Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-08-30T13:53:47Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2026 kl. 13:53
(Ingen forskjell)

nb>HultinHH: Enkel korrektur og noen ekstra lenker. Sjekket mot engelsk versjon.

2026-08-07T21:20:02Z

Enkel korrektur og noen ekstra lenker. Sjekket mot engelsk versjon.

Ny side

{{Infoboks fly
|navn=Lockheed Orion
|bilde=Lockheed_Model_9_Orion_NACA_image_6993.jpg
|bildetekst=Lockheed L-9C Orion "Shellightning" i oktober 1932
|type=[[Passasjerfly]]
|produsentnavn=Lockheed Aircraft Company
|designetav=Richard A. von Hake
|første-flyvning=1931
|introdusert=mai 1931
|utfaset=1947
|status=Pensjonert
|hovedbrukere=Bowen Air Lines
|flerebrukere=[[Swissair]]
|produsert-mellomår=
|antall-produsert=35
|enhetspris=$25 000
|forrigemodell=Lockheed Altair
|nestemodell=}}

'''Lockheed Modell 9 Orion''' var et én-motors passasjerfly bygget i 1931 for kommersielle flyselskaper. Det var det første passasjerflyet med opptrekkbart understell og var raskere enn mange militærfly på den tiden. Det ble konstruert av Richard A. von Hake og var det siste [[monoplan]] i trematerialer som ble bygget av [[Lockheed Corporation|Lockheed]] Aircraft Company.

== Overlevende ==
Lockheed bygde til sammen 35 Orions til en pris på 25 000 dollar. Det er ikke kjent om noen overlevde etter 1940-tallet, bortsett fra det ene som eksisterer i dag. Denne enslig gjenværende Orion ble opprinnelig bygget som en [[eksperimentelt fly|eksperimentell]] Altair med metallskrog. Denne Altair (bygget i 1931) ble skadet under en [[buklanding|landing]] i [[Columbus (Ohio)|Columbus]] i [[Ohio]] i 1933. Flyet ble returnert til Lockheed hvor det ble bygget om i 1934 til en Orion 9C konfigurasjon av den opprinnelige konstruktøren, Richard A. von Hake, og andre som jobbet gratis under en treg periode da Lockheed-fabrikken gikk konkurs. Orion var det siste flyet som ble bygget med mange elementer fra tidligere Lockheed-kostruksjoner. Det brukte først og fremst alle elementene fra Altair, men inkluderte en spiss cockpit, lik Vegas, pluss NACA [[cowling]], først brukt i [[lockheed Air Express|Air Express]]. Lockheed brukte det samme grunnleggende skroget og vinger for alle disse tre design. Orion hadde lukket kabin med plass til seks passasjerer. Orion fikk typesertifikat 6. mai 1931.

Et argument som har vært reist siden flykropp, vinger og hale av Altair og Orion er identiske, og fordi flyet også ble gjenoppbygd av den opprinnelige konstruktøren på Lockheeds anlegg, at det kan betraktes som en faktisk Orion i stedet for en modifisert Altair. I alle fall ble det solgt til Shell Aviation Corp., malt gul-oransje og rødt og fikk navnet «Shellightning». Den ble brukt av Shells aviation manager, [[Jimmy Doolittle|James H. Doolittle]], på cross country-flyvninger. Doolittle har gjort hundrevis av turer i denne Lockheed-maskinen, og flyet har blitt vist på flystevner, ved åpninger eller jubileer av flyplasser.

I 1936 var «Shellightning» igjen involvert i en ulykke i [[St. Louis]] og ble lagret der. To år senere ble [[Paul Mantz]] rammet av «fartsbasillen» i tillegg til hans filmvirksomhet. Han kjøpte den skadede «Shellightning» og fikk det gjenoppbygd på Parker Air College i [[St. Louis]] i [[Missouri]], med en mer kraftfull Wright Cyclone-motor og noe effektivisering for å økte hastigheten. Det ble malt rødt med hvit trim, og Mantz konkurrerte om [[Bendixtroféet]] i 1938 og 1939 og kom på tredje plass begge gangene. I 1943 solgte han flyet, og det gikk gjennom en serie av eiere til Mantz kjøpte det tilbake i 1955. Han eide flyet inntil det ble solgt til TallMantz Aviation Inc. i 1962.

I 1964 ble flyet parkert på Orange County Airport, nå [[John Wayne lufthavn]], i blå-hvitt American Airways-trim. En gang på 1960-tallet ble det kjøpt av [[Swissair|Swiss Air]] og ombygd og fikk flydyktig status av Fokkers restauraterings-team og er utstilt på Det sveitsiske transportmuseum i [[Luzern]] i [[Sveits]] i fargen til den opprinnelige Swiss Air Orion.

== Spesifikasjoner (L-9D) ==
[[Fil:Lockheed_Orion_9C.JPG|miniatyr|Den eneste eksisterende Orion, Sveits Transportmuseum, [[Lucerne]].]]
{| class="wikitable"
|-
! Tekniske data<ref>Němeček Václav, 1990, Atlas letadel 8, NADAS, Praha, CZ, ISBN 80-7030-106-6</ref>
!
|-
| Mannskap
| 1
|-
| Lengde
| 8,43 m
|-
| Vingespenn
| 13,04 m
|-
| Høyde
| 2,95 m
|-
| Vingeareal
| 27,32 m²
|-
| Vekt (uten last)
| 1 551 kg
|-
| Vekt (maksimalt)
| 2 360 kg
|-
| Motor
| 1 × Pratt & Whitney Wasp S1D1 <br/>(1 × 404 kW)
|-
! Ytelser
!
|-
| Maksimal hastighet
| 354 km/t
|-
| Rekkevidde
| 1 250 km
|-
| Marsjhøyde
| 6 705 m
|-
| Passasjerer
| 6
|-
|}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
*[http://all-aero.com/index.php/contactus/6169-lockheed-l9-orion Lockheed L.9 Orion] {{Wayback|url=http://all-aero.com/index.php/contactus/6169-lockheed-l9-orion |date=20180930115740 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Enmotors propelldrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Passasjerfly]]
[[Kategori:Lockheed-luftfartøy]]

Lockheed Orion - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>HultinHH: Enkel korrektur og noen ekstra lenker. Sjekket mot engelsk versjon.