Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-21T20:50:11Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 21. feb. 2026 kl. 20:50
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker)

2025-12-11T15:03:33Z

Lenkepuss (tidslenker)

Ny side

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}[[Fil:Stord1-aug2005.jpg|thumb| DS «Stord» fra 1913, opprinnelig bygd som brønnbåt, senere ombygd til stormdekker i 1931.]]
'''Lokalbåt''' er en båt i trafikk på kortere ruter. Lokalbåtene var bindeledd mellom [[kystruteskip]]enes anløpssteder og mindre havner langs kysten og inne i fjordene som ikke hadde anløp av kystruteskip. Trafikken med lokalbåter utviklet seg parallelt med utviklingen av kysttrafikken med [[dampbåt]]er fra midten av 1800-tallet.

Langs norskekysten ble dampskip og [[motorskip]] av mindre størrelse tatt i bruk i den siste halvdelen av 1800-tallet som passasjer- og godstransport langs de lokale ruter i bygdene, kalt «'''lokalbåter'''». De fleste lokalbåtene i Norge er oppdelte i flere typer etter dekksarrangementet som [[slettdekker]]e og [[halvdekker]]e samt [[stormdekker]]e i Nord-Norge.
[[Fil:Beffen in Bergen.jpg|miniatyr|[[MF «Beffen»]] er en lokalbåt som trafikkerer Vågen i Bergen.{{Byline|Marius Vassnes}}]]
Det lave fribordet på slettdekkeren gjorde ikke denne båttypen egnet for de meste værutsatte farvann, og et nytt dekksarrangement var nødvendig for rutefart på disse farvannene. Lasten måtte flyttes ned fra hoveddekket, og det ble vanlig for både slettdekkeren og halvdekkeren å ha et mindre forbygg, en bakk med avrundede sider på et dekk kalt «hvalrygg». Forbygget i full dekkshøyde over hoveddekket gav høyere fribord.

Et lettdekk kalt shelter, stormdekk eller promenadedekk ble reist til full dekkshøyde også akterut. Hoveddekket hadde blitt lukket av bakken forut og shelterdekket som sluttet i dekkshuset med skorsteinen og bruen. Dette dekksarrangementet har også vært omtalt som «partiell stormdekker» med bare en lukeåpning foran dekkshuset som gav navn til denne båttypen, «''brønnen''».

Brønnen ledet ned til det forreste lasterommet under hoveddekket, dette ledet til båttypens popularitet på Vestlandet fordi det var meget lettvint å ekspedere ved mindre kaier og til og fra småbåter. Fra lasterommet akterut var lasten ført inn og ut gjennom en sjakt kalt «trunk» opp til shelterdekket.

Men brønnen var en risikofaktor om en sjø skulle slå inn her, for maskinrommet midtskips lå mot det forreste lasterommet. I desember 1951 forulykket lokalbåten [[DS «Sandeid» (1892)|DS «Sandeid»]] i uvær på [[Boknafjorden]] nord for [[Stavanger]]. En stor sjø veltet inn i brønnen og tvang seg ned i skipet som fikk slagside. Lokalbåten sank med tap av åtte menneskeliv.

Behovet for denne typen brønnbåter ble mindre etter hvert som bryggene ble utbygget langs kysten, og det ikke lengre blir brukt lossingsbåter mellom lokalbåten og lastestedene. De største brønnbåtene inkluderte den bevarte [[DS «Stord»]] bygd i 1913 ble som et konsekvens ombygd til stormdekkere ved å få et lokk (luke) på brønnen.

== Typer etter dekksarrangement ==
* [[Slettdekker]]
* [[Halvdekker]]
* [[Stormdekker]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Båttyper]]

Lokalbåt - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker)