Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-08-30T13:51:59Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2026 kl. 13:51
(Ingen forskjell)

nb>M14: /* Flyets utvikling og historie */ lenke

2023-10-02T05:54:17Z

Flyets utvikling og historie: lenke

Ny side

{{Infoboks fly
|type=[[Passasjerfly]]
|bilde = EuroAtlantic Airways L101 CS-TEB.jpg
|produsentnavn=[[Lockheed Corporation]]
|produsert-mellomår=1970-1984
|forrigemodell=
|nestemodell=
|mannskap=3
|passasjerer=256-400
|lengde=54.17
|vingespenn=47.34
|høyde=16.87
|vingeareal=320
|vektutenlast=112,670
|vektmedlast=211,375
|motorer=3 × [[Rolls-Royce Limited|Rolls-Royce]] RB211-22B [[turbofan]] (187 kN)
|maksfart=973
|marsjfart=819
|rekkevidde=9,111
|marsjhøyde=12,800
|klatrefart=-
}}
'''Lockheed L-1011 TriStar''' er et tremotors [[passasjerfly]] som ble produsert av [[Lockheed Corporation]]. Flytypen var den tredje av de såkalte bredbuksfly, direkte oversatt fra det engelske uttrykket "wide-body", dvs. fly med to midtganger. [[Boeing 747]] (1969) var det første og [[McDonnell Douglas DC-10]] (1970) den andre. Flyet kom som et resultat av en anbudskonkurranse fra [[American Airlines]], hvor både Lockheed og [[Douglas Aircraft Company]] ble invitert til å komme med prosjektidéer. AA ville ha et fly som var mindre i størrelse og billigere i drift enn Boeing 747, men som tilbød bredbukflyets passasjerkomfort. American Airlines kjøpte imidlertid DC-10 i stedet. Det første flyselskapet som satte TriStar i rutetrafikk var Eastern Airlines.

== Flyets utvikling og historie ==
Prototypen hadde sin første flyvning 16. november 1970 og viste sitt potensial med lavt støynivå, samt god pålitelighet og effektivitet. Den mest synlige forskjellen mellom TriStar og DC-10 er halemotoren, DC-10 har motoren montert oppe i halen med et gjennomgående direkte luftinntak, mens TriStarens midtre motor er plassert bakerst i halen inne i flykroppen og får luft via et S-formet rør (lignende designet på [[Boeing 727]]). Til tross for flytypens lignende utviklingsplan som for konkurrenten DC-10, ble Lockheed tvunget til å utsette prosjektet over ett år på grunn av forsinkelser ved utviklingen av motoren fra [[Rolls-Royce Limited|Rolls-Royce]]. Denne forsinkelsen skulle vise seg å bli katastrofal for Lockheed, som aldri fikk den markedsandelen som var nødvendig for at prosjektet skulle gå med overskudd.

Rolls-Royce ble slått konkurs, og dermed stoppet utviklingen opp. Den britiske regjeringen godkjente ikke de store statlige subsidiene som skulle brukes for å starte opp virksomheten igjen før etter at den amerikanske regjeringen hadde garantert lånene som Lockheed hadde skaffet i den omfattende motorkontrakten med selskapet. Etter at denne løsningen kom, ble flymotordivisjonen av RR nasjonalisert, produksjonen kom i gang og det første flyet ble levert til [[Eastern Airlines]] den 26. april 1972.

Lockheed L-1011 ble bygget i Lockheeds fabrikker i [[Palmdale]] i California. Flyet var konstruert for maksimalt 400 passasjerer og hadde en bedre sikkerhetsstatistikk enn dets argeste konkurrent, DC-10. [[Trans World Airlines]] (TWA) markedsførte TriStar som et av verdens tryggeste passasjerfly i selskapets markedslitteratur i 1980-årene da sikkerhetsstatistikken og problemene til DC-10 var på sitt verste. Til tross for dette ble TriStar slått i salg med nesten to til én, mer eller mindre på grunn av den forsinkede introduksjonen.

Flere flyselskaper tok likevel i bruk TriStar, og en av de største operatørene, [[Delta Air Lines]], pensjonerte flåten i 2001 og erstattet dem med [[Boeing 767|Boeing 767-400ER]]. Trans World Airlines flåte avsluttet tjenesten i 1997. [[Cathay Pacific]] ble etter hvert den største ikke-amerikanske operatøren ved å kjøpe flere av Eastern Airlines fly da selskapet gikk konkurs og hadde så mange som 21 fly i drift. Cathay Pacific pensjonerte L-1011-flåten i oktober 1996 og erstattet disse med [[Airbus A330|Airbus A330-300]].

En variant med større rekkevidde, markedsført med typebenevnelsen '''L-1011-500''' ble utviklet på slutten av 1970-årene og hadde et flyskrog forkortet med 4,3 meter. Ved å beholde originalens drivstoffkapasitet gav den lavere vekten pga. det kortere skroget bedre rekkevidde. Lockheed produserte totalt 250 stykk L-1011 TriStar av alle versjoner og produksjonen ble avsluttet i 1984. Lockheed var i utgangspunktet nødt til å selge over 500 fly for å gå i balanse, men flyselskapene valgte i stor grad DC-10 til fordel for TriStar. Samtidig satte de flyprodusentene opp mot hverandre for å presse prisene til begge flytypene ned. Som et endelig resultat av dette bestemte Lockheed seg for å legge ned den sivile flyproduksjonen sin, og TriStar ble Lockheeds siste sivile passasjerfly.

I 1976 bestakk Lockheed den japanske statsministeren [[Tanaka Kakuei]] i et forsøk på få den japanske regjeringen til å subsidiere [[All Nippon Airways]] innkjøp av flytypen L-1011, med det resultat at det ble en [[politisk skandale]] og statsministeren ble arrestert. I Japan er navnet Lockheed mer eller mindre forbundet med denne skandalen, som senere fikk navnet [[Lockheedskandalen]].

== Operatører ==
[[Fil:Lockheed L1011-500 ATA N163AT.jpg|thumb|250px|Et [[American Trans Air]] Lockheed L-1011-500 ved flyplassen [[Frankfurt am Main]] i juli 2005.]]
<small>* Både tidligere og nåværende</small>
{|
|valign=”top”|
* [[Aer Lingus]]
* [[Air Atlanta Icelandic]]
* [[Air Canada]]
* [[Sri Lankan Airlines|Air Lanka]]
* [[All Nippon Airways]]
* [[American Trans Air]]
* [[Arrow Air]]
* [[British Airways]]
* [[BWIA]]
* [[Cathay Pacific]]
|width="90"| 
|valign="top"|
* [[Court Line]]
* [[Delta Air Lines]]
* [[Eastern Airlines]]
* [[Fine Air]]
* [[Gulf Air]]
* [[Hawaiian Airlines]]
* [[Iberia Airlines]]
* [[LTU International]]
* [[National Airlines]]
* [[Orient Thai]]
|width="90"| 
|valign="top"|
* [[Pan Am]]
* [[Peach Air]]
* [[Pacific Southwest Airlines|PSA]]
* [[Transportes Aereos Portugueses|TAP Air Portugal]]
* [[TWA|Trans World Airlines]]
* [[United Airlines]]
* [[Royal Jordanian]]
* [[Saudi Arabian Airlines]]
|}

== Militær tjeneste ==
[[Fil:Lockheed.tristar.flying.arp.jpg|thumb|250px|Et L-1011 TriStar i [[tankfly]]tjeneste hos [[Royal Air Force|RAF]].]]
L-1011 TriStar har også blitt brukt som militært [[tankfly]] og transportfly. Det britiske [[Royal Air Force]] har ni fly av fire varianter i tjeneste. Flyene har tidligere tjenestegjort som passasjerfly hos [[British Airways]], [[Pan Am]] og er av typebenevnelsen L-1011-500. To av flyene har fått den nye typebenevnelsen '''TriStar K.Mk.1''' og er en ren tankflyutgave. Fire andre fly er KC1 og kan enten tjenestegjøre som tankfly eller transportfly. De to flyene av benevnelsen '''Tristar C.Mk 2''' og en '''Tristar C. Mk 2A''' er rene transportfly. C2A skiller seg ut fra C2 ved å ha militær flyelektronikk og radio. Alle disse flyene ble kjøpt inn i etterkant av [[Falklandskrigen]] for å skaffe RAF lengre rekkevidde både ved strategisk transport og [[drivstoffpåfylling i luften]]. Samtlige fly er stasjonert ved ''No. 216 Squadron'' med base i [[Brize Norton]] i Oxfordshire.

Selve flytypen har vært i tjeneste i flere konflikter. To tankfly ble deployert til King Khalid internasjonale flyplass, nær [[Riyadh]] i Saudi-Arabia under [[Gulfkrigen]] i 1991, mens resten av flåten inntok rollen som transportfly mellom [[Persiabukten]] og [[Storbritannia]]. Under [[Kosovokrigen]] i 1999 ble fire tankfly deployert til [[Ancona]] i Italia. TriStar ble også satt inn sammen med [[Vickers VC10]] i koalisjonen i [[Afghanistan]], hvor de fylte drivstoff på amerikanske marinefly og senere under invasjonen av Irak i 2003, hvor fire tankfly ble deployert.

RAFs TriStar er forventet å bli utfaset ved slutten av dette tiåret <small>(hvilket?)</small> og blir sannsynligvis erstattet av [[Airbus A330|Airbus A330 MRTT]] etter at evalueringen av nye tankfly er over.

== Annet ==
* Lockheeds interne modelnummer for L-1011 var L-093.
* [[NASA]] gjorde sent på 1990-tallet flere aerodynamiske tester på en modifisert L-1011.
* I TV-serien [[Lost]] inneholder filmsekvensen med det ødelagte flyet deler av en TriStar, som skal etterligne et flyvrak.
* L-1011 var det første bredbuksflyet som ble sertifisert for ILS (Instrument Landing System) CAT III C, (Kategori 3 C) dvs. at TriStar kunne lande i værforhold med null sikt.

== Se også ==
* [[Lockheedskandalen]]
* [[McDonnell Douglas DC-10]]
* [[Lufttanking]]

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20051218070208/http://trijets.net/tristar/ Lockheed L-1011 TriStar Information Center] – Generell informasjon
* [http://www.airliners.net/info/stats.main?id=271 Airliners.net] – Informasjon om flytypen
* [http://www.airliners.net/search/photo.search?aircraft_genericsearch=Lockheed%20L-1011%20TriStar&distinct_entry=true Airliners.net] – Bilder av flytypen
* [http://www.aviationexplorer.com/l-1011_facts.htm Aviationexplorer.com] – Historie og fakta
* [http://www.airsafe.com/events/models/lockheed.htm Airsafe.com] – Fatale hendelser med L-1011
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Passasjerfly|Lockheed L-1011 TriStar]]
[[Kategori:Tremotors jetdrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Lockheed-luftfartøy|L-1011]]
[[Kategori:Tankfly]]
[[Kategori:Bredbuksfly]]

Lockheed L-1011 - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>M14: /* Flyets utvikling og historie */ lenke