenske oversettelse fra 1913, finnes også på andre språk
* * [http://www.sacred-texts.com/neu/poe/poe10.htm Lokasenna], engelsk oversettelse og kommentar ved Henry A. Bellows

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Litterære kilder til norrøn mytologi]]
[[Kategori:Eddadiktningen]]

Loketretten - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur